På oppfordring fra en av mine lesere skal jeg i dag sette opp en liste over hypotetiske situasjoner som kan tenkes å oppstå og brukes som innvending mot henholdsvis flertallsstyre og liberalisme, og så skal vi sammenligne dem. Vi starter med de typiske innvendingene mot liberalismen.

Hypotetiske innvendinger mot liberalismen

Hva med om en kapitalist kjøper opp all eiendom i landet? (totalt urealistisk, men HVIS det skjer så vil kapitalisten ikke kunne bruke landet på en slik måte at han krenker innbyggerne der)
Hva med om noen finner opp kuren mot kreft, patenterer den og legger den i en skuff slik at ingen får glede av den? (totalt urealistisk, men HVIS det skjer så har han faktisk ikke krenket eller skadet noen.)
Hva med om noen er fattige og blir syke og de ikke har familie som kan hjelpe dem og det ikke finnes noen snille mennesker i hele landet som vil hjelpe dem? (totalt urealistisk, men HVIS det skjer så vil det i det minste ramme langt færre mennesker enn i et sosialdemokrati.)
Hva med om det er noen som later som om de er et seriøst farmasøytisk selskap og lager medisiner som egentlig er veldig giftige og selger dem til apoteker? (totalt urealistisk, men HVIS det skjer så vil selskapene minimum være erstatningspliktige og mest sannsynlig også strafferettslig ansvarlige)

Dette er de beste innvendingene sosialdemokrater klarer å mønstre mot liberalismen. La oss nå se på de hypotetiske innvendingene mot overtallsstyre.

Hypotetiske innvendinger mot overtallsstyre

Hva med om en diktator eller despotiske partier kommer til makten via valg? (har allerede skjedd mange ganger: Hitler, Hamas, Hizbollah, Mugabe, Chavez.)
Hva med om et folkeflertall forbyr homofili? (har allerede skjedd. Homofili var forbudt frem til 1972 i Norge. ca 1/3 av alle land i verden har forbud mot homofili i dag. De er ikke langt unna å ha flertall i FN til å gjøre det til en menneskerett med forbud mot homofili.)
Hva med om et folkeflertall forbyr religionskritikk? (har allerede skjedd. Det er i dag flertall og vedtak i FN for å gjøre det til en menneskerett med forbud mot religionsharselering. Forslaget ble heldigvis stoppet av sikkerhetsrådet, som forøvrig kritiseres for å være udemokratisk fordi de kun utgjør et mindretall av verdens stater.)
Hva med om et folkeflertall velger planøkonomisk sovjetisk togtransport som fører til masse togulykker? (har allerede skjedd, og skjer dessverre i Norge med stadig hyppigere frekvens)
Hva med om et folkeflertall velger planøkonomisk sovjetisk skole som fører til at 20% av elevene ikke kan lese og skrive skikkelig? (har allerede skjedd i Norge. Her er et konkret eksempel. I USA er 40% av svarte funksjonelle analfabeter.)
Hva med om et folkeflertall velger en planøkonomisk sovjetisk sentralbank som fører en rentepolitikk som gjør de fleste til gjeldsslaver? (har allerede skjedd over hele Vesten. I Norge er kun 1 av 6 gjeldsfrie.)
Hva med om et folkeflertall velger å begrense eiendomsretten slik at man ikke kan gjøre helt normale og hverdagslige ting på sin egen eiendom? (har allerede skjedd over hele Vesten og skjer i stadig større omfang. Finnes bøttevis av eksempler fra Norge. Se bla. her, her, her, her, her, her og her.)
Hva med om et folkeflertall velger et planøkonomisk sovjetisk helsevesen som fører til lange køer og det ene overgrepet etter det andre? (har allerede skjedd og skjer i stadig større omfang. Se bl.a. her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her og her.)

Jeg skal stoppe her nå selv om jeg kunne ha fortsatt hele kvelden. For å oppsummere: motstanderne av liberalisme kan stort sett bare komme på totalt urealistiske, psykotiske eller ekstremt usannsynlige innvendinger mot liberalisme, mens vi som er motstander av overtallsstyre ikke har noen problemer med å komme på bøttevis av ekte, høyst realistiske og sannsynlige eksempler på forferdelige konsekvenser av denne styreformen, konsekvenser som i de aller fleste tilfeller er mye verre og mye mer omfattende enn selv de verste eksemplene de selv klarer å finne på som konsekvens av liberalismen.

Hva i alle dager kan være årsaken til at tilhengere av overtallsstyre kan klare å ignorere de helt innlysende og massive eksemplene på de negative eksemplene som denne samfunnsformen medfører samtidig som de fokuserer noe voldsomt på totalt urealistiske og til sammenligning ubetydelige eksempler på problemer med liberalismen? Det er flere svar til dette. En av grunnene er at noen simpelthen er maktsyke. De bryr seg ikke om at styreformen har svært negative konsekvenser så lenge de får styre over andre mennesker.

En annen grunn er at de ser på seg selv som fantastiske, briljante, geniale, super-dupermoralske ariske overmennesker som er mye bedre enn alle andre low-life mennesker på jorden. Derfor kan de gjerne erkjenne at overtallsstyre kan føre til store problemer hvis slike som Chavez, Erna Solberg eller Jens Stoltenberg kommer til makten. Problemet er ikke at det er noe galt med selve ideologien og styreformen. Problemet er at Chavez, Solberg og Stoltenberg ikke er superflinke nok. De er ikke like guddommelige superfantastiske vidunderlige bunnløst smørgode supermennesker som dem selv. Hvis bare DE fikk komme til makten, DA ville alt blitt så mye bedre fordi DE ikke kommer til å gjøre de samme feilene som alle andre vel-menende diktatorer før dem har gjort.

Enkelte tilhengere av overtallsmakt slik som Thalgar sier rett ut at overgrep er uunngåelig. Alternativet til flertallsdiktatur er mindretallsdiktatur, og da er det bedre at flertallet får viljen sin enn at mindretallet gjør det. Med andre ord, Thalgar betrakter en kvinne som beskytter seg selv mot gjengvoldtekt for mindretallsdiktatur og anser dette som et større overgrep en gjengvoldtekt for der får jo tross alt flertallet viljen sin. Personlig synes jeg det sier ganske mye om Thalgar at han betrakter det som et overgrep at han og kompisene sine ikke kan få lov til å voldta en forsvarsløs kvinne, men dette er altså i ytterste konsekvens logikken disse menneskene bruker til å rettferdiggjøre massive systematiske overgrep mot mindretallet.

For å være rettferdig  finnes det de som faktisk kun er naive, de som ikke vet bedre og har blitt villedet av noen av de supersmarte superfantastiske supermenneskene nevnt ovenfor, men jeg regner med at etter denne bloggposten vil disse erkjenne sine feil og innrømme at alle fantasi-innvendingene mot liberalismen bare er barnemat sammenlignet mot de høyst reelle praktiske og moralske problemene med overtallsstyresettet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende