Partiet Høyre blåser i medvind og er nå nesten like populært som partiet var under Willoch. Det blåser en høyrevind over Europa, men denne vinden er annerledes enn høyrevinden fra 80-tallet. Mens høyrevinden fra 80-tallet var optimistisk, liberal, positivt ladet, utadvendt og kapitalistvennlig er 2010-tallets høyrevind pessimistisk, nasjonalistisk, innadvendt, negativt ladet og anti-kapitalistisk. Mens høyrevinden på 80-tallet var et oppgjør med sosialismen, er denne høyrevinden en renessanse for sosialismen. Denne høyrebølgen minner om den som skylte over Europa på 1930-tallet, med sitt episenter i Tyskland.

På 80-tallet var det skattelettelser og liberalisering som stod i fokus. I dag er dette uaktuelt. Det er innstramninger, strengere reguleringer, økt disiplin og autoritet som er på dagens agenda. Kort sagt, skikkelig nazi-politikk.

2000-tallet var preget av venstreorientert euforisk gladsosialisme. Dette ga seg utslag i at ambisjonsnivået til politikerne ble dramatisk hevet. Velferdsstaten skulle utvides og styrkes. Det var ikke grenser for hvor generøse politikerne var med skattebetalernes penger. Naturligvis gikk dette som det måtte gå: det gikk ikke. Til slutt innhentet virkeligheten fyllekalaset og plutselig gikk det opp for folk at etter folkefesten kom fyllesyken med spye og elendighet.

MEN — og dette er viktig — de europeiske velgerne som nå flokker seg i hopetall til høyrepartiene har ikke sluttet å tro på sosialismen. De er fremdeles beinharde sosialister og tviholder derfor på velferdsstaten som en pitbull. De har bare sluttet å tro på gladsosialismen som deler ut andres penger i øst og i vest. Nå er de bitre, sinte og mørke til sinns. Dagens nye høyrevelgere er som Tyskland eller Japan i 1943 — de er ennå ikke rede til å innse at de har tatt feil og forkaste sosialismen. I likhet med tyskerne som stemte inn Hitler ønsker de autoritær sosialisme. (De kaller det “austerity.”)

Hva innebærer denne asketiske, autoritære sosialismen i praksis? Jo, selvsagt innebærer det kutt i velferdsordningene, men i kombinasjon med skatteøkninger (i hvert fall ikke skatteletter). Den nye høyrebølgen vil altså redde velferdsstaten, ikke bygge den ned. For å få til dette trenger de å ty til autoritære virkemidler slik som på 1930-tallet. I Tyskland snakker de nå om at innvandrere må ha over en viss IQ for å slippe inn i landet. I Norge har de i lengre tid snakket om dødskomitéer — allmektige helsebyråkrater som skal dømme levende fra døde. Nylig har også regjeringen foreslått at private barnehager ikke får drive med overskudd. (Arild Olsen i Private Barnehagers Landsforbund omtaler dette feilaktig som kommunisme. Dette er ikke kommunisme, men nazi-politikk, dvs. korporatisme.)

Min spådom er at etter hvert som den økonomiske krisen blir dypere (skatteøkninger har aldri fungert som måte å komme seg ut av en resesjon) og stemningen i befolkningen blir mer sinna-sosialistisk vil politikerne nærmest stå i kø om å foreslå stadig mer nazistisk politikk. På 1930-tallet vedtok stortinget enstemmig tvangssterilisering av det som ble ansett som varig svekkede sjelsevner, noe som især gikk ut over taterne. Vi kommer trolig ikke til å se like ekstreme tiltak med det aller første, men grove innskrenkinger av privat eiendomsrett og individuell frihet bør vi belage oss på.

Mitt håp — og jeg innrømmer at det er akkurat nå er mer ønsketenkning enn forutsigelse — er at i bunnen av denne krisen, når gladsosialismen er steindaud og sinna-sosialismen ikke fungerer så bra den heller, vil liberalismen få en renessanse. Mange vil da rett og slett innse at velferdsstaten er et onde. I stedet for å insistere på ansvarlig sosialisme (en selvmotsigelse) vil de insistere på ansvarlighet. Punktum. Det vil si, liberalisme. I USA er det mange som er der allerede i form av Tea Party-bevegelsen, men det er ennå langt igjen i Europa for her har vi ingen folkelige tradisjoner for liberalisme.

PS: enkelte reagerer på at jeg omtaler nazismen som sosialistisk. Jeg tillater meg å sitere fra nazistenes partiprogram så kan dere selv bedømme:

[...]

10. It must be the first duty of every citizen to perform physical or mental work. The activities of the individual must not clash with the general interest, but must proceed within the framework of the community and be for the general good.

We demand therefore:

11. The abolition of incomes unearned by work.

The breaking of the slavery of interest

[...]

13. We demand the nationalization of all businesses which have been formed into corporations (trusts).

14. We demand profit-sharing in large industrial enterprises.

15. We demand the extensive development of insurance for old age.

16. We demand the creation and maintenance of a healthy middle class, the immediate communalizing of big department stores, and their lease at a cheap rate to small traders, and that the utmost consideration shall be shown to all small traders in the placing of State and municiple orders.

17. We demand a land reform suitable to our national requirements, the passing of a law for the expropriation of land for communal purposes without compensation; the abolition of ground rent, and the prohibition of all speculation in land.

[...]

20. The State must consider a thorough reconstruction of our national system of education (with the aim of opening up to every able and hard-working German the possibility of higher education and of thus obtaining advancement). The curricula of all educational establishments must be brought into line with the requirements of practical life. The aim of the school must be to give the pupil, beginning with the first sign of intelligence, a grasp of the nation of the State (through the study of civic affairs). We demand the education of gifted children of poor parents, whatever their class or occupation, at the expense of the State.

21. The State must ensure that the nation’s health standards are raised by protecting mothers and infants, by prohibiting child labor, by promoting physical strength through legislation providing for compulsory gymnastics and sports, and by the extensive support of clubs engaged in the physical training of youth.

[...]

The Party, as such, stands for positive Christianity, but does not commit itself to any particular denomination. It combats the Jewish-materialistic spirit within and without us, and is convinced that our nation can achieve permanent health only from within on the basis of the principle: The common interest before self-interest.

25. To put the whole of this programme into effect, we demand the creation of a strong central state power for the Reich; the unconditional authority of the political central Parliament over the entire Reich and its organizations; and the formation of Corporations based on estate and occupation for the purpose of carrying out the general legislation passed by the Reich in the various German states.

http://hitler.org/writings/programme/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende