Ingen annen variabel er så viktig for viktige sosiale faktorer som økonomisk frihet. Velstand, velferd, levealder, sysselsetting og ikke minst lykke er alle sammen sterkt korrelert med økonomisk frihet. Ja til og med materiell likhet (GINI) er svakt korrelert med økonomisk frihet!

 

Men imponerer dette sosialister? Nei, overhodet ikke. Sosial utjevning er så viktig at det er verdt å true uskyldige mennesker med fengsel for å få det til. Spørsmålet er HVORFOR dette er så viktig når liberalisme skaper velstand, god velferd, god helse, høy levealder, høy sysselsetting og ikke minst et lykkelig folk. Hva mer er det liksom sosialistene er ute etter?

 

Den tradisjonelle begrunnelsen for sosial utjevning er at store sosiale forskjeller gjør folk ulykkelige. Misunnelse brer seg i befolkningen og det fører til sosial misnøye. Javel, dette e faktisk en påstand som enkelt lar seg sjekke så jeg har like gjerne laget en graf som viser sammenhengen mellom lykke og sosial ulikhet (GINI-indeksen). Resultatet ser du nedenfor.

 

 

 

Som det kommer frem av grafen er lykke svakt negativt korrelert med sosiale forskjeller. Men langt, langt, langt viktigere er det at korrelasjonen er uvesentlig. Sosiale forskjeller kan bare forklare ca 0,26% av variasjonen i lykke i verden, altså tilnærmet NULL sammenheng mellom lykke og materiell likhet! Sammenlign dette med sammenhengen mellom lykke og økonomisk frihet:

 

økonomisk frihet (X) vs lykke (Y)

økonomisk frihet (X) vs lykke (Y)

 

Med dette faller det desidert viktigste argumentet til sosialistene. I alle år har sosialistene hevdet at det er viktig å bekjempe sosiale forskjeller. Hvordan i alle dager kan voldsmakt mot fredelige, uskyldige mennesker rettferdiggjøres, særlig når det overhodet ikke har noen effekt?

 

Nøyaktig hva er det egentlig velferdsstaten bidrar med til å gjøre folk lykkeligere og til å ha det bedre? Er det bilkøene? Er det barnehagekøene? Er det helsekøene? Er det den lave pensjonen? Er det de dårlige forholdene på sykehjemmene? Er det korridorpasientene? Er det den høye arbeidsledigheten? Er det den elendige skolen som undertrykker de sterke elevene og neglisjerer de svake? Er det de dårlige veiene? Er det statens umyndiggjøring av voksne mennesker? Er det at man ”får lov” til å leve som gjeldsslaver store deler av livet? Eller er det kanskje at man får lov til å tigge til seg tjenester hos NAV når man er i nød?

 

Vi liberalister argumenterer først og fremst moralsk for fred. Moral er så viktig for individet og samfunnet at dersom denne forvitrer får man et umenneskelig samfunn. Men som vi ser har liberalismen bare positive konsekvenser, mens velferdsstaten ikke har noen målbare positive konsekvenser. Dermed finnes det egentlig bare en grunn for sosialister å insistere på å utjevne sosiale avvikere med jorden: de hater dem. Sosialistene ønsker et uniformt samfunn hvor alle går i takt, og sosiale avvikere passer ikke inn i denne verdensordenen. Vi liberalister ønsker derimot et fargerikt fellesskap hvor det også skal være plass til sosiale avvikere.

 

Hvis du ønsker et mer tolerant samfunn kan du bidra til dette ved å melde deg inn i Facebook-causen “Ja til friborgerskap!” og gjerne også “Fredsbevegelsen” hvis du ønsker en rettsstat uten vold mot fredelige, uskyldige mennesker.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende