Jeg har nå lest venstresidens yndlingsbok for tiden, nemlig “The Spirit Level” som tar for seg materiell ulikhet i samfunnet og hvordan det er assosiert med en rekke problemer slik som helseproblemer, manglende tillit, kriminalitet og lykke. Det som slo meg når jeg leste boken var det som ikke ble sagt. Dette var så påfallende at enten må forfatterne være meget uvitende eller så må de være intellektuelt uredelige. De to temaene som aldri blir diskutert i boken er: økonomisk frihet og intelligens.

Ja, du hørte riktig: de to desidert viktigste sosiale faktorene som noensinne er blitt identifisert av samfunnsvitenskapen er ikke omtalt! Jeg hadde ventet at boken i det minste skulle komme med en eller annen analyse og (bort)-forklare hvorfor de er så viktige, men de er altså ikke nevnt. Det i seg selv gjør at jeg har store problemer med å ta denne boken seriøst. Men før jeg omtaler disse to temaene skal jeg nevne et par andre småplukk som jeg irriterte meg over i boken.

Boken ser ut til å velge seg ut data på en svært opportun måte. For eksempel brukes Singapore i statistikken over inntektsulikhet blant de mest utviklete landene i verden, men når man skal diskutere helse er Singapore plutselig fjernet fra statistikken (Singapore scorer helt i toppen blant utviklete land). Singapore dukker plutselig opp igjen i statistikken når man omtaler tillit i samfunnet, hvor Singapore scorer lavt og passer inn i bokens generelle tese.

Videre fremheves ofte Japan som et land med stor grad av materiell likhet, og boken bruker Japan som eksempel på et land med liten grad av mental sykdom i samfunnet. USA på sin side fremheves som et land med stor ulikhet, stor grad av mental sykdom og stor pillebruk. Pussig nok nevnes det ikke med et ord at USA scorer dramatisk mye høyere på lykke-indeksen enn Japan og at selvmordsraten i Japan er blant verdens høyeste. Det nevnes heller ikke at USA topper listene av pillebruk, uansett om det gjelder kosttilskudd, hjertemedisiner eller lykkepiller. Pillebruk i et samfunn kan i vesentlig grad forklares med velstandsnivå. De landene som er rike har også råd til å bruke mye piller. Hvorfor bruke piller som proxy for lykke når man faktisk bare kan spørre folk direkte om de er lykkelige slik lykkeindeksen gjør?

Boken prøver seg også med en skikkelig frekkas. Den hevder at sosialt like land er mer gavmilde enn ulike land i vesten, og bruker statlig bistand som mål på slik “gavmildhet.” USA havner her på bunn og de skandinaviske landene havner helt på topp. Merkelig at det ikke nevnes med et ord at på privat veldedighet scorer USA svært høyt. Det er lett å være gavmild med andres penger. Derfor er det et hån mot alt som heter intellektuell redelighet å bruke statlig uhjelp som mål på gavmildhet, især i land hvor regningen går til helt andre enn det “gavmilde” flertallet.

Økonomisk frihet
Men alt dette er bare småplukk sammenlignet med å utelate et så viktig tema som økonomisk frihet. Faktum er nemlig at økonomisk frihet er korrelert med mindre sosiale forskjeller, ikke større. Hvorfor nevner ikke boken med et ord at økonomisk frihet er sterkt korrelert med økt toleranse, økt lykke, lavere arbeidsledighet, større humankapital, større gavmildhet, større deltakelse i kreative yrker, økt fredelighet og mindre sosiale spenninger, økt menneskelig og økonomisk utvikling? En skulle tro at dette faktisk er litt interessant, om ikke annet bare for å ha nevnt det i forbifarten, liksom, men nei. Det var visst ikke det.

Å skrive en hel bok om sosial ulikhet uten å nevne den største sosiale utjevnerne i historien nemlig kapitalismen er simpelthen utilgivelig. Vi kan bare spekulere i hva som er motivasjonen til forfatterne til ikke å nevne økonomisk frihet.

Intelligens
Et annet tema forfatterne skygger unna er intelligens, hvilket er helt utrolig i en bok som omhandler sosiale ulikheter. Etter kontroversen rundt “The Bell Curve” på 90-tallet er det simpelthen en umulighet for akademikere innen dette feltet ikke å ha fått med seg hvor stor rolle intelligens spiller i slike sosiale variabler som sosial ulikhet, kriminalitet, arbeidsledighet, barn utenfor ekteskap, skilsmisserate, helse og levealder. De som har fått med seg Harald Eias Hjernevask har fått en liten smakebit på dette.

Egentlig er sammenhengen fryktelig enkel: variasjoner i intelligens er i vesentlig grad medfødt/biologisk, ikke sosialt betinget. Og videre: smarte mennesker gjør det statistisk sett bedre på skolen! Tenk det! De får bedre karakterer, de er mer attraktive på arbeidsmarkedet, de får bedre betalte jobber, de er flinkere til å skaffe seg venner og være sosiale, de evner å tenke mer langsiktig, lever sunnere, lever lengre, de er mindre kriminelle og voldelige, de får færre barn utenfor ekteskap og deres ekteskap er mer stabile. På tilsvarende vis finner man de mindre intelligente i motsatt ende av skalaen. Kapitalismen er ekstremt sosialt utjevnende, men den kan ikke klare å utjevne alle medfødte forskjeller.

Folk er altså født forskjellige og det fører til at folk …. BLIR forskjellige. Wow! Tenk det. Materielle forskjeller i samfunnet kan i vesentlig grad forklares med at folk faktisk ER forskjellige. En skulle tro at dette var litt viktig å nevne i forbifarten i en bok som tar opp temaet sosial ulikhet, men nei.

Igjen kan vi bare spekulere på hva grunnen er til at forfatterne skygger unna dette temaet, og jeg skal faktisk tillate meg å spekulere: hovedtesen til forfatterne er at sosiale forskjeller er et onde. Men hvis sosiale forskjeller naturlig oppstår fordi folk er født forskjellige kan man ut fra dette kun trekke en eneste konklusjon: avvikere er et onde.

Med andre ord, den eneste konklusjonen venstresiden i møtet med biologiske realiteter kan trekke er at nazismen er det eneste riktige. Ikke rart at forfatterne er litt sensitive med å nevne de store forskjellene i IQ mellom folk. De vil heller bare la være å nevne dette og i stedet promotere nazistisk politikk i det stille for å utjevne de sosiale avvikerne med jorden på en mild og human måte (sammenlignet med konsentrasjonsleirer), slik som for eksempel enhetsskolen.

Et alternativ til nazisme
Som liberalist vil jeg selvfølgelig nevne at det finnes et meget godt alternativ til å nazistisk utjevne avvikerne med jorden, og det er simpelthen det frie, fredelige samfunnet. Dette samfunnet er naturlig sterkt sosialt utjevnende opp til et visst punkt. Alle empiriske data viser at et fredelig samfunn der hvor hver og en får lov til å bestemme over sitt eget liv og sin egen eiendom også er det samfunnet som best takler at folk er forskjellige.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende