Her følger et nytt glimrende gjesteinnlegg av Eivind Nag.

Styring av Elektroner

Elektroner er det nok av. Elektroner kan ikke brukes opp, universet flyter over av elektroner. Elektroner er klimanøytrale. Elektroner er ikke giftige eller radioaktive. Viktigst av alt: Vi mennesker kan bruke vårt intellekt til å styre elektroner for å forme verden rundt oss. Evnen til å styre elektroner slik vi vil for å gjøre livene våres mer produktive, underholdende, interessante og behagelige er unikt for oss mennesker. Kontrollerte elektroner, eller strøm om du vil, er en av de mest fantastiske oppfinnelser vi mennesker har gjort, uten strøm hadde vi ikke hatt lys, varme, antageligvis ville det vært umulig å fått olje opp fra dypet, du ville ikke kunne bruke datamaskinen foran deg nå. Og jo mer strøm vi har fått tilgang til jo bedre har livene våres blitt, vi har med letthet kunne migrere til plasser på planeten det så å si er umulig for oss å oppholde oss uten å ha tilgang på strøm, f.eks de nordlige områdene vi bor i her i Norge. Land som ikke har tilgang på styrte elektroner er i utgangspunktet definert som “helt i bakevjen” og land som har begrenset tilgang på menneskestyrte elektroner tilbyr, uten unntak, elendig levestandard til sine innbyggere.

Tilgjengeligheten på antall elektroner styrer prisen på disse, og i følge prisen på styrte elektroner er dette en mangelvare i Norge. Hvordan kan dette ha skjedd og hva betyr dette? Hvordan kan vi ordne dette?

Når et firma produserer og selger et produkt vil de veldig gjerne selge så mye som mulig til best mulig pris. Bedrifter som er flinke og produserer effektivt og rasjonelt kommer til å generere overskudd som et resultat av dette. Alle suksessrike bedrifter du noensinne har hørt om gjør følgende med overskuddet: bruker dette overskuddet til å investere i økt kapasitet! Bare det faktum at de greier å selge alt de greier å produsere til en pris som gir overskudd betyr at kundene har et sug etter det de produserer. Når det gjelder strøm er dette suget enormt. Forbrukere kommer til å kutte mat, underholdning og fritid for å ha tilgang på strøm. Med andre ord er dette et så viktig produkt for forbrukere at markedet er tilnærmet umettelig. Som et eksempel på dette kan en tenke på f.eks Coca Cola. De begynnte opplagt som et bittelite bryggeri som solgte varene sine lokalt. Suksess på lokalplanet finansierte større og større fabrikker flere og flere plasser. Suget etter Coca Cola (eller superbillige kalorier) er helt klart umettelig og Coca Cola gjør alt de kan for å slukke denne “tørsten”. Det har garantert vært konkurrenter til Coca Cola tidligere som prøvde å være “grådige”, som tok ut store overskudd til eierne men disse må ha gått konkurs eller ha blitt oppkjøpt fordi Coca Cola investerte alt overskudd rett inn i kapasitetsutvidelse i stedet for å fornedre seg til enkle primalske lyster. Resultatet ser vi i dag der du hva tid som helst på døgnet har tilgang til hyperkonsentrerte flytende kalorier til en helt absurd lav pris levert av Coca Cola.

Stikkordet her er at overskudd kontinuerlig har blitt pløyd inn i kapasitetsutvidelse, en beslutning som har vist seg å være høyst gunstig både for oss som forbrukere og for eierne av Coca Cola.

Har det samme skjedd i kraftmarkedet i Norge? Helt klart ikke.

I Norge er all kraft produksjon styrt og regulert av staten og så og si all kraftproduksjon er eid av stat og kommune. Har det på noe tidspunkt vært mangel på overskudd i kraftselskapene? Nei.
Med andre ord så har overskuddene i kraftselskapene ikke gått til økt kapasitet men til noe annet. Her har noen ikke fulgt med i timen på mange tiår, hvem kan det være?

Det er opplagt hva som har skjedd her: Overtallet har krevd alle mulige goder og har stemt konsekvent på politikere som har vært villige til å gi dem dette. Jeg har fulgt med på politiske debatter i ganske mange år og det er aldri et tema hvor pengene kommer fra, INGEN velgere bryr seg om hvor pengene kommer fra. Vel kjære leser, du vet nå hvor en del av pengene har kommet fra: De siste 40 årene har det ikke blitt investert overhodet i økt kapasitet for kraftproduksjon, de grådige og kortsiktige eierne (velgerne) av kraftverkene har tatt ut nesten 100% av overskuddet hvert år og brukt pengene på forbruk istedenfor å bygge ut kapasitet. Ikke ulikt de døde eller oppkjøpte konkurrentene til Coca Cola.

Siden hele konseptet med å styre elektroner er en intelektuell prøvelse kan en være rimelig sikker på at hvis en har underskudd av styrte elektroner så betyr det direkte at en har underskudd på intellekt også, i dette tilfelle kollektivt intellekt. Grådigheten og kortsiktigheten til velgerne har resultert i en situasjon med akutt mangel på elektroner – Var det ikke nettopp dette som var rasjonalet for at private aldri måtte få de “fettete” fingrene sine på eiersiden til kraftselskaper? At det garantert måtte oppstå mangler eller skyhøye priser?

Som om ikke det er ille å måtte svelge nederlaget av å kollektivt ha feilet monumentalt ignorer det norske folk dette glatt og gjør noe helt uhørt grådig, grafsete og narsissistisk for å toppe det hele: For å dekke over vår egen idiotiske politikk gjennom tiår overbyr vi fattige mennesker i europa på kraftmarkedet (ja, nå er det plutselig veldig hendig at det er et åpent marked å vende seg til) slik at vi kan grafse til oss deres strøm i vinter. Ja, det er faktisk ikke uendelig med elektroner der ute, når vi forbruker mer enn vi produserer betyr det eksplisitt at noen andre forbruker mindre enn produserer. Enkelt. Og hvem er det som forbruker mindre? De som ikke har råd til å by over oss = fattige mennesker.

La oss bare håpe at strømmen vi kjøper fra utlandet er laget av private aktører som kommer til å pløye profitten fra oss inn i kapasitetsutvidelse og at de ikke tar ut hele overskuddet for å lage kulturbyår 2011 eller for å fly første klasse til neste miljøkonferanse. Da får vi kanskje strøm levert neste vinter også.

Jeg vil avslutte med 1 minutts stillhet for alle de polakker sosialistene her i norge kommer til å ta livet av denne kalde vinteren. Å bli overbydd på strømmarkedet av Europas “rikeste” land er ikke noe å tulle med. Det er de som må betale den ultimate prisen denne gang for kollektivistene i Norges grådighets kultur og tilhørende prioriteringer de siste førti årene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende