Dagens Næringsliv kjører i dag i lørdagsmagasinet sitt en artikkel om gull, der hvor blant annet jeg blir intervjuet. Artikkelen har en fin gjennomgang av standardsynet på gull. Dessverre kom relativt lite av mitt intervju på trykk og derfor ble det litt lite nyansert, og det skal jeg nyansere litt i denne bloggen nå.

For eksempel står det at Det Liberale Folkepartiet ønsker å innføre gullstandarden, hvilket teknisk sett ikke er helt korrekt. DLF ønsker å legalisere gull (og andre verdier) som betalingsmiddel, og på sikt legge ned sentralbanken. Med andre ord, DLF vil privatisere penger og fjerne alle reguleringer på banker og penger. Som en konsekvens av dette vil trolig gull vokse frem som markedsstandarden, altså den foretrukne pengeenheten.

I intervjuet mitt sa jeg at jeg betrakter gull som en god investering på lang sikt, men at jeg på kort sikt er pessimistisk til gullprisen målt i dollar. Derfor har jeg kun en kjerneposisjon i gull som altså er en forsikringspremie mot dårlige tider, men når gull har falt i pris (jeg regner med at den kan falle til 6-700 dollar) vil jeg bunkre opp igjen i gull og sølv fordi jeg da betrakter det som en god investering.

Grunnen til at jeg forventer fallende gull- og sølvpris er fordi jeg forventer at dollaren skal styrke seg kraftig på grunn av sterke deflatoriske krefter. (gjeldskrisen som utspiller seg) Dollaren har nå nådd det som jeg tror er bunnen på en stund, nemlig ca kr 5,90. Herfra skal den opp veldig langt. Kanskje er ikke dollar-rushet over før den når 12 kroner. I all denne tiden vil gull bevare kjøpekraften sin målt i de fleste andre valutaer. Det er altså bare i dollar at prisen vil falle, fordi dollaren vil styrke seg mot alle andre valutaer som følge av andre akt i finanskrisen. I mellomtiden skal de amerikanske børsene veldig langt ned, målt i dollar. Kanskje er ikke bunnen nådd før børsene har falt 90-95% av verdien fra toppen.

Jeg har tidligere snakket mye om hyperinflasjon her på bloggen min, men jeg heller nå sterkt i retning deflasjon. Forskjellen mellom de som tror på deflasjon og de som tror på inflasjon er forholdsvis liten. Begge er tilhengere av gullstandard, begge er tilhengere av laissez-faire kapitalisme og dermed avskaffelsen av sentralbanksystemet. Forskjellen er kun at deflasjonistene ikke tror at sentralbanken klarer å trykke nok penger til å unngå deflasjon. Dette høres kanskje absurd ut, men tenk litt over dette: sentralbanken har kun trykket lusne 2 billioner dollar, mens den samlede utestående gjelden er rundt 50-60 billioner dollar. Allerede nå er amerikanere sinte over alle redningspakkene, og de frykter (med rette) inflasjon. Hvor sinte kommer amerikanerne da til å være når sentralbanken har reddet banker for 5 billioner dollar? På et eller annet tidspunkt kommer sentralbanken til å kvie seg for å trykke opp mer penger. Politikerne kommer til å kvie seg for å redde flere av sine “too big to fail”-venner fordi de frykter folkeopprør. Dermed gir de etter for kravet om “austerity” og dermed er det svært sannsynlig at deflasjonsscenariet vil utspille seg.

Først når hele den råtne gjelden er blitt fjernet fra systemet vil bunnen være nådd og da vil oppgangen starte, og først da vil for alvor de inflatoriske kreftene sette inn med alle pengene som har blitt trykket opp. Med andre ord, i horisonten ser deflasjonistene et gigantisk inflasjonsfjell men de mener vi må krysse en dyp deflasjonsdal før vi kommer dit, og dette er jeg tilbøyelig til å være enig i.

Aktuelle referanser:

Den amerikanske pekeleken

Japan fast i gjeldsfellen

- Bernanke driver et farlig spill

Artikkelen om gull ligger ikke på nett.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende