I forrige uke avholdt vi en flott liberalistkveld i Sandnes med en rørende personlig beretning om kampen med det norske sovjetiske helsevesenet og hvordan redningen ble en reise til det nesten 100% private helsevesenet i Singapore. Jeg tror de fleste som hørte på fikk en god forståelse av hvilke menneskelige skjebner sosialismen i praksis skaper.

 

Men etterpå ble det heftig debatt. En modig ung kvinne fra Sosialistisk Ungdom hadde stilt opp på møtet for å sette oss liberalister til veggs med harde spørsmål. Det ble mye debatt i en time, men det viktigste spørsmålet som kanskje eksemplifiserer hennes kritikk av liberalismen var som følger: i dag brukes det mer penger på Viagra-forskning enn på AIDS-forskning.

 

Med andre ord, hennes argument er at fred ikke fungerer i praksis fordi når folk får lov til å leve i fred og bestemme over sine egne penger tenker de mer på potensen enn på dødssyke i Afrika. Derfor trenger vi en fascistisk voldselite som med trussel om fengsel bestemmer hva alle folk skal bruke livene sine til slik at de viktigste problemene (slik som AIDS) blir prioritert over luksusproblemer (slik som potenssvikt). Kort sagt: fred dreper, fascisme redder liv.

 

Men er det egentlig sant at fred dreper? Er det fredelige mennesker i Vesten som er skyld i at folk blir HIV-smittet i Afrika? Er det virkelig slik at folk dør av AIDS i Afrika fordi vi i Vesten forsker mer på Viagra enn på AIDS-medisin?

 

Jeg kunne nå ha snakket en god del om personlig ansvar for egen seksualitet, men siden dette også i vesentlig grad er snakk om et kvinneundertrykkingsproblem, hvor kvinner trues til sex av en HIV-smittet partner, skal jeg la den ballen ligge, annet enn å kommentere at mye av årsaken til AIDS-spredningen i Afrika er overgrep som i stor grad får skje på grunn av totalt fravær av en rettsstat som bevarer freden og beskytter individet mot vold. Fravær av fred er altså roten til problemet i Afrika.

 

La oss nå derfor i stedet fokusere litt på selve AIDS-forskningen. Vi begynner med å se litt på hvordan AIDS-forskningen fordeler seg på Vesten versus feks. Afrika. Svaret er at ca 100% av AIDS-forskningen skjer i Vesten og ca 0% skjer i Afrika.

 

Dette er da veldig besynderlig. Hva er grunnen til at til tross for all Viagraforskningen i Vesten er det der så godt som all AIDS-forskning skjer? Svaret er profitt. I Vesten har man så utrolig mye overskudd at man har råd til å forske på rare sykdommer som AIDS. I Afrika derimot lever man fra hånd til munn og har ikke råd til noen forskning.

 

Hva er så grunnen til dette? Svaret er at i Vesten får folk i betydelig grad lov til å leve i fred og bestemme over sitt eget liv. Det er langt i fra 100% fredelig i Vesten, men det er såpass mye fred at vi har råd til veldig mye. I Afrika derimot finne det mange diktatorspirer slik som vår venninne fra Sosialistisk Ungdom.

 

Ta sosialisten Robert Mugabe for eksempel. Hyllet av sosialister over hele verden på 80-tallet for å frigjort landet fra de fæle hvite, og for en del år tilbake spurte Mugabe nøyaktig det samme spørsmålet som nevnte SUer: hvorfor skulle de hvite farmerne sitte med all jorda i Zimbabwe når så mange var fattige jordløse?

 

Fred fører til feilprioriteringer og derfor bestemte han seg for å konfiskere all jord fra de hvite jordeierne og gi dem til folket (hvilket i ettertid viser seg å være kompisene til Mugabe, men det er en annen sak). Konsekvensen av dette voldelige inngrepet i fredelig aktivitet gikk Zimbabwe fra å være en mateksportnasjon og ”Afrikas matfat” til sult og elendighet.

 

Mer eller mindre nøyaktig det samme skjedde i Venezuela nylig. Venezuela har i alle år produsert og eksportert kaffe. Landet er et av verdens mest fruktbare og ideelt egnet for kaffeproduksjon. For få år siden vedtok sosialisten Chavez landreformer for å overføre (les: ta med vold) jord fra de rike (les: de kompetente) til de fattige (les: de inkompetente). Resultatet nå noen få år senere er at Venezuela nå er nødt til å bruke oljedollar på å importere kaffe! Venezuela som var en av verdens største kaffeeksportører og kjent over hele verden for svært god kvalitet er blitt kaffeimportør!

 

Men tilbake til Afrika. Det nevnes sjeldent at Afrika er verdens desidert mest sosialistiske region. Afrikansk sosialisme (Ubuntu) har eksistert i titusener av år og er svært utbredt i store deler av Afrika. Hvis sosialisme var så fantastisk burde jo Afrika være himmel på jord, men sannheten er at Afrika er nærmere det stikk motsatte. Afrika er endestasjonen etter titusener av år med sosialisme: helvete på jord. Dette gjenspeiles også i indeksen over økonomisk frihet. De afrikanske landene er også stort sett de minst fredelige landene i verden.

 

Så det er altså en svært enkel grunn til at Afrika ikke bedriver AIDS-forskning eller noen annen form for forskning og utvikling for den saks skyld. Kontinentet er supersosialistisk, fascistisk og voldelig. Individets rettigheter (især kvinners rettigheter) står svært svakt. Det finnes knapt noen antydning til rettsstater i Afrika. Overgrep, krig og fascisme er normen.

 

En korrekt analyse viser altså at det slett ikke er fred som er problemet, det er fred som er løsningen. Dersom Afrika hadde vært fredelig og hatt rettsstater som beskyttet individet mot overgrep og beskyttet deres private eiendom mot fascistiske sosialister ville kontinentet vært svært rikt. Kontinentet ville ikke hatt problemer med noen AIDS-epidemi, det ville ikke hatt fattigdom og nød, og det ville hatt nok profitt til å forske på AIDS og andre problemer.

 

 

Vurdert til: av 133 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende