I min forrige artikkel skrev jeg at kapitalismen er sterkt sosialt utjevnende og fører under visse idealiserte betingelser til et samfunn som til forveksling ligner kommunisme. Dette skjer når alle sammen er kloner av hverandre og det ikke finnes genetiske individuelle forskjeller.

Det er altså medfødte individuelle forskjeller som forhindrer kapitalismen i å utjevne alle sosiale forskjeller og skape kommunisme. En sosialist som aktivt arbeider for sosial utjevning med voldsmakt har altså enten totalt misforstått kapitalismen eller så er hun nazist som forsøker å utrydde avvikere.

I denne artikkelen skal jeg forsøke å hjelpe de sosialistene som ikke ønsker å være nazister til å bedre forstå kapitalismen. Jeg skal utdype hvorfor den er så sterkt sosialt utjevnende og hvorfor den ikke fører til et føydalsamfunn, selv når folk har forskjellige forutsetninger.

Hjelpekonkurransen
Spør du en gjennomsnittlig sosialist på gata om det frie markedet vil hun beskrive det som ”den sterkestes rett” og ”jungelens lov.” Det hun ser for seg er noe ala følgende bilde:

lawofthejungle 

Bildene som går i gjennom hodet på en sosialist når hun tenker på kapitalismen er en næringskjede med de sterkeste og slemmeste bandittene på toppen som lykkes med å grafse til seg mest mulig, mens de svakeste står igjen på bunnen med bare smuler.

Men dette er fullstendig feil. Kapitalismen er nøyaktig det stikk motsatte av jungelens lov. Ingen får spise noen andre, det er ingens rett over noen andre. Grunnsteinen i et kapitalistisk samfunn er fred. Det eneste folk får lov til å gjøre med hverandre i et kapitalistisk samfunn er å hjelpe hverandre og å samarbeide. Bildet som best representerer kapitalismen er altså dette:

barter 

Men hva så med en fæle konkurransen som vi hører så mye om? Joda, du finner dette i kapitalismen, men denne konkurransen er nøyaktig det stikk motsatte av den konkurransen du finner i jungelen. Siden kun samarbeid og hjelp er lov i kapitalismen oppstår det en samarbeids- og hjelpekonkurranse:

Helping-Hands 

 Forestill deg en flokk som krangler om å få lov til å hjelpe noen: ”la meg få hjelpe deg!” sier en. ”Nei, jeg kan hjelpe deg mye bedre!” sier en annen. ”Jeg kan hjelpe mest for minst!” sier en tredje. I denne konkurransen er det de som er aller, aller flinkest til å hjelpe andre mennesker som vinner. Det er disse som klatrer helt opp til toppen. De er hjelpekonkurransens svar på Petter Northug. De hjelper andre mennesker mest mulig for minst mulig gjenytelse.

Hvis du har dette bildet av en hjelpekonkurranse inne i hodet ditt burde det nå være svært enkelt å forstå hvorfor kapitalismen er så ekstremt sosialt utjevnende. De beste hjelperne vil også bli de rikeste, men siden det er så stor konkurranse om å hjelpe hverandre vil de beste hjelperne også være nødt til å gi mest rabatt på hjelpen sin. De klarer ikke å ta full pris fordi det alltid er noen som står klar til å hjelpe mer for mindre gjenytelser.

I et slikt samfunn er det kun talenter som teller. Det gjør ingenting om du er født med to tomme hender og starter helt på bunnen for i denne hjelpekonkurransen vil de dyktigste hjelperne saumfare samfunnet med lys og lykter for å lete etter de aller dyktigste medhjelperne som kan hjelpe dem i å hjelpe andre mer effektivt. De lokker deg med høye lønninger og godt arbeidsmiljø. Har du ikke utdanning hjelper de deg til og med det også, bare du har talent og vilje.

Og er du lite talentfull så nyter du likevel godt av goder du ikke har gjort deg fortjent til. Du kan bare lene deg tilbake med popkornet og se alle disse ivrige hjelperne som sloss om å få hjelpe deg. Uten å løfte så mye som en finger ser du at prisene faller, kvaliteten bedres og mulighetene øker. Det er de talentløse som nyter aller mest av hjelpekonkurransen.

Effekten av denne konkurransen er at en dyktig programmerer som kanskje er 10 ganger mer produktiv enn en gjennomsnittlig programmerer likevel ikke kan ta seg 10 ganger bedre betalt. Han kan kanskje bare ta seg 3-4 ganger bedre betalt og dermed har konkurransen en sterkt sosialt utjevnende effekt.

I kapitalismen er det talent og ikke kapital som er det store konkurransefortrinnet. Det nytter ikke å ha millioner av kroner til å investere med for det flyter over av kapital. Folk i hopetall står klar til å investere milliarder av kroner. Dersom du ikke er dyktig vil du raskt oppleve at millionene dine forsvinner og på tilsvarende vis vil du raskt tjene millioner fra bar bakke dersom du er dyktig.

Veien til føydalsamfunnet
Til tross for at kapitalismen er så ekstremt sosialt utjevnende er likevel veien fra kapitalisme til føydalsamfunn forholdsvis kort. Grunnen er at kapitalismen hviler på en skjør fred, og det skal ikke mye til for å ødelegge denne freden og legge enorme hindringer i veien for hjelpekonkurransen.

Straks voldsmakt tas i bruk for å legge hindringer i veien for hjelpekonkurransen perverteres kapitalismen og det begynner å danne seg maktstrukturer som en finner i et føydalsamfunn. Det er viktig å snakke om disse hindringene for å forstå hvordan kapitalismen enkelt kan ødelegges.

Det største og viktigste hinderet er skatt på hjelp. Denne straffen for å være flink å hjelpe tar mange former, men de tre viktigste er skatt på profitt, skatt på formue og skatt på handel (moms). Det er enkel psykologi at dersom man straffer folk for å hjelpe andre så vil det blir mindre hjelp og samarbeid i samfunnet. Resultatet er at kapitalismen blir mindre sosialt utjevnende fordi hjelpekonkurransen svekkes.

Riktignok sier smilende politikere med pistoler i hendene at de skal hjelpe folk i stedet. Men politikere er ikke dyktige hjelpere. De er bare dyktige til å overtale folk til å stemme på dem. Ved at politikerne monopoliserer hjelp svekkes hjelpekonkurransen og sørger for at det ikke er de dyktigste som får hjelpe andre.

Og dette bringer oss til punkt nummer to på veien til et føydalsamfunn: statlige monopol. Et statlig monopol er per definisjon et gigantisk hinder for hjelpekonkurransen, og all empirisk erfaring viser nøyaktig det samme: jo mer staten monopoliserer en oppgave jo dårligere blir den utført. Grunnen burde være åpenbar. I et fritt og fredelig marked står millioner av talenter og venter ivrig på å få lov til å hjelpe, mens når staten danner monopol (slik som for eksempel monopol på helsetjenester) sperres alle disse dyktige hjelperne ute. Du trenger ikke å være Einstein for å forstå at dette fører til dårligere kvalitet.

En viktig måte for staten å danne monopoler på er ved å lage strenge krav som er svært ressurskrevende. For eksempel kreves det sertifikater for å drive som lege. Staten stiller alle mulige slags krav til næringslivet for at de skal få tillatelse til å drive.

Alt dette danner talenthindre. Dyktige hjelpetalenter som kunne ha gjort en enorm innsats for andre mennesker blir nå stoppet av staten. For eksempel koster det i snitt minst 1 milliard kroner for å få godkjent en ny medisin i USA. I praksis betyr det at bare de med masse penger kan drive med medisinsk forskning og alle sykdommer som har et marked som er mindre enn 1 milliard kroner har staten dømt til å aldri få noen behandling.

Fellesbetegnelsen på monopoliserende statlig atferd er reguleringer. Alle reguleringer av fredelig aktivitet fører altså til økte sosiale forskjeller.

Det tredje store hinderet for hjelp er statlig byråkrati og ineffektivitet. Det kan betraktes som en slags form for skatt eller regulering. Effekten er den samme: mindre hjelp når frem til de som trenger det, og hjelpekonkurransen svekkes.

I sum fører alle disse statlige hindrene til at talent utgjør en stadig mindre komponent av det som trengs for å lykkes. Andre faktorer slik som størrelse, rikdom, politiske forbindelser, tilgang på advokater og lobbyister blir viktigere og det er her vi virkelig ser føydalsamfunnet ta form. Jo mer politikerne styrer, jo mer skaper de også grobunn for adel og klassesamfunn.

For alle de som ønsker å se hvordan et føydalsamfunn fungerer i praksis vil jeg anbefale å se på alle programmene til John Stossel i hans nye talkshow. Her synliggjør han for alle hvordan USA har blitt et føydalsamfunn. De viktigste programmene å få med seg er disse:

Crony Capitalism

On the Road to Serfdom

Imprisoning Kids

FDA

Etter å ha sett disse programmene bør du være overbevist om at USA ikke er et fritt og kapitalistisk land men har blitt et korrupt, fascistisk føydalsamfunn.

Den tolerante kommunismen
Dersom du har klart å henge med i svingene helt hit forstår du nå hvorfor kapitalismen er så ekstremt sosialt utjevnende og hvorfor statlige inngrep i kapitalismen fører til føydalsamfunn. Forhåpentligvis har du lært hva som er forskjellen mellom naturlige forskjeller som følge av at folk er født med forskjellige evner og et klassesamfunn som følge av at politikere skattlegger og regulerer samfunnet.

Hvis du har forstått dette forstår du også nå at det rette navnet på kapitalismen er den tolerante kommunisme. Den er svært sosialt utjevnende, men bare opp til et visst punkt. Kapitalismen klarer nemlig ikke å viske ut medfødte individuelle forskjeller selv om den demper dem noe.

Dersom du er en tolerant sosialist som aksepterer at folk er født litt forskjellige bør du derfor konkludere med at kapitalismen er det beste systemet som kommer nærmest opp til kommunismen, uten å trampe på individet.

Hvis du derimot forstår alt jeg har skrevet i denne artikkelen og likevel ønsker statlig regulering for å utjevne sosiale forskjeller er det fordi du genuint hater avvikere og ønsker å utrydde dem. Da velger du nazismens variant av sosialismen. Valget er ditt: velger du å være en nazist eller en tolerant sosialist?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende