Det er litt vanskelig å få oversikt over situasjonen i Honduras midt i mellom alle Michael Jackson-hyllestene, men i følge mainstream media skal det altså ha skjedd et statskupp i Honduras. Men ved en tilfeldighet kom jeg over denne NTB-pressemeldingen i Aftenbladet som heter “Høyesterett beordret statskupp i Honduras. Artikkelen sier:
En Wikipedia-artikkel (som en bør ta med en klype salt) om saken sier følgende:
“Yet, shortly prior to June 28th 2009, government authorities learned that Zelaya covertly enacted a new law–an illegal act in and of itself–which would have permitted him to bypass the newly proposed vote entirely, thereby allowing the him to thoroughly prevent new presidential elections from being held at all, thus essentially bypassing Honduran constitutional authority and the customary democratic process in general.”
Med andre ord, dette var høyst trolig ikke et statskupp men et eksempel på at rettsstaten i Honduras fungerer så godt at heller ikke politikere - selv ikke presidenten - får lov til å bryte loven. Høyesteretts oppgave er å beskytte grunnloven og rettsstaten og så vidt jeg kan bedømme er det nettopp det høyesterett har gjort i denne saken. I en ordentlig rettsstat med maktfordeling skal høyesterett ha rett til å beordre militæret til å avsette presidenten dersom han bryter loven, især dersom han bryter grunnloven, og det er nettopp det som har skjedd her, dersom informasjonen som har kommet frem stemmer.
Hvordan har så politikere over hele verden reagert på at rettsstaten i Honduras fungerer og at en politiker ikke får lov til å gjøre som han vil? Jo, med fordømmelse. Nærmest unisont har politikere over hele verden stilt seg bak den avsatte presidenten og oppfordret militæret i Honduras til å la han få lov til å fortsette med sine ulovligheter.
I tillegg til å vise hvor utrolig lite dagens politikere vet om hva en rettsstat er for noe viser det også deres totalitære holdning: politikere kan få lov til å gjøre nøyaktig som de vil, og høyesterett har værsågod bare med å holde kjeft. Det er direkte skammelig at Vesten har sunket så dypt at de ikke lenger har et fnugg av respekt for grunnloven og rettsstaten.
8 kommentarer In " Statskupp i Honduras? "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
juni 29th 2009 at 8:24 am
Jeg er ganske overrasket over professor Bull sine uttalelser, og ikke minst hvordan media fremstiller dette. Jeg har nære bånd til Honduras, og snakker ofte med kamerater og familie som bor der nede. Jeg har vært i Hpnduras 2 ganger i løpet av det siste året, og leser nettaviser fra både venstre og høyreorienterte medier i Honduras. For å være veldig kortfattet, denne folkeavstemmingen var dråpen som fikk begeret til å renne over. Det har vært utrolig mange ting som bare har fått utviklet seg.
Bare for å nevne noe:
-Siden første dag som president har han konfrontert og polarisert befolkningen.
-Han ble valgt som konservativ, og underveis endret seg til å bli radikal, ytterst venstreorientert, alliert og beundrer av Chavez.
-Satte opp minstelønnen med 60%??? i januar, noe som igjen medførte masseoppsigelser og at flere selskaper gikk konkurs. (Offentlig ansatte har fremdeles ikke fått innført denne minstelønnen?!?)
-Har konsekvent angrepet kongressen og høysterett.
-Mest korrupte presidenten i Honduras sin historie.
-Han gikk til valg på å minske korrupsjon, minske fattigdom, og minske kriminaliteten.
Vi har aldri hatt så mye korrupsjon, fattigdom og kriminalitet etter nesten 4 år med Mel Zelaya som president.
Mel Zelaya har vært en katastrofe fra første dag, og har konsekvent polarisert, konfrontert og sagt veldig mye pent, men gjort heller det motsatte. Han er meget populistisk. Ett eksempel er at han gav alle offentlig ansatte 3 ekstra fridager fordi Honduras vant en fotballkamp over Mexico i april i år.
Han har siden tidlig i år annonsert at han ønsker å gjennomføre en folkeavstemning. Denne folkeavstemningen har Høyesterett og kongressen gått ut og meddelt president Zelaya tidlig at er ulovlig og i direkte strid med Grunnloven. Zelaya har bare presset på og har blitt gjentatte ganger blitt oppfordret av folket, den katolske kirken i Honduras, politikere, og kongressen til dialog, men dette har han avfeid. Han har meddelt alle offentlige ansatte i Honduras at hvis de ikke stemmer og støtter han i denne folkeavstemningen så vil de få sparken (i et land som allerede sliter med stor arbeidsløshet), og han har tilbudt 500 lempiras (Nok til en ukes mat for en fattig familie i Honduras) til de som kommer å stemmer.
Han har benyttet seg av splitt og hersk metoden, og han har satt seg selv over grunnloven og lover og regler i landet. Han trosset høyesterett og kongressen, og dette har medført at militæret arresterte han etter ordre fra høyesterett for å bryte grunnloven. Dette er ikke et militærkupp, men noe høyesterett og kongressen har vært enige om å gjøre som følge av de ovennevnte punktene.
Zelaya er IKKE folkets mann, minst, og jeg sier minst 70% av honduranerne er imot Zelaya og er glade for at han er ute av landet. Du har en liten gruppe med fattige bønder som fremdeles støtter han, men disse har selvfølgelig fått godt betalt for å støtte han. Samtidig så har du jo alltid kommunister i ethvert land som støtter en totalitær sosialistisk stat, lik Cuba og Venezuela.
Jeg er ganske overrasket over det unyanserte bildet som blir presentert av media. Samtidig forstår jeg at man ikke kan forsvare et militær kupp. Men i mine øyne er ikke dette et militær kupp, de har bare gjort dette etter ordre fra høyesterett.
Mel Zelaya gav ordre til militæret om å distribuere valgmaterialet til den ulovlige folkeavstemningen. Militæret sa nei til dette ettersom dette var en ulovlig ordre. Zelaya avsetter av den grunn forsvarssjefen og forsvarsministeren. Høyesterett igjeninnsetter forsvarssjefen ettersom det er ulovlig å avsette en person for å ikke ha fulgt en illegal ordre fra Zelaya. Som dere forstår så er det fullstendig kaos, skapt ene og alene av Zelaya som svært gjerne ønsker å sitte som president så lenge han måtte ønske. En annen kuriosiet er at Honduras fremdeles ikke har budsjett for 2009, dette har Zelaya sagt at ikke er nødvendig…..??
Et eksempel: Hadde det vært akseptabelt at vår egen statsminister hadde gitt blaffen i stortinget og høyesterett og hadde gjort akkurat som han selv ville? En rettstat ville ikke akseptert dette.
Det blir veldig spennende å følge med videre, og jeg håper at alt utvikler seg i fredelige og ordnede former. Honduras skal ha nyvalg i november, og det kommer til å gå som planlagt forhåpentligvis.
Grunnloven til Honduras består av 375 artikler, hvorav noen er uforanderlige. Disse er blant annet at presidenten bare kan være president i 1 periode. Det står også at folkeavstemning ikke skal skje 183 dager før nyvalg.
Hilsen
En som er født i Honduras, med familie og venner fra Honduras, og som følger med i Honduranske nettaviser og som ofte tilbringer tid i landet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 29th 2009 at 11:17 am
Du skrev Costa Rica, det skal være Honduras.
Svar: takker for det. Jeg ble nok litt for opptatt av at han ble deportert til Costa Rica. Av en eller annen grunn hang jeg meg opp i Costa Rica.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 29th 2009 at 1:21 pm
Bli med på epost til Gahr Støre: http://www.liberaleren.no/2009/06/29/epost-til-gahr-st%c3%b8re-om-honduras/
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 29th 2009 at 1:37 pm
Men et spørsmål angående maktfordelingsprinsippet. Hvem skal sjekke Høyesterett? Hva skjer hvis de blir korrupte?
Svar: dette er et meget godt spørsmål, og for Honduras er dette et meget relevant spørsmål ettersom det er et av de mest korrupte land i verden, nesten like korrupt som Venezuela.
Korrupsjon er et gjennomtrengende problem som oppstår i land med en tilstand av fløyels-borgerkrig, dvs. et land med stor ufrihet og hvor det å få flertallsmakten medfører store krenkelser for mindretallet. Når et land først er blitt fanget inn i en slik korrupsjonshengemyr er det vanskelig å ha en rettsstat som fungerer, og da er det i praksis lite man kan gjøre.
Men jeg antar at du mente spørsmålet ditt litt mer generelt enn bare Honduras? I såfall er svaret: maktfordeling. Dette er generelt løsningen på alle former for maktkonsentrasjon. Blir makten for konsentrert? Del den opp. For høyesterett betyr det at det må finnes egne dommere som kan dømme høyesterett. Den eksakte strukturen på en slik institusjon er egentlig detaljer som vi ikke trenger å utforme nå. Det viktigste er at dommeren som er anklaget for korrupsjon (dvs. av en eller annen grunn bevisst vri utfallet av en rettssak) må forsvare sin avgjørelse foran denne instansen. Dersom det kan dokumenteres at dommeren har kommet frem til en avgjørelse som er i strid med ansvarlig utøvelse av høyesterett kan dommeren bli dømt og straffet.
Jeg legger til at for å minimalisere korrupsjon er det viktig at alle ansatte i korrupsjonsutsatte stillinger får svært god lønn slik at det ikke enkelt lar seg gjøre å bestikke dem.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 30th 2009 at 4:48 pm
Til Olve: Det spørsmålet er egentlig et eksempel på svakhetene med den utstrakte demokratisering og især “parlamentisering” (dvs. fjerning av maktfordelingsprinsippet til fordel for parlamentarisk suverenitet) som har funnet sted i verden de seneste hundre år. Det skal svært mye til for å legitimere et demokrati om dette skal erstatte en stabil kongemakt innenfor rammen av en rettsstat (som f.eks. Norge og Storbritannia var lenge før både maktfordeling og prinsippet om parlamentarisk suverenitet ble etablert). Nå mener jeg at både vår grunnlov av 1814 og den amerikanske grunnloven av 1787 hadde så gode prinsipper om maktfordeling at de faktisk i stor grad kunne legitimere både eneveldets fall i Norge og et demokratisk alternativ til den britiske kongemakt i USA. Sistnevnte land er da også et av de få reelt demokratiske land i verden i dag, idet statsmaktene der fortsatt er blant de mest uavhengige (også innbyrdes) i verden. Slik jeg har oppfattet situasjonen i Honduras, ser det også ut til at statsmaktene fungerer som de skal der. (Og mediedekningen er således, nok en gang, fullstendig misvisende.)
Ser man derimot på situasjonen i Norge, og spesielt på 1884-situasjonen, vil jeg påstå at dette årets innføring av parlamentarisme som konstitusjonell sedvanerett i Norge var katastrofalt for demokratiets legitimitet i landet slik Grunnloven gir. Grunnlovens ånd, som beskrevet i § 112, består helt klart i bl.a. maktfordelingsprinsippet (etter modell av Montesquieu og f.eks. USA) og naturretten, som legitimerer et annet styre enn en konges tyranni. Når så Stortinget, på bakgrunn av en riksrettsdom som i virkeligheten avgjør noe helt annet enn innføring av parlamentarisme, innfører sin egen private sedvane der utøvende makts råd (dvs. regjeringen som Kongens råd) skal utgå fra den folkevalgte forsamling, må dette være i strid med Grunnlovens ånd. Jeg er litt usikker på om man kan kalle sedvanen direkte grunnlovsstridig, ettersom Kongen i teorien på et hvilket som helst tidspunkt før kodifiseringen i 2007 (men faktisk også etter) kunne valgt et annet råd enn det som ville unngått mistillit i Stortinget. Det jeg først og fremst er opptatt av, er kodifiseringen i 2007, som endrer Grunnloven radikalt og fjerner dets strenge maktfordelingsprinsipp. Stortinget har fortsatt ikke makt til å avsette utøvende makt, som er Kongen (eller sammenligningsvis presidenten i USA), men dennes råd kan Stortinget avsette med mistillit (og ikke med riksrett som tidligere). (Jf. USA, der alle statsråder må godkjennes med 2/3 flertall av Senatet.)
Og her kommer vi til Høyesterett, som Olve var inne på: Hva skjer når Høyesterett tilkjenner Stortinget eller departementer i en regjering i praksis utgått av Stortinget, makten til å definere Grunnloven? Dette er i stor grad praksis i Norge; Stortinget vedtar lover uten å undersøke om disse er lovlige i henhold til Grunnloven (jf. f.eks. dennes prinsipper om bl.a. næringsfrihet og eiendomsrett, samt nylig aktualiserte forbudet mot lovers tilbakevirkende kraft og forbud mot husinkvisisjoner), mens Høyesterett ofte tillater Stortinget eller Justisdepartementets lovavdeling selv å vurdere dette (i praksis ignorerer disse ofte Grunnloven).
Min løsning på Olves problem er følgende: I Norge er altså situasjonen at lovgivende makt og en “regjering” (det er fortsatt Kongen som egentlig er regjeringen, og denne utgår IKKE av noen annen statsmakt) og dømmende makt i stor grad ignorerer Grunnloven, og i særdeleshet har endret Grunnloven mange ganger (spesielt endret forholdet mellom statsmaktene) på en måte som bryter med selve Grunnlovens ånd og prinsipper. Hvilken statsmakt er det da som gjenstår til å holde disse to (samt statsrådet, som nå de jure utgår fra den ene): selvsagt Kongen. Og Kongen er i Grunnloven gitt eksplisitt både rett og plikt til nettopp å verne om Grunnloven. Situasjonen i Norge her er altså litt motsatt av den i Honduras: Kongen må, om nødvendig med basis i f.eks. Grl. § 17, sette i verk tiltak mot hhv. Stortinget og Høyesterett for å stoppe disse i å vedta og i stor grad unnlate å vurdere endringer av Grunnloven (og på mange måter lover i sin alminnelighet). Det er viktig at det er Kongen (eller i USA, presidenten) som gjør dette og ikke dennes råd, ettersom dette ofte er en del av det politiske etablissement (både i Norge og USA, i sistnevnte tilfelle dessverre også presidenten, hvilket er et av mine argumenter for monarki kontra republikk), som ofte vil endre Grunnloven til egen fordel, eller enda verre utgått fra lovgivende makt (som i Norge, men ikke USA).
Derfor er min oppfordring til Kongen, som i motsetning til hva mange tror fortsatt har betydelig makt i Norge (faktisk til reelt å være utøvende makt uten å lytte til eget råd, som Stortinget i et slikt scenario kan dømme i riksrett uten å kunne dømme Kongen): Gjør deg uavhengig av “regjeringen” og Stortinget når det gjelder å beskytte, uten på noen måte øvrig å påvirke eller endre, Grunnloven, og kjenn i hvert fall grunnlovsendringen om parlamentarisme i 2007 ugyldig, så vi i Norge igjen har et reelt demokrati (dvs. uten parlamentarisk suverenitet og strengt skille mellom statsmaktene)!
Svar: Sentrumskonservativ, det du korrekt beskriver her er “nazifiseringen” av den norske grunnlov. Nazistene innførte ikke et despotisk, kommunistisk diktatur over natten. I stedet beholdt de nesten alle maktstrukturene i samfunnet (privat eiendomsrett, loven, dommere, regjering) slik at for det utrente øyet så alt ut som før. Men de innførte en totalitær “sedvane” hvor de grep inn i disse strukturene etter behov og endret og dyttet dem i den retningen de ønsket. Nazistene rakk ikke å holde på i mer enn noen få år før de gikk over i krigssosialisme, men dersom de hadde fått holde på lenger ville vi sett at Nazi-Tyskland ville blitt stadig mer likt Sovjetunionen, Cuba eller Nord-Korea.
Denne teknikken er det i realiteten norske politikere har brukt til å undergrave og viske ut den norske grunnloven, helt til de for et par år siden formaliserte endringene og laget et konstitusjonelt flertallsdiktatur.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
3 Tilbakeping & Tilbakesporing