Det er i kriser og motgangstider at folks egentlige moral kommer til overflaten. Dermed gir den stadig voksende økonomiske krisen en anledning til å se Europas sanne ansikt. I Hellas bedriver hardbarka kommunister voldelige opptøyer i gatene og landet er i streik. Også i Spania streikes det for fulle mugger. Slik reagerer de venstreorienterte på kriser. Kjernen i venstresiden er bølleri. Heldigvis er dette en relativt marginal del av befolkningen.

Langt mer bekymringsverdig er dog atferden til de sentrumsorienterte maktpartiene, for her får vi se konturene av fremtidig europeisk realpolitikk. I Norge er det nå seriøs debatt blant sosialdemokratene om å innføre dødskomitéer i helsevesenet, i ansvarlighetens navn. Det blir for dyrt å gi alle god behandling og derfor må et panel av helsebyråkrater bestemme hvem som skal reddes og hvem som skal sendes i døden.

Denne type forslag vil vi se langt flere av i nær fremtid i Europa, og vi har allerede sett noe lignende i Tyskland denne uken, nemlig et forslag om en IQ-test som kriterium for innvandrere. Dette er utvilsomt en mild form for nazisme, for de som har fremmet forslaget er utvilsomt kjent med at innvandrere fra mange fremmede kulturer i snitt scorer vesentlig lavere på IQ-tester enn tyskerne. En slik IQ-test som kriterium vil derfor sterkt begrense innvandringen til landet fra midtøsten og Afrika, hvilket også er hensikten.

Lignende politikk ble ført i Europa i den forrige store krisen på 30-tallet. Da ble det svært populært med statlige eugenikk-programmer som manifesterte seg i tvangssterilisering av evneveike, kriminelle og kulturelle utskudd. I Norge ble slik tvangssterilisering vedtatt med rent flertall på 30-tallet. Samtidig i et annet land på 30-tallet var det stor misnøye med jødene og et parti ønsket å deportere dem fra Europa slik at de ikke lenger kunne gjøre noen mer skade. Den gangen var det altså utskuddene og jødene som fikk gjennomgå. I dag er det de syke og innvandrerne som er under lupen.

En trenger ikke å være Einstein for å forstå at jo dypere og mer omfattende denne økonomiske krisen blir, jo nærmere opp til nazismen vil europeisk politikk bevege seg. Nazistene var et sentrumsradikalt parti som blandet venstresidens sosialisme og bølleri med høyresidens ansvarlighet. Og det er dette vi nå ser begynner å ta form i Europa. Lorentzen i Hjernevask advarte mot biologisk forskning som fokuserer på og påviser IQ-forskjeller mellom rasene fordi det resulterer i nazisme. Det tyske forslaget viser at han har et poeng.

Sosialister er i utgangspunktet totalt uansvarlige. (Jfr. de komplett virkelighetsfjerne kravene og standpunktene til de streikende i Europa i dag.) Men sosialisters måte å bli ansvarlige på er å forsøke å bevare så mye av sosialismen som mulig, samtidig som de tyr til ekstreme virkemidler: Europeiske politikere begynner å forstå at velferdsstaten ikke er forenlig med innvandring. Siden de ønsker å redde den sosialistiske velferdsstaten for en hver pris tyr de til IQ-testing av innvandrere!

Europeiske politikere begynner å forstå at de har lovet langt mer velferd enn de kan holde. I stedet for å avvikle velferdsstaten og gi rom for fredelige løsninger vurderer de i stedet dødskomitéer i helsevesenet. På 30-tallet forstod europeiske politikere at det ville bli svært belastende for velferdsstaten å fø på evneveike og moralske utskudd, men de ville bevare velferdsstaten for en hver pris og gikk derfor inn for utrydding av de evneveike i form av tvangssterilisering.

Min spådom er at vi vil få se mye mer av slik “ansvarlig” sosialisme i tiden som kommer, og jo mer “ansvarlige” de blir, jo tydeligere blir likhetstrekkene med nazismen. Nazismen er ikke fundamentalt annerledes enn sosialdemokratiet. Nazister er bare hva sosialdemokrater blir i krisetider, altså når de blir sinte og desperate. Da tyr de til mer ekstreme virkemidler for å redde velferdsstaten.

Men det er fullt mulig å løse alle de problemene som er identifisert uten å ty til slike inhumane og ekstreme virkemidler, men det forutsetter at man gir slipp på den krampeaktige støtten til velferdsstaten. Friborgerskap løser de fleste av de problemene som vi nå står ovenfor. Friborgerskap er en ordning i velferdsstaten som gjør det mulig for folk å melde seg ut av statsvelferden og ta ansvar for eget liv.

I praksis ville friborgerskap medført en legalisering av privat velferd. Med andre ord, det ville blitt fullt lovlig å drive privat helsevesen, private skoler og andre private velferdstjenester. Effekten av dette vil være at det vil være et reelt alternativ til statlige dødskomitéer. Folk kan melde seg ut av statsvelferden og spare til egen sykdom og alderdom og man kan forsikre seg mot de dyreste komplikasjonene. På den måten vil folk få mer kontroll over sine liv. Deres skjebne er ikke lenger knyttet opp mot et ekstremt ineffektivt og dyrt offentlig helsevesen.

Friborgerskap er også en glimrende måte å løse alle problemene med innvandring på. Dersom alle innvandrere automatisk får noe tilsvarende et friborgerskap når de kommer til landet vil innvandringen naturlig begrense seg selv. Da vil det være umulig å få statsstøtte til noenting som helst. Man blir ikke en del av statsvelferden, og må betale alle velferdsordninger selv. Da blir det brått slutt på det meste av såkalt “familiegjenforening” og velferdssnylting. Man tiltrekker seg kun de ærlige, flittige og dyktige innvandrerne som er interessert i å arbeide og som er ressurssterke nok til å klare seg uten statlige subsidier.

Det er enkelt å påvise at friborgerskap løser alle disse problemene, men per dags dato er de maktorienterte politikerne ekstremt fiendtlige til denne ordningen. De vil heller ha IQ-testing av innvandrere og dødskomitéer i helsevesenet enn å la folk få ta ansvar for sine egne liv.

PS: dersom du ønsker friborgerskap vil jeg absolutt anbefale deg å melde deg inn i Friborgerforbundet hvis du ikke allerede har gjort det. Vis også gjerne din støtte til Friborgerforbundet på Facebook.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende