I dag vil jeg slippe til et gjesteinnlegg, skrevet av Eivind Nag. De som har fulgt bloggen min vet at han har bidratt her tidligere, blant annet med høyst lesverdige reisebrev fra Singapore. I denne artikkelen fremsetter han et enkelt og tilsynelatende uskyldig og originalt politisk forslag som i realiteten nærmest ville bety døden for velferdsstaten og maktkåte politikere.

 

Ordet krav

Jeg vil snakke om ordet ‘krav’. Vi blir til stadighet minnet på hva vi har ‘krav’ på i media. Når noe er galt, f.eks at en ikke får barnehageplass, står ofte de politikerne som har det direkte ansvaret for dette og sier at det er beklagelig at dette har skjedd men at du fremdeles har ‘krav’ på å få det. Det betyr ikke at du faktisk får plass, bare at du vet med deg selv at du fremdeles har ‘krav’ på barnehageplass. Det samme gjelder når du har ‘krav’ på en MR-undersøkelse innen 2 måneder, men det tar 6 måneder. Eller du har ‘krav’ på å bli vasket en gang hver tredje dag på sykehjemmet mens det bare skjer en gang hver 14. dag.

I alle andre sammenhenger i samfunnet betyr et krav at du med loven i hånd kan kreve å få det du har krav på – du kan m.a.o ta i bruk, gjennom rettsystemet, vold for å få innfridd ditt krav. F.eks kan du prøve å nekte å betale strømregningen, du får da et krav mot deg. Betaler du ikke vil strømleverandøren gå gjennom retten for å få innfridd kravet sitt mot deg. Er det slik at du skylder en god slump med penger og retten finner at strømleverandøren sitt krav ikke er urimelig vil retten da tvinge pengene fra deg: Har du ikke pengene blir dine eiendeler solgt for å innfri kravet. Det samme gjelder skatt. Du får et skattekrav, og hvis du ikke betaler blir deler av lønnen din beslaglagt. Har du ikke lønn selger de huset eller hvilken som helst annen eiendel du måtte ha. Jeg tror vi alle forstår at det er slik ‘krav’ må virke i et fungerende samfunn. Hvis ikke trenger jo ingen å gjøre opp for seg, og ordet ‘krav’ blir avkledd til å bety ingenting. Dette er den rette bruken av ordet krav, og ligningsmyndighetene bruker ordet helt rett, det er ingen grunn til å misforstå.

Men ordet ‘krav’ og ‘rettighet’ i det offentlige har en helt annen betydning enn når vi snakker om private kontrakter eller skatt. Samtidig er det få som slenger rundt seg disse ordene mer leflete enn politikere, og med god grunn, de har nemlig ingen betydning når vi snakker om de tjenester og produkter staten har ‘krav’ på å levere. Får du ikke barnehageplassen du har ‘krav’ på er det ingen du kan gå til sak mot for å få den heller, du får bare pent vente på tur. Det samme gjelder i helsevesenet, det er en skog med lover og foreskrifter som eksplisitt sier hva du har ‘krav’ og ‘rettigheter’ til. Men det finnes ikke noe verktøy i hele kassen som faktisk kan få kravene infridd hvis du ikke får dem. I dagens system hjelper det alltid å “kjenne noen,” men gjør du ikke det og svaret er nei så står du avkledd på bar bakke. Med andre ord er ordet krav helt feil brukt i så å si all offentlig debatt. Dette gir en falsk trygghet til befolkningen fordi vi til stadighet blir minnet på alt vi har ‘rett til’ og ‘krav på’ selv om det bare er tomme fraser.

Jeg vil foreslå en ganske enkel endring i lovverket som hadde skremt makken ut av treverket: Hvis myndighetene har definert at du som innbygger har ‘krav’ eller ‘rett’ på en vare eller tjeneste som ikke blir levert skal det være mulig å kjøpe denne tjenesten selv og få 100% fratrekk på skatten for dette. Du har jo rett og krav på det, det står jo svart på hvitt i loven, myndighetene skulle jo betalt dette for deg men så må du gjøre det selv.

Myndighetene hadde jo ikke tapt penger på dette, det er jo allerede lovfestet at du har rett og krav på å få det, da er det jo revnende likegyldig om de 10 000,- for å varme opp vannet i bassenget går innom kontoen til skatteetaten eller om de går rett til energiselskapet direkte fra foreldrene. Pengene har blitt brukt akkurat slik politikerne har besluttet og slik som de lovet at de skulle bli brukt.

Dette ville bety f.eks at hvis det er lovfestet at alle har ‘krav’ på svømmeopplæring men kommunen ikke setter av penger til å ha vann i skolens svømmebasseng kan foreldrene selv få vann i bassenget, få kvittering på kosten for dette, dele kostnaden på antall foreldre og trekke hele denne summen av på skatten. Dette burde være plankekjøring.

Nå er det jo selvfølgelig helt urealistisk at gudene blant oss vil la noen få lov til å påvirke livene sine så direkte uten at de har greid å presse de fettete fingrene sine imellom, så ikke regn med at du ville få brukt denne retten noen gang. Imidlertidig ville bruken av ordet ‘krav’ og ‘rett til/på’ forsvinne i norsk politisk debatt og de egentlige, realistiske ordene ville kommet på banen: “alle skal ha lik mulighet til barnehageplass”, “myndighetene skal legge til rette for at flest mulig skal få utdannelse”, “du skal ha en sjanse til god kreftbehandling” eller “med litt flaks kan du få komme inn på psykriatisk avdeling”. Det norske folk hadde faktisk blitt konfrontrert med at alt myndighetene kan tilby nærmest er som et lotteri å tenke på både hva kvalitet og kvantitet av tjenestene angår.

Som et minimum hadde staten vært nødt til å definere seg vekk fra problemet på en slik måte at det ble klart for en hel verden at de ikke greier å levere det de lover. De hadde typisk endret f.eks rettigheten til å bli vasket på sykehjemmet fra hver tredje dag til hver fjortende slik at de ikke bryter sine egne lover samtidig som at ingen kan bruke sine egne penger på seg selv. Men det hadde iallfall vært en ærlighet i det, en mulighet for at folk kan se svart på hvitt hvilke standarder det offentlige lever etter.

Troen om at du har absolutt rett eller krav på noe luller folk inn i søvn hver kveld mens de egentlig burde være svært opptatt av å sjekke hvordan politikerne styrer fremtiden deres, om muligheten til kreftbehandling bare er en mulighet eller en realitet slik som økonomien i helseforetagene styres.

Tror du at pensjonen du har ‘krav’ på kommer til å bli utbetalt med den kjøpekraft som du ser for deg, som du har blitt ‘lovet’?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende