John Fredriksen har virkelig fått frem grumset i den norske folkesjela ved å erklære at han vil flytte ut så mye som mulig av sin virksomhet fra Norge til andre land. De fleste nordmenn er materialister og tror derfor automatisk at dette utelukkende har med skattenivået i Norge å gjøre. Trond Mohn går endog ut og gjentar en etter hvert temmelig nedslitt floskel, nemlig at han “betaler sin skatt med glede.” Petter Stordalen kaller Fredriksen for “egoistisk,” noe som forøvrig er riktig. Fredriksen ønsker å være herre i sitt eget liv, mens Stordalen åpenbart vil at noen andre skal være herre over Fredriksens liv, og det sier mer om Stordalen enn det gjør om Fredriksen.

Men tilbake til dette med å betale sin skatt med glede. Er ikke dette en selvmotsigelse? Skatt er per definisjon noe en gjør mot sin vilje. Det er noe som gjøres med trussel om fengsel. Tenk deg en situasjon der hvor en kvinne har sex med en mann og erklærer “jeg voldtas med glede.” De fleste ville da umiddelbart skjønt at dette ikke er mulig. Dersom noen opplever en voldtekt som gledelig er det per definisjon ikke en voldtekt. Det må da ha vært en frivillig sex-handling, ikke en voldtekt.

Slik er det også selvfølgelig med skatt. Skatt er seriøse greier. Dersom du ikke betaler skatten din kommer politiet på dørene dine, ransaker lokalene dine, konfiskerer materiale og kaster deg i fengsel. (Alt dette har skjedd med Fredriksen) Jeg skal love dere at alle som har erfart dette opplever det som et voldsomt inngrep i deres liv. Fredriksen opplevde garantert dette som et overgrep (hvilket det også var), selvfølgelig ikke like ille som en voldtekt, men jeg tror at vi med stor grad av sikkerhet kan si at Fredriksen har mye større empati og personlig forståelse av hva det vil si å bli voldtatt enn det griske maktpamper i skatteetaten har.

Det går altså ikke an å betale sin skatt med glede, for skatt er per definisjon et overgrep. Alle som sier at de betaler sin skatt med glede betaler faktisk ikke skatt. De gir frivillige donasjoner til staten. Dette gjelder forøvrig hele flertallet, som har stemt for de skattene de selv utsettes for, og for det mindretallet som er enig med de skattene de utsettes for.

Så konklusjonen er altså at vi ikke har likhet for loven. Flertallet i Norge betaler ikke skatt. Flertallet får viljen sin og gjør hva de vil med pengene sine. Mindretallet får ikke viljen sin og blir truet til å følge flertallets vilje. Jeg er tilhenger av et system der hvor alle kan få lov til å få viljen sin over sitt eget liv i det minste.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende