Arbeiderpartiets Raymond Johansen hyller i dagens Dagbladet Kina og det enorme løftet ut av fattigdommen som landet har opplevd de siste 30 årene. Ingen skal underkjenne denne bragden — jeg har selv vært svært begeistret for dette løftet og veien mot et friere Kina — men det er fremdeles mørke skyer over Kina som det er verdt å påpeke.

Da Deng Xiaoping tok over makten etter Maos vanvittige vanstyre snudde han 180 grader vekk fra sosialismen i retning markedsøkonomi. Dette resulterte i et økonomisk mirakel som har løftet Kina fra ruiner til å bli en høyt utviklet industrinasjon. Deng ble kraftig kritisert innad av museumsvokterne i kommunistpartiet, men han vant fram ved å forsikre dem om at dette ikke var kapitalisme men “sosialisme med kinesiske særtrekk.” Jeg har humret over dette mange ganger og tenkt at Deng var en skikkelig luring. Han brukte sosialismens språkdrakt til å snikinnføre markedsøkonomi. Genialt, tenkte jeg.

Men jeg har tenkt litt nærmere over hva dette begrepet egentlig innebærer, og hvordan det lett kan forstås og tolkes av etterkommerne av Deng. En annen måte å si “sosialisme med kinesiske særtrekk” er kinesisk nasjonalsosialisme. I det øyeblikket man skjønner dette er det på ingen måter innlysende at utviklingen vil fortsette i retning økt frihet. Det er viktig å forstå at det kinesiske regimet først og fremst er et autoritært sosialistisk diktatur.

Måten man ser dette på er gjennom Kinas politikk overfor Nord-Korea. Nord-Korea ser på flukt fra landet som landsforræderi og blir man tatt i å flykte venter en grusom tortur og dødsstraff. Dette vet Kina. Likevel har Kina en utleveringsavtale med Nord-Korea. Blir en nord-koreansk flyktning tatt i Kina blir vedkommende sendt tilbake til Nord-Korea, med en sikker død i vente. En trenger egentlig ikke å vite mer om et regime enn dette til å vite at all økonomisk utvikling i landet er irrelevant i forhold til hvordan dette landet bør bedømmes. Det er et fascistisk sosialistdiktatur som ikke har økonomisk frihet som målsetning, men som bruker det som middel til å opparbeide seg økonomiske muskler for å gjennomføre sin “sosialisme med kinesiske særtrekk,” hva nå enn det måtte være.

Ja, vi skal være glade for at så mange kinesere har fått større økonomisk frihet, at de ikke lenger behandles direkte på samme måte som i Nord-Korea, men vi her i Vesten bør ikke bistå Kina i å bli for komfortable og selvgode. De fortjener å kritiseres på det aller sterkeste.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende