Jeg kan ikke noe for det, men jeg føler en ørliten anelse av skadefryd over at klimakonferansen i København endte i snøkaos og sprengkulde. Og toppen av kransekaka er at president Obama ble møtt med et tilsvarende snøkaos hjemme i USA da han landet i Washington.

 

Klimahysterikerne er raskt ute med å påpeke at det er forskjell på vær og klima, skjønt samme moderasjon utviser de ikke hver gang det er en hetebølge, tørke eller en tropisk storm eller litt issmerlting et eller annet sted i verden.

 

Dog skal jeg våge meg utpå med en påstand. Det er ikke tilfeldig at det er akkurat nå i disse tider at vi opplever mye kulde. Det har seg nemlig slik at solen er på sitt desidert laveste aktivitetsnivå på lenge. Solflekksyklus 24 har mer eller mindre offisielt begynt, men den nekter å gire opp. For hver dag som går uten at solflekksyklus 24 gir gass øker sjansen for at den blir svak, ja, til og med at den ikke kommer i det hele tatt.

 

Hvis dette skjer vil jeg være så frekk å hevde at vi har svært, svært kalde tider i møte og at kulden og snøen vi har opplevd nå over store områder bare vil øke i omfang og varighet. Sist gang solen var like lite aktiv som nå endte det med en kuldeperiode som kulminerte i at Themsen bunnfrøs i 1814.

 

Faktisk skal jeg komme med en superfrekk påstand. Tidligere har jeg påstått at klimaboblen vil sprekke innen ca 2020, men jeg skal nå oppdatere den prognosen min litt. Det tidligste klimaboblen kan sprekke er ca i 2013, og det som kan skje da som utløser en så tidlig boblesprekk er tre unike slag i ansiktet på klimahysterikerne:

 

1)      Den globale temperaturen faller markant

2)      Havnivået begynner å falle

3)      CO2-nivået flater ut og evt. faller

 

Hvis disse tre tingene skjer samtidig – og det er ikke totalt usannsynlig at dette skjer – er det game over for klimahysteriet over natten. Da er de totalt avkledd, for en slik hendelse vil demonstrere for all verden at klimaforskningen er komplett søppel.

 

At havnivået skulle begynne å falle som følge av temperaturnedgang er kanskje ikke så sjokkerende, men en del vil kanskje lure på hvorfor CO2-nivået også skulle falle. Svaret er at vi ikke med sikkerhet vet hvor stor andel av CO2-økningen i atmosfæren de siste 200 årene som skyldes menneskeskapt aktivitet, fordi klimapanelet utelukkende bygger på ett datasett for langsiktig variasjon i CO2-nivået, nemlig iskjerner. Iskjernene fjerner all kortsiktig variasjon i CO2 og dermed vet vi i realiteten ikke hvordan CO2-nivået utviklet seg på kort sikt før 1958 da CO2-målingene i Mauna Loa begynte.

 

I ”verste” fall vil en kraftig temperaturnedgang føre til at havene begynner å suge opp mer CO2 på kort sikt enn det mennesket og andre kilder slipper ut, og da vil det bli klart for hele verden at selv ikke karbonsyklusen er godt forstått av forskerne.

 

Jeg anser sannsynligheten for at alt dette skal klaffe som forholdsvis lav, men det er verdt å ha nevnt det som en mulighet i tilfelle det faktisk skjer. Da vil ettertiden vite at noen visste om denne muligheten på forhånd. Jeg regner det som sikkert at en global nedkjøling vil kunne måles i CO2-økningen, men spørsmålet er altså hvor stort dette utslaget er. Hvis utslaget blir stort betyr det at menneskets bidrag til CO2-økningen i atmosfæren har vært beskjedent, og da er det game over. Hvis ikke må vi nok vente litt lenger til kanskje rundt 2015-2020 før det er åpenbart for alle at det ikke blir noe katastrofal global oppvarming.

Vurdert til: av 160 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende