På mandag var jeg vikar for Liberalistisk Ungdom i en ungdomspolitisk debatt i L54 i Sandnes. Det var veldig hyggelig og kjekt. Her er et opptak fra debatten for de som ønsker å ha en titt. (obs: tre deler) To temaer ble diskutert: psykiatritilbud for ungdom og grenser for politikk.

Noen høydepunkter fra debatten: Eirik Faret Sakariassen, politisk nestleder i Stavanger SV,  røper sin totalitære legning da han ytrer at liberalister ikke har noe i debatten å gjøre fordi vi representerer et så lite mindretall. (ca 7:50, del 2)

Et annet gullkorn kom fra Rød Ungdom i delen da vi diskuterte grenser for politikk. Grensen for politikk går i følge Rød Ungdoms representant ved fritiden. Staten eier ditt liv, unntatt når du har fri fra jobb. Fritiden skal ikke staten blande seg inn i. Dette er hakket mindre totalitært enn nazist-lederen Robert Leys berømte uttalelse om at den eneste gangen man har fri fra staten er når man sover. Du finner samme tankegang i Mussolinis berømte definisjon av fascisme: ingenting utenfor staten, alt innenfor staten. RU erklærer altså åpent at de ønsker et fascistisk samfunn, med unntak av fritiden din. Hvor generøst av dem!

Videre kom det meget klart frem fra debatten at DLF står helt alene mot alle de andre partiene. I mitt åpningsinnlegg forteller jeg at vi står for fred og at dette er svært kontroversielt. Alle de politiske partiene er intense motstandere av fred, noe som også kom svært tydelig frem under debatten. Venstresiden gikk lengst i å erklære at de vil kraftige begrense fredelig aktivitet i samfunnet og at mest mulig skulle gjøres via det statlige voldsmonopolet.

Men det kom også nokså tydelig frem at heller ikke høyresiden/de borgerlige var særlig begeistret for et fredelig samfunn. Unge Høyre mente at staten ikke bør blande seg inn i nødvendige ting, men at den har en rett og plikt til å yte nødvendige tjenester slik som et sosialt sikkerhetsnett, offentlig skole, offentlig helsevesen osv. for de som ikke har råd til private alternativer.

Det kom også svært tydelig frem at Venstre ikke er et liberalt parti, men et helt ordinært sosialdemokratisk parti med lite som skilte det fra de andre partiene. Jeg tror at de fleste som hørte på skjønte at det var DLF vs alle de andre partiene. Kanskje det var derfor Eirik Faret Sakariassen var så lite begeistret for at liberalister slapp til ordet? Vi avslørte hvor små forskjellene egentlig er mellom de norske partiene.

Forøvrig skal det fremheves et hederlig unntak: FpU i Rogaland har mange liberale medlemmer, og selv mange av de som ligger nærmere midten når det gjelder velferdsstat gir uttrykk for at de støtter friborgerskap, altså muligheten til å melde seg ut av statsvelferden. Dette er svært positivt. Alle som faktisk vil støtte friborgerskap, selv om de ikke selv ønsker å melde seg ut av statsvelferden, viser en fundamentalt liberal holdning som skiller seg fra de totalitære holdningene i resten av det politiske landskapet. Alle skal ikke med, det er faktisk lov til å slippe unna. Tommelen opp til FpU for dette, til tross for store elementer av sosialdemokrati i politikken de promoterer. Vannskillet i norsk politikk, mellom de liberale og de totalitære, går ved om hvorvidt de aksepterer friborgerskap eller ikke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende