Aftenposten hadde nylig en hårreisende artikkel med tittelen “kakaospekulanter truer verdens fattige.” Innholdet er en blanding av beksvart middelaldertenkning og marxisme.

Den skriver at “råvarespekulanter har presset kakaoprisene til det høyeste på 33 år.” For det første er det hårreisende naivt å tro at “spekulanter” faktisk har så stor makt over prisen at de kan “presse” dem opp. For det andre er det instruktivt å ta en titt på kakao-prisene de snakker om:

cocoahistorical

Her ser vi to veldig klare og tydelige trender: 70-tallets pengetrykking og sterke inflasjon gjorde at prisene gikk i været. Dernest falt kakaoprisen gjennom hele 80 og 90-tallet, inntil pengetrykkingen igjen tok fullstendig overhånd på 2000-tallet og kakaoprisene 3-doblet seg. Hvor er spekulantene oppe i alt dette? Er det ikke rimelig åpenbart at prisene reflekterer en kombinasjon av etterspørselstrender og statlig pengetrykking?

Spekulanter kan i svært, svært liten grad påvirke de langsiktige prisene. Årsaken til at det av og til kan se slik ut er at de aller flinkeste investorene er i stand til å oppdage prisutviklingen før resten av markedet. Dermed rekker de å komme seg inn i markedet før prisene begynner å stige. Når spekulantene tar feil — og det gjør de svært ofte — er resultatet at de blør og taper masse penger. Hvis det virkelig var slik at spekulantene beveget markedet, hvorfor tjener de da ikke penger hele tiden? Hvorfor taper de nesten like ofte som de vinner?

La meg illustrere dette med et kakaoeksempel fra Aftenpostens artikkel. “I 2002 skal [Anthony Ward] ha tjent 40 millioner pund på et oppkjøp av 204.000 tonn kakao på et tidspunkt da Vest-Afrika sto foran en dårlig høst og opplevde politisk ustabilitet. Prisene hoppet opp fra en tonnpris på kakao fra 1400 pund til 1600 pund.” Tenk litt logisk på det. Var det Anthony Ward eller en dårlig høst og politisk ustabilitet i Afrika som var årsaken til at prisen på kakao spratt opp?

Elementær økonomisk teori tilsier at det er tilbud og etterspørsel som bestemmer prisene. Dersom en produsent forsøker å selge varene sine til en høyere pris enn det etterspørselen tilsier vil han oppdage at han ikke får solgt dem. Det samme gjelder selvfølgelig Anthony Ward. Han hadde gjort hjemleksa si og så tidligere enn alle andre at produksjonen ville falle som følge av en dårlig høst og politisk ustabilitet i Afrika og kjøpte opp mye kakao mens prisene ennå var lave. Han kunne ha brent inne med all kakaoen og tapt mye penger på noe han ikke fikk solgt til ønsket pris, men han fikk rett og produksjonen falt faktisk og dermed fikk han solgt kakaoen sin til en høyere pris.

Artikkelen skriver at “prisene hoppet opp” når Ward kjøpte kakaoen. Hvorfor gjorde den det? Hvorfor steg ikke prisen før senere på høsten når produksjonen faktisk sank? Fordi Ward brakte ny informasjon til markedet. Han fortalte essensielt med kjøpet sitt at han trodde prisene kom til å gå opp, og dette gjorde at andre investorer som respekterer Ward og hans evne til å lese markedet umiddelbart kjøpte seg inn i kakao. Dermed steg prisene.

Det som altså skjedde var at Ward gjorde hele verden oppmerksom på at produksjonen ville falle. Han ga dem denne informasjonen tidligere enn de ellers ville ha fått den, og dette ga alle sammen god tid til å forberede seg på hva som var i ferd med å skje. I stedet for at prisene plutselig steg voldsomt om høsten når avlingene slo feil kom prisstigningen i forkant og dermed kunne folk planlegge god tid i forveien om alternativer. De som syntes kakaoen ble for dyr valgte da i stedet andre varer for eksempel. Sjokoladeprodusentene satte opp prisen på sjokolade og dette førte kanskje til en svak reduksjon i etterspørselen osv.

Med andre ord, Anthony Ward bidro med noe positivt til verden: informasjon om fremtiden. Det er generelt dette som er de såkalte spekulantenes store bidrag til verden. Det gjør dem til helter, ikke til skurker. Eivind Nag har et genialt eksempel for å illustrere hva slags fantastisk jobb hedge-fondene gjør for samfunnet.

Forestill deg at det gikk an å forsikre seg mot husbrann i andres hus. Hedge-fond-investorer ville da gått rundt omkring i byene og lett etter brannfarlige hus og tatt ut forsikring på dem. Du kan nå enten gjøre som marxistene og middelalderfolket, nemlig å bli sinte på hedge-fondene for at de spekulerer i folks ulykke, ELLER så kan du faktisk lytte til dem og bruke de signalene de sender ut til å forhindre branner. Hva ville du gjort dersom du visste at noen hadde tatt ut brannforsikring i ditt hus for å tjene penger? Ville du ikke undersøkt om det var en grunn til dette?

Men kunne ikke hedge-fond bare gått ut i media og sagt hva de tror kommer til å gå galt før det gjør det? For det første gjør de ofte dette. De sier at de har kjøpt eller shortet X fordi de tror Y kommer til å skje. For det andre slipper ikke slike mennesker så mye til i media. Jeg har i årevis på min blogg, for eksempel, snakket om hvor skadelig velferdsstaten er. Jeg har sendt leserbrev til avisene og jeg har kontaktet med media om dette mange ganger for å få de til å skrive om dette. De har ikke skrevet om det. De vil ikke. Slik er det også med svært mange investorer. De ser ting komme i fremtiden, men ingen hører på dem. Hvorfor i huleste skulle de da ikke i det minste tjene gode penger på kunnskapen sin som ingen vil høre på?

Det ironiske er at mediene først ikke forteller noenting om hva investorene faktisk advarer mot, og først når de i stedet tjener penger på det media ikke vil fortelle blir marxist-aviser som Aftenposten interesserte. Da forteller de ikke at investorene hadde rett, men at de har skylden for at det gikk galt! Hvor pervers må noen være for å legge skylden på budbringeren?

Men Aftenposten-artikkelen er enda verre enn som så, for ikke nok med at de legger skylden på investorene for at de forutså prisoppgangen, de legger også skylden på dem for at kakao-bøndene ikke tjener på oppgangen! Hør bare hva Aftenposten skriver:

“[N]ormalt sett er en økning i råvarepris bra for produsentene. Problemet er at mindre bønder ikke får fordeler av slik hedgehandel og såkalt short-gambling.

- Disse bøndene får en avtalt pris, så slike raske prisendringer få de ingen gevinst av, sier Heitmann.

I stedet mener Max Havelaar at spekulasjonene sørger for å øke usikkerheten om råvareprisen og dette kan føre til at livsgrunnlaget til bønder og produksjonsarbeidere blir borte.

- Ingen, bortsett fra noen få gribber, tjener på denne typen hensynsløs spekulering og handel, sier direktør i WDM, Deborah Doane.

Ifølge Doane taper forbrukere på grunn av stadig høyere priser og verdens fattigste taper på grunn av at grunnleggende matvarer blir uoverkommelige å kjøpe.

Kakaobøndene rammes fordi det blir umulig å planlegge produksjonen og avlingen.”

For det første: det å få en avtalt pris er et tveegget sverd. Det betyr at den som kjøper avlingene av bøndene tar hele risikoen (og dermed gevinsten hvis det går bra og tapet hvis det går dårlig). Mange bønder ønsker dette av nøyaktig samme grunn som at mange arbeidere ønsker fastlønn. Det er tryggere. Det er påfallende at Aftenposten skriver om hvordan bøndene blir snytt for profitt nå som prisene er høye uten å nevne hvordan bøndene reddes fra ruin når prisene er lave.

For det andre: årsaken til at bøndene velger avtalt pris fremfor markedspris er fordi de lever i et land hvor eiendomsretten er ekstremt dårlig beskyttet. Staten har lagt enorme hindringer i veien for at bøndene skal kunne bygge opp kapital, og dermed tvinges de av staten til å leve fra hånd til munn. Dermed velger de å få en lavere fastpris enn de kunne fått fordi de ikke har råd til å bygge seg opp kapital til å ta risikoen selv.

For det tredje: spekulasjoner fører ikke til usikkerhet om råvareprisen, heller tvert i mot. Det er meget gode nyheter at profesjonelle investorer kommer inn i råvaremarkedet slik at de kan bidra til å skape ny informasjon for alle.

For det fjerde: spekulantene bidrar nettopp til at kakaobøndene kan planlegge produksjonen og avlingen tidligere enn de ellers kunne ha gjort. Spekulantene henter frem informasjon fra fremtiden og bringer den inn i nåtiden. Bønder kan utnytte denne informasjonen til å tilpasse produksjonen sin i forkant i stedet for i etterkant. Derimot er det et reelt problem at staten forhindrer dem i å bygge opp kapital, men dette er ikke spekulantenes skyld. Det er staten. Hvorfor skriver ikke Aftenposten om hvordan den svakt beskyttede eiendomsretten i fattige land forhindrer bønder å planlegge produksjonen sin? Fordi Aftenposten er en korporatistisk avis som bygger på et marxistisk verdensbilde.

Det er nesten helt utrolig at menneskene som kommer med alle disse rare påstandene i denne artikkelen kalles for økonomer når heksedoktor er en mer treffende betegnelse. De tar ikke bare litt feil. De har snudd hele virkeligheten på hodet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende