Jeg var så heldig å bli invitert av Rogaland Unge Høyre til å holde foredrag om Friborgerforbundet og friborgerskap. Det var en kjekk opplevelse og det ble en engasjert debatt hvor jeg fikk mange intelligente spørsmål av unge mennesker som åpenbart var oppegående og opplyste. De aller fleste av disse spørsmålene var allerede kjent for meg og jeg har hatt god tid til å gi gode svar på dem.

Jeg har tidligere holdt foredrag hos Stavanger Sosialistisk Ungdom hvor jeg også fikk mange intelligente spørsmål, og det som slo meg i etterkant av foredraget mitt i Unge Høyre var hvor like innvendingene mot liberalisme og friborgerskap var. Argumentene som ble brukt var nesten identiske, og både UH-medlemmene og SU-medlemmene forsvarte velferdsstaten intenst og med stor følelsesmessig innlevelse. Faktisk, hvis jeg hadde vært nødt til å foreta en blindtest hvor jeg skulle gjette hvilket av partiene var UH og hvilket som var SU ville jeg ikke klart å skille dem i 95% av tilfellene. For meg hørtes de nesten identiske ut.

Jeg har tidligere snakket mye om hvor små forskjellene er mellom partiene i Norge, og dette foredraget ga meg nok en bekreftelse på at så er tilfelle. En av deltakerne på foredraget oppsummerte egentlig forskjellen mellom Høyre og dagens rødgrønne ganske treffende: “kan vi ikke bare ha nøyaktig samme politikk som i dag, bare med bittelitt lavere skatter?” Og svaret til dette fra Friborgerforbundet er: “kan ikke alle bare være medlem av statskirken, bare at altervinen vannes bittelitt ut, og at den obligatoriske Gudstjenesten kortes ned fra 1 time til 45 minutter?”

Eller rettere sagt, for en individualist er det en grov krenkelse å bli tvunget til å være medlem i statsvelferden, akkurat som det er en grov krenkelse for en ateist å bli tvunget til å være medlem i statskirken, eller for en homofil til å tvinges til å være medlem av det heterofile fellesskapet. Med andre ord, selv om det er en del praktiske sider ved friborgerskap som må adresseres dreier dette seg først og fremst om moral, ikke om økonomi. Det dreier seg om at individualister skal få leve ut sitt livssyn på samme måte som kristne, muslimer og ateister for lov til dette i Norge i dag. Dette er et samvittigsspørsmål, et spørsmål om grunnleggende menneskerettigheter, ikke om skatt og politikk.

Friborgerforbundet har ikke noe politisk mål om å avskaffe statsvelferden. For oss individualister kan det være så mye skatt og statsvelferd som flertallet bare måtte orke, bare så lenge det er mulig for oss som ikke tror på dette å melde oss ut og ta ansvar for egne liv. Min utfordring går derfor til de sosialistiske partiene, både på høyresiden og på venstresiden, om å gå inn i seg selv og se om det er rom for toleranse for de som har et annet livssyn enn dem selv. Bør vi ha religions- og livssynsfrihet i Norge? Jeg mener soleklart at svaret bør være ja, så lenge livssynene er fredelige og respekterer hverandre, og derfor bør politikere av samvittighetsgrunner innføre friborgerskap for de som ønsker å melde seg ut av statsvelferden.

PS: meld deg gjerne inn i livssynsorganisasjonen Friborgerforbundet. Jo flere medlemmer vi får, jo større sjanse har vi for at vår sak blir hørt. Bli gjerne også fan av Friborgerforbundet på Facebook. Foreløpig har vi litt over 250 fans.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende