I går så jeg et interessant program på NRK2 om Nellik-revolusjonen i Portugal i 1974. Det var venstreorienterte offiserer i den portugisiske hæren som gikk sammen om å fjerne den sentrum-høyreorienterte fascisten og hans regime, og det gjorde de på en imponerende rolig og ordentlig måte.

Til tross for at en av lederne i kuppregimet ønsket å bruke anledningen til å lage “ekte demokrati” (dvs. et kommunistisk fascist-regime) var andre likevel såpass oppegående at de stoppet dette og innførte halv-demokrati (flertallsstyre) i stedet. Selv om flertallsstyre ikke er like bra som folkestyre (laissez-faire) får i det minste flertallet lov til å leve i et fritt samfunn, og det er bedre enn ingenting.

Likevel, det som imponerte meg aller mest var da den ene av lederne av revolusjonen ble spurt hvorfor de ikke straffet diktatoren og hans menn, men i stedet kun landsforviste dem.

Han svarte da: hva mener dere? Diktatoren ble da straffet! Landsforvisningen er en av de strengeste straffene man kan gi et menneske. Tenk hvordan det oppleves for et menneske å aldri noensinne kunne sette sine bein i det landet de er født og oppvokst, der hvor de har deres familie, venner og minner. Det er vanskelig å forestille seg en strengere straff.

Da jeg hørte dette steg respekten min ganske mange hakk for denne stillferdige revolusjonslederen. Han utviste her en empatisk innsikt som er usedvanlig sjelden blant venstreorienterte.

En av de aller vanligste reaksjonene jeg møter fra venstreorienterte når jeg klager over at jeg ikke får bestemme over mitt eget liv er at “du kan jo bare flytte. Ingen tvinger deg til å bo her.” En gjennomsnittlig norsk sosialdemokrat/sosialist synes altså det overhodet ikke er noe galt med å kun gi meg tre alternativer: 1) fengsel, 2) landsforvisning eller 3) å adlyde.

Det hjelper heller ikke å forsøke å påpeke at disse tre alternativene er svært urimelige og krenkende. De skjønner simpelthen ikke hva en snakker om fordi de totalt mangler empati.

Gid alle sosialister og sosialdemokrater i Norge hadde hatt samme empatiske evnen som denne gamle Nellik-revolusjonisten i Portugal. Da tror jeg faktisk at folk hadde skjønt at landsforvisning ikke er et akseptabelt alternativ. Kanskje de til og med hadde skjønt at det ikke er akseptabelt at alle skal med, ingen slipper unna?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende