Ronny Kjelsberg i Rødt har angrepet meg for å være fascist siden jeg ikke umiddelbart kastet meg på bølgen av fordømmelse av den militære avsettelsen av Presidenten i Honduras som et “statskupp.” Før jeg sier noe mer om denne saken vil jeg legge til at Honduras er et land jeg vet lite om og at jeg er åpen for at det ligger korrupsjon bak avsettelsen av president Zelaya. Honduras er nemlig et av Latin-Amerikas mest korrupte land, nesten like korrupt som Venezuela.

Like fullt ser det ut til å være en del ubestridte fakta som vi kan vurdere:

- Zelaya gikk til valg som konservativ kandidat og endret seg plutselig til å bli rabiat Chavez-tilhenger midtveis i presidentperioden

- Zelaya har mistet støtte i sitt eget parti, i kongressen, i militæret og i høyesterett

- Honduras grunnlov sier at en president kun kan sitte i en periode på fire år, og denne delen av grunnloven er uforanderlig. Presidenten har altså et uttalt ønske om å gjøre en ukonstitusjonell handling.

- I samsvar med grunnloven har kongresslederen (og en partifelle av eks-presidenten) Roberto Micheletti blitt utnevnt til overgangspresident.

I tillegg til disse ubestridte faktaene i saken har en leser av meg som har bodd i Honduras og følger med på honduranske nyheter lagt inn en interessant kommentar som inneholder en rekke påstander som jeg ikke har nok kunnskap om til å vurdere, men som enkelt burde la seg bekrefte eller avkrefte. Jeg siterer kommentaren i helhet:

“Jeg har nære bånd til Honduras, og snakker ofte med kamerater og familie som bor der nede. Jeg har vært i Honduras 2 ganger i løpet av det siste året, og leser nettaviser fra både venstre og høyreorienterte medier i Honduras. For å være veldig kortfattet, denne folkeavstemmingen var dråpen som fikk begeret til å renne over. Det har vært utrolig mange ting som bare har fått utviklet seg.
Bare for å nevne noe:
-Siden første dag som president har han konfrontert og polarisert befolkningen.
-Han ble valgt som konservativ, og underveis endret seg til å bli radikal, ytterst venstreorientert, alliert og beundrer av Chavez.
-Satte opp minstelønnen med 60%??? i januar, noe som igjen medførte masseoppsigelser og at flere selskaper gikk konkurs. (Offentlig ansatte har fremdeles ikke fått innført denne minstelønnen?!?)
-Har konsekvent angrepet kongressen og høysterett.
-Mest korrupte presidenten i Honduras sin historie.
-Han gikk til valg på å minske korrupsjon, minske fattigdom, og minske kriminaliteten.
Vi har aldri hatt så mye korrupsjon, fattigdom og kriminalitet etter nesten 4 år med Mel Zelaya som president.
Mel Zelaya har vært en katastrofe fra første dag, og har konsekvent polarisert, konfrontert og sagt veldig mye pent, men gjort heller det motsatte. Han er meget populistisk. Ett eksempel er at han gav alle offentlig ansatte 3 ekstra fridager fordi Honduras vant en fotballkamp over Mexico i april i år.
Han har siden tidlig i år annonsert at han ønsker å gjennomføre en folkeavstemning. Denne folkeavstemningen har Høyesterett og kongressen gått ut og meddelt president Zelaya tidlig at er ulovlig og i direkte strid med Grunnloven. Zelaya har bare presset på og har blitt gjentatte ganger blitt oppfordret av folket, den katolske kirken i Honduras, politikere, og kongressen til dialog, men dette har han avfeid. Han har meddelt alle offentlige ansatte i Honduras at hvis de ikke stemmer og støtter han i denne folkeavstemningen så vil de få sparken (i et land som allerede sliter med stor arbeidsløshet), og han har tilbudt 500 lempiras (Nok til en ukes mat for en fattig familie i Honduras) til de som kommer å stemmer.

Han har benyttet seg av splitt og hersk metoden, og han har satt seg selv over grunnloven og lover og regler i landet. Han trosset høyesterett og kongressen, og dette har medført at militæret arresterte han etter ordre fra høyesterett for å bryte grunnloven. Dette er ikke et militærkupp, men noe høyesterett og kongressen har vært enige om å gjøre som følge av de ovennevnte punktene.

Zelaya er IKKE folkets mann, minst, og jeg sier minst 70% av honduranerne er imot Zelaya og er glade for at han er ute av landet. Du har en liten gruppe med fattige bønder som fremdeles støtter han, men disse har selvfølgelig fått godt betalt for å støtte han. Samtidig så har du jo alltid kommunister i ethvert land som støtter en totalitær sosialistisk stat, lik Cuba og Venezuela.

Jeg er ganske overrasket over det unyanserte bildet som blir presentert av media. Samtidig forstår jeg at man ikke kan forsvare et militær kupp. Men i mine øyne er ikke dette et militær kupp, de har bare gjort dette etter ordre fra høyesterett.

Mel Zelaya gav ordre til militæret om å distribuere valgmaterialet til den ulovlige folkeavstemningen. Militæret sa nei til dette ettersom dette var en ulovlig ordre. Zelaya avsetter av den grunn forsvarssjefen og forsvarsministeren. Høyesterett igjeninnsetter forsvarssjefen ettersom det er ulovlig å avsette en person for å ikke ha fulgt en illegal ordre fra Zelaya. Som dere forstår så er det fullstendig kaos, skapt ene og alene av Zelaya som svært gjerne ønsker å sitte som president så lenge han måtte ønske. En annen kuriosiet er at Honduras fremdeles ikke har budsjett for 2009, dette har Zelaya sagt at ikke er nødvendig…..??

Et eksempel: Hadde det vært akseptabelt at vår egen statsminister hadde gitt blaffen i stortinget og høyesterett og hadde gjort akkurat som han selv ville? En rettstat ville ikke akseptert dette.

Det blir veldig spennende å følge med videre, og jeg håper at alt utvikler seg i fredelige og ordnede former. Honduras skal ha nyvalg i november, og det kommer til å gå som planlagt forhåpentligvis.

Grunnloven til Honduras består av 375 artikler, hvorav noen er uforanderlige. Disse er blant annet at presidenten bare kan være president i 1 periode. Det står også at folkeavstemning ikke skal skje 183 dager før nyvalg.

Hilsen
En som er født i Honduras, med familie og venner fra Honduras, og som følger med i Honduranske nettaviser og som ofte tilbringer tid i landet.”

Hvis bare halvparten av disse tingene som blir sagt om Zelaya er riktig kan det være liten tvil om at denne presidenten er kriminell og at avsettelsen var en seier for rettsstaten i Honduras.

Ronny Kjelsberg og Rødt ser ut til å få det meste av sin informasjon i fra Chavez-tilhengere. Hugo Chavez fulgte tidligere i år i Hitlers fotspor og forbød frie fagforeninger og laget i stedet en nasjonal fagforening styrt av Chavez. Under Chavez har Venezuela brutt sammen som rettsstat. Korrupsjonen er på helt ville nivåer og landet er i realiteten tilnærmet lovløst.

Vurdert til: av 144 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er litt vanskelig å få oversikt over situasjonen i Honduras midt i mellom alle Michael Jackson-hyllestene, men i følge mainstream media skal det altså ha skjedd et statskupp i Honduras. Men ved en tilfeldighet kom jeg over denne NTB-pressemeldingen i Aftenbladet som heter “Høyesterett beordret statskupp i Honduras. Artikkelen sier:

En Wikipedia-artikkel (som en bør ta med en klype salt) om saken sier følgende:

“Yet, shortly prior to June 28th 2009, government authorities learned that Zelaya covertly enacted a new law–an illegal act in and of itself–which would have permitted him to bypass the newly proposed vote entirely, thereby allowing the him to thoroughly prevent new presidential elections from being held at all, thus essentially bypassing Honduran constitutional authority and the customary democratic process in general.”

Med andre ord, dette var høyst trolig ikke et statskupp men et eksempel på at rettsstaten i Honduras fungerer så godt at heller ikke politikere - selv ikke presidenten - får lov til å bryte loven. Høyesteretts oppgave er å beskytte grunnloven og rettsstaten og så vidt jeg kan bedømme er det nettopp det høyesterett har gjort i denne saken. I en ordentlig rettsstat med maktfordeling skal høyesterett ha rett til å beordre militæret til å avsette presidenten dersom han bryter loven, især dersom han bryter grunnloven, og det er nettopp det som har skjedd her, dersom informasjonen som har kommet frem stemmer.

Hvordan har så politikere over hele verden reagert på at rettsstaten i Honduras fungerer og at en politiker ikke får lov til å gjøre som han vil? Jo, med fordømmelse. Nærmest unisont har politikere over hele verden stilt seg bak den avsatte presidenten og oppfordret militæret i Honduras til å la han få lov til å fortsette med sine ulovligheter.

I tillegg til å vise hvor utrolig lite dagens politikere vet om hva en rettsstat er for noe viser det også deres totalitære holdning: politikere kan få lov til å gjøre nøyaktig som de vil, og høyesterett har værsågod bare med å holde kjeft. Det er direkte skammelig at Vesten har sunket så dypt at de ikke lenger har et fnugg av respekt for grunnloven og rettsstaten.

Vurdert til: av 134 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Her er en video-serie i tre deler som heter “Hyperinflation Nation” som gir en kort og presis innføring i hvorfor USA med sin nåværende kurs er i ferd med å gå til helvete. Anbefales.

Vurdert til: av 118 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kongen av pop er død, og det er selvfølgelig trist for hans fans og hans familie, men hans død kommer på et meget uheldig tidspunkt, nemlig under det som ser ut til å kunne utvikle seg til å bli en ny revolusjon i Iran. Nå var hele verdens øyne rettet mot Iran og dette satte helt klart en demper på det islamonazistiske regimets virkemidler.

Men nå har Michael Jacksons bortgang gjort at hele Vesten vil være opptatt av Thriller, Beat it, Bad, dop, minnestunder og obduksjonsrapporter i dagevis, kanskje ukevis. Skjult bak førstesideoppslag om Jackson kan altså Iran fritt slå så hardt ned på demonstrantene som de bare vil.

Min oppfordring til folk er derfor å ikke miste av syne de virkelig viktige hendelsene i verden akkurat nå, og opprøret i Iran er en av de tingene som fortjener vår oppmerksomhet og støtte. Dersom et mer vestlig-orientert og sekulært Iran ala Tyrkia vokser frem som følge av en ny revolusjon vil dette være en av de viktigste hendelsene på mange tiår, langt viktigere enn Michael Jackson.

Vurdert til: av 122 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag skal jeg knuse alle illusjoner om at USA er frihetens og kapitalismens høyborg, og han som skal hjelpe meg det er forhenværende Comptroller i USA, David Walker. USA har til en hver tid kun én Comptroller, og han er sjef for Government Accountability Office. Dette tilsvarer riksrevisoren og riksrevisjonen i Norge.

I 2007 gjorde daværende Comptroller noe meget uvanlig. Han begynte å reise rundt i USA og holde foredrag og gjorde intervjuer med pressen for å fortelle om tilstanden til den offentlige økonomien, og det han fortalte var at USA var teknisk sett konkurs, at politikken som har blitt ført i USA har vært ekstremt uansvarlig og at den overhodet ikke er bærekraftig. Han kalte daværende president Bush sin utvidelse av velferdsstaten for den mest uansvarlige politikken i nyere historie.

Sosialisten George W. Bush gjorde nemlig den største utvidelsen av velferdsstaten i USAs historie og dette på et tidspunkt hvor den offentlige gjelden var enorm. Etter Bush sin utvidelse utgjorde de amerikanske forpliktelsene til offentlige trygder og helseutgifter hele 58 billioner dollar, eller ca 170.000 dollar per person i USA, eller 400.000 dollar per familie.

For å betale for dette hadde riksrevisjonen beregnet at skattene i USA måtte dobles umiddelbart. Jo lengre man ventet med å heve skattene eller kutte forbruket, jo verre ville det bli for fremtidige amerikanere.

David Walker fortalte også i TV-intervju at dersom privat næringsliv hadde oppført seg slik som politikerne hadde gjort ville de sittet i fengsel.

Hvorfor gikk han så ut i mediene med dette? Fordi han anså det som en siste utvei. Riksrevisjonen i USA hadde sendt rapporter med sine sterke advarsler til presidenten, kongressen og begge partier og alle har valgt å ignorere det. De pillråtne politikerne i USA har altså satt selve riksrevisjonen til side og i realiteten foretatt et statskupp.

David Walker fortalte at han turte å være så skarp i sin kritikk fordi riksrevisoren på mange måter har samme beskyttelse som høyesterettsdommere. Riksrevisoren sitter 15 år ad gangen og kan ikke sparkes og kan derfor i teorien ikke trues. Likevel, som den første riksrevisoren i USAs historie måtte David Walker i 2008 gå av flere år før tiden. Teknisk sett gikk han av frivillig men i TV-intervjuer fortalte han at han ble truet til å gå av. USA har altså i realiteten ingen uavhengig riksrevisor for tiden. USA styres av en gjeng med politiske barbarer som tyr til mafiametoder for å beholde makten.

La meg oppsummere en del illusjoner som bør ha blitt knust av David Walker:

1.       USA er liberalistisk

I en rettsstat skal ikke riksrevisoren bli satt til side og sparket med lugubre metoder.

2.       USA er kapitalistisk

David Walker påpeker at USA har en så stor offentlig sektor at den holder på å ødelegge USA. En gigantisk velferdsstat er uforenlig med liberalismen og kapitalismen.

3.       USA har ikke offentlig helsevesen eller velferdsstat

De offentlige trygde- og helseforpliktelsene i de sosialistiske programmene Social Security, Medicare og Medicaid utgjør totalt 58 billioner dollar, eller 170.000 dollar per amerikaner.

4.       George W. Bush var på ”ytterste høyrefløy.”

Faktum er at ingen i USA har utvidet velferdsstaten mer enn nettopp George W. Bush. Bush kommer trolig til å gå ned i historien som en av de mest uansvarlige presidentene i gjennom tidene. Hans største utfordrer er president Obama, som viderefører Bush sin politikk på steroider. Den eneste grunnen til at Bush har blitt plassert på høyresiden er fordi han er kristen. Men rent politisk lå han helt til venstre i det republikanske partiet.

Se David Walker på 60 minutes her.

Vurdert til: av 119 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er en kjennsgjerning at det er en entydig og umiskjennelig sammenheng mellom økonomisk frihet og alle sosiale goder: lav arbeidsledighet, høye lønninger, høyt BNP etc. Likevel er det en del som tviler på denne sammenhengen, eller rettere sagt tviholder på forestillingen om at vold mot uskyldige mennesker er positivt mens fred er ødeleggende og ikke ønskelig.

En av de tingene som brukes til å rettferdiggjøre denne tvilen er skattenivået, målt i prosent av BNP. Det er nemlig slik at lav skatt ikke automatisk er lik velstand. Mange uland har nokså lavt skattenivå (10-20%) sammenlignet med de rike nordiske sosialdemokratiene (50%). Sosialdemokrater bruker dette som bevis på at høye skatter er bra for økonomien og for landet.

Men er dette riktig? Problemet er at BNP er et meget tvilsomt og skummelt mål. Det måler ikke produksjon av velstand men summen av pengetransaksjoner i landet. En offentlig byråkrat som arbeider med å pålegge næringslivet alskens skadelige direktiver bidrar til å øke BNP, selv altså om byråkraten bidrar til å senke produktiviteten i landet og ødelegge verdiskapning.

Videre er det også slik at produktivitetsøkning gir utslag i lavere priser og dermed i redusert BNP, hvis alle andre faktorer er like. Vi kan illustrere dette med et ekstremt eksempel: sett nå at offentlig sektor består av 10% av BNP og privat næringsliv står for 90%. Så finner en smart kar opp en superteknologi som gjør all privat produksjon 9 ganger mer produktivt (og dermed trengs bare 1/9 av de ansatte).

Sett nå videre at 80% av befolkningen som jobber i privat næringsliv da blir sparket og ansatt med samme lønn i offentlig sektor for å tvinne tommeltotter. Nå jobber 90% av befolkningen i offentlig sektor og kun 10% i privat sektor. For å få dette regnestykket til å gå opp må skattene settes opp til 90%.

Nå kan sosialdemokrater slå seg på brystet og erklære stolt at å tvinne tommeltotter i offentlig sektor er bra for landet og økonomien! Men dette er å snu årsakssammenhengen på hodet. Det var produktivitetsøkningen i privat sektor som gjorde at den tålte mer beskatning uten å kollapse. I dette tilfellet økte produktiviteten så mye at 10% av økonomien kan bære 80% av befolkningen som driver dank.

Det burde være rimelig åpenbart, selv for sosialdemokrater, ut i fra dette ekstreme eksempelet at det hadde vært bedre om de 80% av befolkningen som driver dank hadde vært i privat næringsliv og gjort noe vettugt i stedet.

Det burde også være rimelig klart at BNP ikke er noe godt mål på produktivitet eller på bidrag til økonomien. Tvert i mot, jo mer ineffektiv en sektor av økonomien er, jo større prosentandel av BNP må nødvendigvis den sektoren være. For eksempel var jordbruket så ekstremt ineffektivt for 100 år siden at 90% av befolkningen (og størstedelen av BNP) var nødt til å jobbe i landbruket.

Nå er det omvendt. Fordi jordbruket har 50-doblet produktiviteten sin trenger nå bare noen få prosent å jobbe i landbruket og mat utgjør kun en ørliten andel av BNP. Det betyr ikke at mat har blitt mindre viktig. Tvert i mot. Mat har blitt viktigere. Det er nettopp den høye produktiviteten som gjør at vi har råd til å drive på med andre ting enn å dyrke poteter.

Produktiviteten i næringslivet i Vesten er ekstremt mye høyere enn i uland (takket være en vesentlig høyere grad av økonomisk frihet), og derfor vil nødvendigvis privat næringsliv utgjør en mindre andel av BNP i Vesten enn den stadig mer ineffektive offentlige sektoren.

Det betyr overhodet ikke at en stor offentlig sektor er bra for økonomien. Tvert i mot, den er en enorm klamp om foten som holder oss tilbake og vi ville hatt det mye bedre dersom oppgavene den utfører hadde blitt utført mer produktivt av den private sektoren.

Videre betyr det også at når et uland har 20% skatt er dette en mye, mye, mye større belastning for økonomien enn når et rikt, industrialisert land har 20% skatt. Skatteprosenter er altså ikke direkte sammenlignbare fra land til land på grunn av at BNP ikke måler verdiskapning.

I tillegg til å rive beina under sosialdemokratenes argument om at høye skatter er bra for økonomien viser dette tankeeksperimentet at BNP er et tvilsomt begrep og at man derfor bør være meget forsiktig når man sammenligner BNP mellom forskjellige land. Størrelsen på en sektor målt i BNP sier overhodet ingenting om hvor viktig denne sektoren er for økonomien.

Vurdert til: av 124 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Venstresiden er ekstremt opptatt av å være så utrolig diplomatiske med diktatorer. Høyresiden har derimot vært flinkere med å føre en ærligere linje. Hvorfor er venstresiden så glad i diplomati?

La oss først se på hva diplomatiets virkemidler består i. I stedet for for å si sannheten nøyaktig slik den er (”Iran er et barbarisk religiøst diktatur”) består diplomati i å lyve og smiske med diktatorene. Et annet diplomatisk virkemiddel er å ta diktatorene ”inn i varmen” og ”ansvarliggjøre dem” ved å la dem ”få en hånd på rattet,” omtrent slik en far av og til lar småtten sitte i fanget i bilen og leke at han kjører bil, mens far egentlig styrer.

Det venstresiden altså er tilhenger av er å lyve så det renner av dem og forsøke å lure diktaturer til å tro at Vesten respekterer dem og å forsøke å lure dem til å tro at de får makt.

Hvorfor i alle dager tror venstresiden at dette fungerer? Fordi de har gode erfaringer med det. Det var ved hjelp av denne metoden at den sekulære venstresiden tok knekken på kristendommen i Europa. Sosialdemokratene har alltid insistert på at vi bør ha en statskirke, til tross for at svært få sosialdemokrater er kristne. Ideen var å forsøke å lokke de kristne med statsstøtte med den ene hånden og kreve innflytelse med den andre.

Derfor er det de sosialdemokratiske partiene som i dag mer eller mindre utnevner biskoper. Hvis Trond Giske fikk det helt som han ville hadde alle norske biskoper og prester vært kvinner, homofile eller muslimer som snakket varmt om ”solidaritet” og ”rettferdig fordeling” fra talerstolen.

Og denne strategien har fungert utmerket. Alle land som har en statskirke har nesten blitt totalt avkristnet. Med noen få skarve mammon har de kristne blitt lurt trill rundt av venstresiden. Siden dette trikset fungerte så godt på kristendommen i Europa tror venstresiden at det vil fungere like godt på muslimske land. Derfor vil de ha Tyrkia inn i EU og de vil ha dialog med Iran.

Dette er en feminin måte å drive krigføring på. Venstresiden ønsker å komme springende smilende og smiskende mot islamistene med åpne armer og gi de en stor klem. Planen er så å klemme og kose stadig hardere til muslimene er blitt kvelt av velferdskos. Venstresiden har altså noenlunde samme strategi som kvelerslangen.

Og hvorfor skulle venstresiden tro noe annet enn at denne teknikken fungerer? De har benyttet den med hell til å ta knekken på kristendommen og til å lokke store deler av befolkningen til å selge sjela si og gi fra seg kontrollen over livet til sosialdemokratene. ”Kom så, kom så, så skal du få godteri! Varm skolemat og pensjon! Første dose er helt gratis! Vi lover!”

Ved å appellere til folks griskhet med løfter om å plyndre den rike naboen har flertallet solgt sin selvstendighet på billigsalg og overlatt styringen i sitt liv til sosialdemokratene. Vips! Før de visste ordet av det hadde de blitt leilendinger for en maktsyk elite av sosialdemokratiske føydalherrer.

Venstresiden er altså befolket av meget listige og diplomatiske kvelerslanger. Men denne strategien fungerer bare overfor folk som er naive nok til å la seg lure. Så langt har de hatt stor suksess i Europa og delvis også i USA, men teknikken fungerer ikke bra overfor diktaturer som Iran og Nord-Korea.

Jeg er tilhenger av ærlighet og integritet. Å være ærlige overfor barbariske regimer er en måte å vise respekt på. Ved å holde dem til samme standard som siviliserte land viser vi dem en tiltro og respekt som er totalt fraværende blant de diplomatiske slangene på venstresiden.

PS: apropos statskirken, her er en Facebook-cause som heter ”privatiser statskirken!” Jeg oppfordrer alle til å melde seg inn der.

Vurdert til: av 118 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I et samfunn hvor folk har veldig forskjellig evner som varierer fra bygdetullingen i den ene enden og Einstein i den andre er det umulig å unngå at det danner seg eliter, altså en gruppe mennesker som på en eller annen måte sitter med svært mye makt. Dette er uunngåelig, og det eneste man kan påvirke er hvilke eliter som skal sitte med makten.

Gjennom tusenvis av år har eliten bestått av mennesker som erverver seg makt med sverd. Konger og adel har sikret makten gjennom voldsbruk. Men for rundt 200-250 år siden begynte en helt ny type elite å utfordre adelen, nemlig de som ervervet seg penger og makt utelukkende gjennom fredelig handel. (Sporene av denne type elite finner vi helt tilbake til renessansen.)

Dette ble muliggjort av den liberalistiske revolusjonen i opplysningstiden, hvor adelens statsmakt ble svekket og privilegiene ble forkastet. Selv fattige bønder kunne jobbe seg opp til å bli rike hvis de var dyktige nok.

Siden denne revolusjonen har disse to elitene levd side om side: adelen versus industrialistene. I dag lever disse to elitene i beste velgående som den politiske eliten og den produktive eliten. Politikerne og byråkratene forsøker å plyndre seg til makt, mens de produktive industrialistene forsøker å produsere og handle seg til makt. Satt litt på spissen er dette kampen mellom mafiaen og heltene i samfunnet, mellom de smarte kriminelle og de som beveger verden.

Helga Pedersen hører til den kriminelle eliten som bruker statens voldsmonopol til å plyndre seg til makt. Hun går hardt ut mot Frp for at de vil ”gi skattelette til de rike.” De rike har selvfølgelig stort sett blitt rike ved å skape og produsere verdier og gjort nytte for seg. Det Helga Pedersen egentlig klager på er at det er feil elite som får sitte og styre ressursene i samfunnet.

Hvis de rike faktisk får lov til å beholde det de produserer er det den produktive eliten i samfunnet som får bestemme hva penger skal investeres i og brukes til. Dette misliker Helga Pedersen sterkt. Hun vil veldig gjerne at de produktive skal skape store verdier men kontrollen over disse ressursene er det ”folket” (les: Helga Pedersen og resten av voldseliten) som skal bestemme over.

Rent moralsk er det ingen tvil om at de som produserer verdiene i samfunnet selv skal kunne forvalte hva de brukes til så lenge det er til fredelige formål, men rent praktisk bør det heller ikke være noen tvil om hvem som er best skikket til å forvalte disse verdiene. Det eneste Helga Pedersen og hennes bøllegjeng er flinke til er å true folk med fengsel. De har aldri gjort et ærlig dags arbeid i hele sitt liv.

Kapitalistene derimot har faktisk skapt de enorme verdiene som Helga Pedersen vil ha kloa i. De har bevist at de kan dette med å skape verdier, og derfor kan vi være nokså sikre på at alle vi andre har mer nytte av at kapitalistene forvalter pengene sine enn at de overlates til en halvkriminell mafia.

Derfor skal jeg komme med en nokså provoserende påstand. Hvis man fjernet all skatt for de rikeste ville resultatet blitt at vi alle sammen tjente mer og fikk det bedre. Gir du penger til Helga Pedersen kan du være sikker på at hun og hennes inkompetente venner kaster dem bort, men lar du derimot de produktive få beholde mer av pengene sine vil de bruke sin kompetanse til å få pengene til å yngle.

Jeg sier ikke at man bare bør gi skattelette til de aller rikeste, men at selv dette er en ganske god deal for alle oss andre. Men den beste dealen er det Det Liberale Folkepartiet som gir, nemlig at alle skal få beholde alle pengene sine selv. I lengden er det dette som gir det beste samfunnet for et slikt samfunn med svært lave skatter er det den produktive eliten som dominerer, ikke den voldelige eliten slik som i sosialistiske og sosialdemokratiske samfunn.

Vurdert til: av 123 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er en opplest og vedtatt sannhet at kapitalisme fører til korrupsjon og at kun en sterk stat og flertallsstyre kan forhindre dette. Men er dette riktig? La oss kikke på noen datapunkter.

Hvilket land i Sør-Amerika er det som regnes som desidert mest korrupt? Jo, supersosialistiske Venezuela. Hvem er minst korrupt? Jo, Sør-Amerikas frieste land, Chile og Uruguay.

Hva med Afrika? Her er stort sett alle land korrupte (og sosialistiske), men ett land skiller seg positivt ut, nemlig Botswana, Afrikas frieste land.

Hva med de arabiske landene? Også her er de fleste landene korrupte, men igjen er det de frieste landene som skiller seg positivt ut: Emiratene, Oman, Bahrain, Qatar.

Hva med sentraleuropa? Her er det igjen de to frieste landene som skiller seg positivt ut: Sveits og Luxemburg.

Stort sett hele Norden er korrupsjonsfritt, men det er verdt å merke seg at to av verdens frieste land (Danmark og Island) befinner seg i Norden, og Sverige og Norge er ikke langt etter de heller, målt i økonomisk frihet.

Hva med Øst-Europa? Igjen stort sett bare korrupte land (og til dels svært sosialistiske), men ett land skiller seg positivt ut: Estland, som også er Øst-Europas frieste land.

Hva med Øst-Asia? Her er stort sett alle landene gjennomkorrupte (og sosialistiske), men to land skiller seg ekstremt kraftig ut: Singapore og Hong Kong. Disse er også tilfeldigvis de desidert frieste landene, ikke bare i Øst-Asia, men i verden.

Hva med de anglosaksiske landene? Her er bildet litt mer uklart i og med at alle nesten er like frie, men like fullt: New Zealand og Australia troner øverst, og disse er også de to av de frieste landene. Irland smyger seg i mellom Australia og New Zealand i frihet, men har mer korrupsjon. Her er det verdt å nevne at Irland for få år siden var blant Europas mest sosialistiske land, og det tar tid å bli kvitt korrupsjon fra sosialistiske tider. Dog er korrupsjonen i Irland på vei ned. Friheten har begynt å virke og rense landet for korrupsjon. USA derimot har lenge beveget seg stadig mer i retning fascismen og her er korrupsjonen økende.

Tallenes tale er altså temmelig entydig: det er økonomisk frihet som eliminerer korrupsjon. Jo mer statlig styring, jo mer korrupsjon. Jo mer fred og kapitalisme, jo mindre korrupsjon. Så enkelt er det.

En vanlig innvending mot dette er å påpeke at de nordiske landene har en veldig stor offentlig sektor, men er blant de minst korrupte i verden. Norden er spesielt. Vi har mer enn 1000 års tradisjon for ærlighet, integritet, samarbeid og fred. Vi var i hele perioden siden 1800 vært verdens mest liberale land, med stor grad av økonomisk frihet sammenlignet med det meste av resten av verden. Og tro det eller ei: næringsfriheten i Norden er forbausende stor, til tross for stor offentlig sektor. I Norge og Sverige er det lavere kapitalbeskatning enn i USA for eksempel.

Men den viktigste forklaringen er som følger: den offentlige sektoren i Norden skattlegger i all hovedsak privatpersoner, ikke næringslivet, og korrupsjonsindeksen måler næringskorrupsjon, ikke privat korrupsjon.

Privat korrupsjon? Med dette mener jeg svart arbeid, skatteunndragelse, smugling (svenskehandel), trygdesvindel og ”sykefravær.” Denne type korrupsjon måles normalt ikke, men jeg er temmelig sikker på at man ville finne ut at de landene med høyest personbeskatning, høyest toll og mest generøse velferdsordninger også er de som har høyest ”sykefravær,” svart arbeid, skattenusk, trygdesvindel og smugling.

En del vil kanskje reagere på at jeg klassifiserer svart arbeid som korrupsjon. Ikke alt svart arbeid er korrupsjon, men dersom man stemmer på et parti som er tilhenger av høye skatter (og det gjør de fleste) og dernest jobber eller kjøper svart er dette en form for korrupsjon. Da vil man ha høye skatter for alle andre, men ikke for en selv.

Dessverre finnes det onde mennesker der ute som ikke ønsker å høre sannheten om korrupsjon. De argumenterer ivrig for at fred fører til korrupsjon og at den eneste løsningen er mer vold. Vold, vold, vold. Det er løsningen på alle viktige problemer for denne type mennesker. Min oppfordring til folk som er skeptisk til kapitalisme er da som følger: hva med å gi fred en sjanse?

Vurdert til: av 120 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvis du stemmer på SV eller et annet parti som motarbeider kapitalismen bidrar du til å myrde barn. 25.000 barn dør hver eneste dag på grunn av mangel på kapitalisme, fred og frihet. 1 milliard mennesker sulter i ikke-kapitalistiske land verden over. Antall sultende har gjort et stort byks det siste året, trolig på grunn av finanskrisen skapt av sosialistister som er tilhengere av sentralbanker og inflasjon.

I tillegg til å ødelegge velstand i rike land har altså disse Keynesianerne blod på sine hender. De er barnemordere.

Faktum er nemlig at det ikke er i land med stor grad av fred, rettssikkerhet og markedsøkonomi at folk sulter i hjel og dør av fattigdom. Elendigheten finner du i sosialistiske og anti-kapitalistiske land slik som Nord-Korea, Bangladesh, Angola og Zimbabwe.

Disse stakkars menneskene er ofre for det som kalles strukturell vold. Det vil si, sterkt negative konsekvenser som følge av politiske institusjoner. Og politikken som dreper er i all hovedsak sosialistisk. Afrika er verdens mest sosialistiske region, og har trolig hatt stor utbredelse av sosialisme i en eller annen form (især Ubuntu) så lenge det har eksistert mennesker der. Derfor er også Afrika verdens fattigste og elendigste sted.

Dette er sosialismens endestasjon. 100.000 år med SV-politikk resulterer i Afrika.

Sosialister bidrar altså til et holocaust hvert eneste år. Sosialistene bidrar også paradoksalt nok til enorm befolkningsvekst i nettopp disse fattige landene. Selv om barn dør i hopetall fødes det så mange barn at befolkningen vokser i rekordtempo, særlig i Afrika.

Igjen er det sosialister og sosialdemokrater som har skylden. Ved å hylle sosialisme, ødelegge landene med uhjelp og støtte opp om lugubre sosialist-diktatorer holdes de fattige landene nede. Dette sosialistiske folkemordet er et utilgivelig overgrep. De store velgermassene kan til en viss grad tilgis fordi de handler ut i fra uvitenhet og de løgnene de har blitt fortalt om kapitalismen, men erfarne toppolitikere og de venstreintellektuelle finnes det ingen unnskyldning for. Disse er massemordere og burde vært kastet i fengsel og spyttet på for overgrep mot menneskeheten.

Men er du derimot en naiv velger som ikke visste at du bidrar til folkemord er det ikke for sent å snu. Du kan bidra til å støtte opp om kapitalismen og bekjempe motstanderne av kapitalismen. Det gjør du ved å stemme på Det Liberale Folkepartiet til høsten, Norges eneste rendyrkete freds- og frihetsparti.

Her er en støttegruppe for DLF på Facebook. Hjelp DLF å få mer enn 500 stemmer i ett fylke (Oslo, Rogaland eller Hedmark) slik at DLF kan delta landsdekkende i 2013. På den måten kan du bidra til å hjelpe oss å avlive de sosialistiske mytene som dreper så mange uskyldige mennesker hver eneste dag.

Vurdert til: av 164 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mange økonomer vet ikke hva de snakker om, men det er sjelden man ser en så inkompetent tirade av en kjent økonom i media som senioranalytiker i Nordea Markets Erik Bruce presterte nylig. Han benekter at pengetrykking er prisdrivende. Hans argument er som følger:

”Prisstigning får vi når bedriftene skrur opp prisene. De skrur opp prisene enten som følge av økte kostnader eller for å øke marginene. Kostnadene kan øke av mange grunner, men varig kostnadsvekst av betydning får vi først dersom lønningene øker mye. Økning i marginene får vi særlig når bedriftene har lite ledig produksjonskapasitet, når kapasitetsutnyttingen er høy.

For øyeblikket er verden inne i den kraftigste nedturen siden 1930-tallet. Det betyr mye ledig arbeidskraft og at kapasitetsutnyttingen i økonomien synker. Ledig arbeidskraft betyr normalt lav lønnsvekst samtidig som den lave kapasitetsutnyttingen kan presse marginene ned.”

Faltum er at det finnes TRE faktorer som påvirker det generelle prisnivået i samfunnet: 1) pengemengden, 2) produktiviteten og 3) omløpshastigheten på penger. Hvis man tidobler pengemengden (især hvis alle fikk tidoblet formuen sin og lønningene sine samtidig) ville prisene tidoblet seg. Økning i pengemengden fører altså til høyere nominelle priser.

Prisnivået i samfunnet er grovt sett lik summen av penger delt på summen av produserte og solgte varer. (kroner/varer = varepris) Det betyr at hvis man plutselig tidobler mengden varer som produseres (dvs. en tidobling i produktivitet) ville plutselig prisen på varene blitt ca 10 ganger lavere.

Til slutt er omløpshastigheten viktig for prisnivået, altså hvor ofte pengene brukes til kjøp og salg. Hvis folk plutselig begynte å spare halvparten av pengene sine og legge dem under madrassen ville omløpshastigheten for penger blitt halvert. Dette er som om halvparten av pengene midlertidig forsvant ut av sirkulasjon og derfor ville prisene ca blitt halvert. Plutselig økning i sparemønsteret har altså kortsiktig samme effekt som deflasjon, altså en reduksjon i pengemengden.

Økning i pengemengden, fall i produktiviteten og økning i omløpshastigheten fører altså alle sammen til generell prisstigning. Fall i pengemengden, økning i produktiviteten og fall i omløpshastigheten fører til det motsatte, nemlig generelt prisfall.

Det vi har i økonomien i dag er en dramatisk økning i pengemengden og et kraftig fall i produktiviteten. Selv om det å sparke arbeidere i en bedrift skaper ledig kapasitet og øker produktiviteten i denne ene bedriften isolert sett fører høy arbeidsledighet til at færre varer produseres totalt sett i økonomien. Med andre ord: økende arbeidsledighet = fallende nasjonal produktivitet.

To av faktorene som bestemmer prisnivået peker altså i retning kraftig prisstigning. Den eneste grunnen til at prisene ikke spiraliserer oppover for øyeblikket er at omløpshastigheten for pengene har falt kraftig. Det betyr i praksis at folk har begynt å spare ganske mye i det siste. Dette er en midlertidig effekt.

På et eller annet tidspunkt er det så mange arbeidsledige og så mange penger i omløp at det generelle prisnivået begynner å stige. Da vil folk slutte å spare og begynne å bruke penger. Når det skjer vil altså alle pengene som har blitt demmet opp de siste månedene komme ut og skape prisstigning av en annen verden, i verste fall hyperinflasjon i USA.

I motsetning til hva Erik Bruce og andre Keynesianere innbiller seg er det ingen problem å kombinere høy arbeidsledighet og høy inflasjon. Tvert i mot er det ofte nettopp ved høy arbeidsledighet at man har høy inflasjon fordi det er da økonomien er aller mest sårbar og har lavest produktivitet. Bare se på Zimbabwe hvor arbeidsledigheten vel er rundt 90%. Mye ledig kapasitet der gitt, men det hjelper ikke akkurat. Erik Bruce burde ta seg en tur til Zimbabwe for å lære litt økonomi!

Vurdert til: av 121 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag skal jeg komme med noen videoanbefalinger. Først ut kan jeg anbefale DLF-TV. Her er det mange meget gode taler av Vegard Martinsen, leder i DLF. I tillegg vil det komme en del videoer i tiden fremover som presenterer liberalistisk politikk.

Hvis du er møkklei venstrevridd media kan jeg også anbefale PAJAMAS TV. En del av videoene må du være medlem for å se (det er gratis, men du kan også donere penger). Jeg vil særlig anbefale følgende video om atombomben over Hiroshima. Hvis du er en av de som lurer på om dette var en riktig og moralsk handling eller en krigsforbrytelse er dette rette videoen for deg.

Videre kan jeg anbefale Chris Martensons “Crash course.” (på norsk: introduksjonskurs/kollisjonskurs) Martenson er en litt uvanlig venstreintellektuell. Han er både miljøverner, opptatt av befolkningsvekst og sosial utjevning. Men han har likevel en utrolig god innsikt i pengesystemet, langt bedre enn det som er vanlig både på høyresiden og på venstresiden. Han er heller ingen vanlig miljøverner, men er mer opptatt av en mulig kommende ressursmangel (deriblant “peak oil”). Det som gjør hans presentasjon særlig interessant er at han binder sammen tre temaer som vanligvis ikke knyttes sammen: økonomi (inflasjon), energi (peak oil) og miljø (generell ressursmangel). Jeg vil særlig anbefale kapittel 16, som omhandler hvordan inflasjon og BNP måles i USA. Du kan ikke unngå å sitte igjen med en skikkelig kvalm følelse av hva slags forferdelige maktmennesker politikere er etter å ha sett dette.

Det er ikke hele Crash Course som jeg kan stå inne for, men det er så mye bra der at jeg likevel kan anbefale det.

Vurdert til: av 113 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når samfunnet beveger seg ekstremt i en retning sammenlignet med hva som er naturlig og bra oppstår det ofte en motreaksjon. Ofte overreagerer folk og man får en motreaksjon som er like ekstrem i motsatt retning.

Uten å gå nærmere inn i årsakene til andre verdenskrig og holocaust medførte denne hendelsen et så stort kollektiv sjokk at Europa fikk en motreaksjon. De intellektuelle ble svært sensitive overfor rasisme og siden den gang har det vært en nokså massivt trykk fra eliten for å knuse europeisk eller ”hvit” rasisme.

Til en viss grad har dette vært et positivt prosjekt. Det har jommen ikke skadet at europeere har blitt mer tolerante overfor det som er fremmed og annerledes, og jeg vil si at ca frem til 1980 var dette et netto positivt prosjekt.

Men som vanlig overdriver de venstreintellektuelle. De har fått anledningen til å virkelig kose seg i sine utlegninger om hvor fæl den hvite mann er og hvordan Vesten er rasistisk og imperialistisk, og deres antirasisme har beveget seg i retning ekstrem kulturrelativisme, eller ”multikulturalisme” som det kalles i dag.

Ideen bak multikulturalismen er at det finnes en ”hvit” måte å tenke på, en ”svart,” en ”arabisk/muslimsk” måte å tenke på osv. og alle sammen er like gode. Å kritisere barbariske kulturer eller religioner utøvd av ikke-europeere er altså rasistisk fordi vi i Vesten ikke har rett til å kritisere annet enn “hvit” kultur, i følge de venstreintellektuelle.

Merkelig nok ser det ikke ut til å bekymre disse intellektuelle at denne diskriminering i hvem man kritiserer basert på kultur og rasetilhørighet faktisk er som tatt rett ut av Nazismen, bare med motsatt fortegn. Også Nazistene snakket om ”tysk” eller ”arisk” vitenskap og “jødisk” økonomi.

Dagens intellektuelle har altså fullt ut akseptert den Nazistiske måten å dele inn verden på, men er bare litt uenig om hva den skal brukes til. Nazistene mente at ”arisk” kultur og rase var ”overlegen” alle andre, uansett hva slags beviser man hadde for det motsatte, mens dagens multikulturalister mener at alle kulturer og raser er ”like gode” i alt, uansett hva slags beviser man har for det motsatte.

Det betyr at med dagens reaksjonære multikulturalisme har det vært tilnærmet umulig for folk med feil hudfarge (dvs. hvite) å ytre seg kritisk om kulturer og religioner som etter alle objektive kriterier er barbariske, skadelige og undertrykkende uten å bli stemplet som ”rasisme” og ”fremmedfrykt.” Det kanskje mest ekstreme eksempelet på dette er islam, især radikal islam som har fått vokse fritt som en kreftsvulst i Europa.

Effekten av slik overdrivelse, hetsing og fortielse av legitim kritikk og bekymring er å skape grobunn for reaksjonære krefter i motsatt retning. Mange europeere kommer ikke til å sitte stille og se på at deres egen kultur blir islamisert, og resultatet er at ekstreme nasjonalistiske og rasistiske bevegelser nå er på fremmarsj i Europa.

I Tyskland har store mengder ny-Nazister (og da mener jeg med hakekors-flagg og full pakke) marsjert i gatene, ofte til jubel i fra tusenvis av tilhørere. Nylig vant British National Party, et rasistisk parti med store paralleller til det tyske Nazi-partiet, 2 seter i EU-parlamentet.

Det enkle er å legge skylden for denne utviklingen på fremmarsjen av islam i Europa, og åpenbart henger det voldsomme sinnet sammen med hva folk observerer i gatene. Muslimsk pøbel får mange steder herje nokså fritt og mange opplever at europeiske skikker må vike til fordel for muslimske for å ta ”hensyn” til ”minoriteter.”

Men dette er for enkelt. En slik analyse tar ikke hensyn til den egentlige årsaken til problemet, nemlig at dagens situasjon er et resultat av en villet utvikling. Under normale omstendigheter ville aldri pøbel få herje fritt i et sivilisert samfunn. Kriminalitet blir da slått hardt ned på. Og det normale er at gjestene i et land tilpasser seg de lokale skikkene til det store flertallet, ikke motsatt. Det normale er at det finnes ytringsfrihet som fungerer som en ventil for frustrasjon, ikke at folks høyst reelle bekymringer blir hetset i hjel.

Alle disse mekanismene er blitt satt ut av spill – med vilje – og synderen er den politiske, venstrevridde eliten. I sin misforståtte, ekstreme og uansvarlige antirasisme har dagens politikere vekket til live nasjonalistiske og rasistiske krefter i Europa. Med mindre dette stoppes så snart som overhodet mulig vil vi kunne se fremveksten av borgerkrigslignende tilstander i hjertet av Europa i forholdsvis nær fremtid, med etnisk rensing som et mulig utfall, hvor især muslimer kan rammes hardt.

Og alt sammen takket være eliten som i praksis har vært islamisters medsammensvorne. Dagens politiske elite er i realiteter quislinger for en ekspansiv militaristisk og barbarisk religion. Denne religionen ville under normale omstendigheter vært holdt i sjakk av en sterk og sivilisert fornuftskultur, men ved hjelp av dagens selvdestruktive, selvhatende, nihilistiske venstreintellektuelle elite har denne huleboerreligionen gjort reelle innhugg i Vesten, særlig i Europa.

Uten disse quislingene ville aldri islam kunnet true Europa. Europa gjør rett i å bli opprørt og sint, men den rette adressaten for denne vreden er den politiske og intellektuelle eliten, ikke primitive barbarer. Når en orkan blåser ned huset ditt, retter du da vreden mot orkanen eller mot byggmesteren som gjorde en dårlig jobb? Venstresiden ødelegger samfunnet på svært mange måter for øyeblikket, og islamiseringen er bare en av dem.

Skal den ulmende nasjonalismen og rasismen forhindres må venstresiden fjernes fra makten. Det betyr i praksis at det må være lov å kritisere islam på lik linje med kristendommen uten å bli stemplet som rasist. Politiet må gjøre jobben sin og slå kraftig ned på ekte kriminalitet, dvs. vold, trusler, tyveri, voldtekt, mord og hærverk. Og nordmenn må få lov til å være nordmenn i eget land. Det er en selvfølge at folk som kommer til Norge må tilpasse seg norske skikker og norsk kultur. Hvis det ikke er akseptabelt trenger man faktisk ikke å komme hit. Alle disse tiltakene vil dempe konflikten mellom urbefolkningen i Europa og de innflyttede muslimene.

I tillegg til dette må roten til islamistisk terror også fjernes. Det er ikke tilfeldig at en svært stor andel av muslimske terrorister har vært trygdemottakere. Velferdsstaten gjør det mulig for mange innvandrere å opprettholde en livsstil som ikke er bærekraftig. Kort sagt, skal Europa reddes fra kollaps må quislingene diskrediteres og fjernes fra makten, jo fortere jo bedre. Du kan bidra til dette ved å stemme på Norges eneste rendyrkete liberalistiske parti til høsten, Det Liberale Folkepartiet.

Vurdert til: av 127 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I følge Dagbladet har hver fjerde politiker mottatt drapstrusler. Det betyr at politikere må være blant Norges mest voldsutsatte grupper. Hva er årsaken til dette? Selvfølgelig har det noe med at de er kjendiser å gjøre, men de fleste kjendiser får ikke drapstrusler. Hva er det som gjør at akkurat politikere mottar så mye voldelige trusler?

Svaret tror jeg er veldig enkelt: politikk dreier seg om vold. Politikere har kun en eneste arbeidsoppgave nemlig å lage lover, og en lov er en stående instruks til politiet om hvem som skal kastes i fengsel. Politi og politikk er to sider av samme sak. Det ligger til og med i navnet.

Nå gir ikke Dagbladet noen detaljert oversikt over hvem som har blitt utsatt for voldstrusler, men det er interessant å merke seg hvem Dagbladet trekker frem. Krf-politiker Bjørg Tørresdal fikk trusler og ble kalt ”nazihore” i forbindelse med at hun hadde opptredd på TV-debatt om kriminalisering av prostitusjon. (Krf er for et forbud)

Personen(e) som sendte disse truslene er kanskje personer som selv ble rammet av loven til Bjørg Tørresdal. Bjørg Tørresdal og Krf utøvde vold mot dem først ved å forby fredelig aktivitet og true uskyldige mennesker med fengsel, og disse ble da sinte over overgrepene som de ble utsatt for og svarte med vold tilbake.

Selv om jeg ikke på noen som helst måte kan godta privat utøvelse av justis og vilkårlig voldsbruk på denne måten er det ingen tvil om at de handlet i selvforsvar. Overgriperen i dette tilfellet var utvilsomt Krf og Bjørg Tørresdal som vil frata kvinner og menn selvbestemmelsesretten over eget underliv med trussel om fengsel.

Tørresdal ble kalt ”nazihore” og dette er overraskende presist. Tørresdal er åpenbart ikke hore, men som jeg skrev om i min artikkel ”skikkelig nazi” ligger det folkelige begrepet ”nazi” forbløffende nært opp til det opprinnelige nazist-begrepet. Det er her verdt å nevne at nazistene faktisk kriminaliserte prostitusjon de også, akkurat som Krf. I dette tilfellet er det altså meget presist å omtale henne som ”nazi” eller mer spesifikt som underlivsfascist, en som blander seg opp i og kontrollerer voksne menneskers sexliv.

Hallgeir Langeland får til stadighet drapstrusler og det er overhodet ikke rart. Langeland støtter helt åpenlyst opp om diktaturer. Han har i en årrekke nominert fascisten og voldsromantikeren Fidel Castro til Nobels fredspris. Langeland sier åpenlyst at han ønsker at Norge skal bli en demokratisk variant av Nord-Korea.

I en rettferdig verden ville folk som Langeland sittet i fengsel for grov kriminalitet, men i Norge får han alstå gå fritt rundt omkring og bruke statens voldsmonopol til å sperre uskyldige mennesker i fengsel. Jeg forstår inderlig godt at enkelte kan bli så sinte over at en slik brutal overgriper får lov til å herje fritt i samfunnet at de tyr til drapstrusler. Det gjenspeiler en frustrasjon over at sosialistene har gjort staten til et redskap for kriminelle.

Generelt er det stort sett bare i saker som dreier seg om vold det blir så enormt opphetete debatter og så sterke følelser som i politikken. Grunnen til at politikere tyr til alskens hersketeknikker og personangrep og advarer mot at motstanderne skal få komme til makten er at de skjønner at de som har flertall i stortinget faktisk sitter med makten til å bure inn hvem de vil,  uten bevisbyrde, uten forsvar, uten dom. Det er ikke rart det blir drapstrusler av slikt.

Faktisk er trusselnivået mot politikere til en viss grad et barometer på hvor fascistiske de er. Alle despoter har opp gjennom tidene vært sykt paranoide og vært livredd for attentater og kuppforsøk. Stalin, Hitler og Saddam Hussein rensket brutalt ut folkene rundt seg som de anså som trusler, og truslene var høyst reelle. De hadde god grunn til å være paranoide. Slikt skjer alltid i fascistregimer.

Siden Norge ikke er fullt så brutalt og fullt så fascistisk som nazi-Tyskland, Cuba eller Nord-Korea blir ikke norske politikere utsatt for like mye voldstrusler som de grufulle diktatorene. Norge er bare semi-fascistisk, halvveis mellom demokrati og fascisme, og virkemidlene er mye mer diffuse. Du havner i fengsel i Norge også og overgrepene er høyst reelle, men det er ingen dødsleire her og du blir ikke hentet fra ditt hjem midt på natten av det hemmelige politiet. Likevel er Norge fascistisk nok til at altså en fjerdedel av norske politikere har vært utsatt for drapstrusler.

Vurdert til: av 120 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Richard Dawkins har skrevet mange gode og interessante bøker, og en av dem er The Selfish Gene. I denne boken forklarer han evolusjon på en lettfattelig måte. Selv om boken inneholder visse grove filosofiske feil (feks. omtaler han gjensidig egoisme feilaktig som gjensidig altruisme. Med andre ord betrakter han handel som gjensidig selv-ofring!) kan jeg likevel varmt anbefale den.

Det er særlig et scenario der som er relevant for denne bloggen. Han diskuterer nemlig tre forskjellige og konkurrerende evolusjonære strategier i sammenheng: Snylteren, den Dumsnille og Hevneren. Den Dumsnille er en som er udiskriminerende snill mot alle. Dersom det bare er dumsnille individer i populasjonen vil dette fungere utmerket: alle er snille med hverandre og man får noe som tilsvarer gjensidig egoisme.

Men hva med om det dukker opp en Snylter, altså et individ med gener disponert for snylting? Snylteren mottar med glede tjenester fra den Dumsnille men gir ingen tjenester tilbake. Datasimuleringer av en populasjon med nesten bare Dumsnille og en Snylter viser at Snylteren raskt formerer seg på bekostningen av de Dumsnille. Det ender med at både Snylteren og den Dumsnille blir utryddet i takt med at Snylteren begynner å dominere. Først blir det stadig færre Dumsnille å snylte på, og når de er brukt opp dør Snylterne fordi de ikke har flere å snylte på.

Men så introduserer Dawkins en tredje strategi, nemlig Hevneren. Hevneren er i likhet med den Dumsnille snill og grei mot andre, men den husker på hvem som gjengjelder gode gjerninger. Hevneren bærer nag til de som snylter på han. I en populasjon bestående av en liten men betydelig gruppe Hevnere og resten Snyltere vil Snylterne dø ut og Hevnerne til slutt ta over.

Men nå kommer twisten på historien som gjør den ekstra interessant. Hva med om det er et stort antall Dumsnille (feks. 90%) og noen få Snyltere og noen få Hevnere? Hva skjer da? Til å begynne med har Snylterne voldsom suksess på bekostning av både de Dumsnille og Hevnerne. Hevnerne får ikke like stor tilbakegang som de Dumsnille og først når alle de Dumsnille har blitt snyltet i hjel begynner Hevnerne å vinne terreng og Snylterne å dø ut.

Med andre ord, Hevnerne takler fint Snylterne på egenhånd. Hevnerens store fiende som truer hans eksistens er den Dumsnille som holder liv i Snylterne lenge nok til at de kan true Hevnerens eksistens. Dersom det er mange nok Dumsnille i populasjonen og få nok Hevnere vil Snylterne først ta knekken på Hevnerne og dernest på de Dumsnille. Til slutt dør Snylterne.

Dawkins diskuterer dette dilemmaet i en evolusjonær sammenheng. Han snakker altså ikke om mennesker men generelle evolusjonære strategier som kan benyttes av alt fra makk og sopp til fugler og hyener. Det som dog gjør det ekstra interessant er at det finnes en analogi til nøyaktig dette scenariet i menneskelig politikk og filosofi. Ayn Rand diskuterte dette inngående.

Nokså grovt sett korresponderer Snylterne til venstresiden og de Dumsnille korresponderer til høyresiden, mens Hevnerne tilsvarer liberalistene. De dumsnille konservative er ofte snille og greie og er opptatt av å leve sine egne liv i fred, men de begår kardinalfeilen som Ayn Rand beskriver som ”sanction of the victim:” offerets godkjennelse. Med andre ord, de dumsnille konservative aksepterer og godkjenner de snyltende sosialistene fordi de tror sosialistene har moralen på sin side.

Resultatet av et samfunn bestående av Dumsnille og Snyltere er ultimat sett som i Atlas Shrugged: sivilisasjonens kollaps. Men det som er interessant her at de dumsnille konservative også ødelegger for liberalistene som ikke tolererer snylterne. Det er de konservative som er årsaken til at sivilisasjonen går under fordi de tolererer snyltingen og ikke slår hardt ned på den, og de drar liberalistene med seg i dragsuget.

Liberalistenes fremste politiske fiende er altså de konservative. I et samfunn bestående utelukkende av Snyltere og en viss mengde Hevnere vil sistnevnte vinne. Men de dumsnille konservative fungerer i praksis som Snylternes støttespillere. De bidrar til at de onde tar over og ødelegger.

Moralen i fra denne historien er som følger: dumsnillhet er ikke bærekraftig fordi onde snyltere vil ta knekken på dem. Den eneste bærekraftige moralen er å gjengjelde godt med godt og ondt med ondt. Å være snylter er selvfølgelig forferdelig, men å være dumsnill er nesten like ille fordi man er en naiv støttespiller til ondskap.

Så i valget til høsten kan du velge om du skal være snylter og stemme på de rødgrønne, om du skal være dumsnill og stemme på de borgerlige partiene eller om du skal stemme på det eneste partiet med en bærekraftig moral, nemlig Det Liberale Folkepartiet. De dumsnille konservative har lykkes i å bidra til å nesten utrydde liberalismen i Vesten og dermed lagt grunnlag for at de onde sosialistsnylterne skal ta over. En stemme til et hvilket som helst av stortingspartiene er altså en stemme i feil retning.

Selv om DLF er små og trolig ikke vil komme inn på stortinget er dette det mest fornuftige du kan bruke stemmen din til ved valget. En stemme til stortingspartiene er ikke bare bortkastet, det er direkte livsfarlig. En stemme til sosialistene aksellererer sivilisasjonens undergang, mens en stemme til de borgerlige bremser opp ferden mot undergangen litt men stopper den ikke. En stemme til Høyre er en treg stemme til SV og Rødt. Ikke kast bort stemmen din i høst! Stem derfor DLF!

Vurdert til: av 123 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Her er en graf som forteller litt om hvor ille det står til med økonomien i USA for tiden.

Det er en graf over produktiviteten til amerikanske arbeidere. De grå stripene på grafen er nedgangstider, økonomiske resesjoner. Det som normalt skjer i slike nedgangstider er at utsiktene for lønnsomhet begynner å falle og som følge av dette slutter selskaper å hyre folk og begynner i stedet til og med å sparke folk for på den måten å få opp produktiviteten og lønnsomheten.

Som en konsekvens av arbeidsgivernes respons til nedgangstider synker normalt ikke produktiviteten til arbeiderne. Faktisk stiger den etter hvert som arbeidsgiverne kvitter seg med arbeidere som ikke bidrar til lønnsomheten.

Men se på grafen ovenfor. I den pågående krisen har produktiviteten falt ganske kraftig over en nokså lang periode. Hva skjer? Sparker ikke amerikanske arbeidsgivere folk? Jo, det gjør de. Tvert i mot har de sparket folk i rekordtempo. Se bare på grafen over arbeidsledighet nedenfor.

Faktum er altså at til tross for at arbeidsledigheten øker i rekordtempo faller produktiviteten. Med andre ord, sammentrekningen i amerikansk økonomi har vært så rask at amerikanske arbeidsgivere ikke har rukket å sparke folk raskt nok.

Faktisk har amerikanske bedrifter kuttet forbruket sitt langt raskere enn arbeidsledighetsgrafen tyder. Husk at millioner av amerikanske arbeidsplasser har blitt outsourcet til andre land. Millioner av arbeidere i Kina, India, Japan, Singapore og andre land jobber direkte eller indirekte for amerikanske selskaper og disse har mistet arbeidsplassene sine i et minst like stort tempo.

Det er ille nå men verre skal det trolig bli. Kinesiske myndigheter har gått ut og sagt at dersom USA vil låne mer penger ønsker Kina at lånene skal nomineres i kinesisk valuta, og ikke i dollar. Sagt på en annen måte: kineserne stoler ikke en plass på amerikanernes forsikringer om at de ikke skal trykke så mye penger at dollaren kollapser.

Som kineserne sier: vi lever i spennende tider.

Vurdert til: av 103 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvis du er en av de som tror at USA er en bastion for kapitalisme så bør du tro om igjen. Bare hør på dette! I forrige uke var finansministeren Geithner i Kina for å berolige kineserne om at pengene de har lånt til USA er en trygg investering. (Yeah, right!) Mens han var der borte var han frekk nok til å belære kineserne om hvordan de skulle komme ut av finanskrisen som USA hadde skapt!

Og hva var den store løsningen han anbefalte dem? Jo, han anbefalte dem å utvide velferdsstaten slik som USA har gjort! Her har vi altså det som skal være kapitalismens hjemland USA som sier til kommunistiske Kina at Kina ikke er sosialistiske nok! De må bli like sosialistiske som USA! Temmelig spesielt.

Og selve idéen om at USA skal belære Kina om noe som helst innen økonomi er ganske utrolig. Det er, for å sitere Peter Schiff, som en stryk-student skulle gitt råd til en topp-student om hvordan han skulle få bedre karakterer og rådene han ga var: skulke forelesninger, feste vilt, røyke marihuana osv.

Det hele er temmelig tragikomisk, men samtidig svært alvorlig. Flere kjente økonomer som har vært flinke til å spå markedet er temmelig pessimistiske. Peter Schiff har lenge forutsagt sterk inflasjon og advart mot hyperinflasjon i USA. Marc Faber, kjent som Doctor Doom, har gjort noe så uvanlig som å si at han er 100% sikker på at USA er på vei mot hyperinflasjon. Faber uttrykker seg aldri så sikkert så det er temmelig spesielt. Han setter hele sin troverdighet på spill.

Nouriel Roubini er en tredje meget kjent økonom som er bekymret for hyperinflasjon. Han har nå startet et eget fond for å tjene penger på den kommende inflasjonsbølgen i amerikansk økonomi.

Og som om ikke det er nok har nå til og med sentralbanksjef Ben Bernanke gått ut og offentlig sagt at amerikansk økonomi ikke tåler mer budsjettunderskudd. Det peker altså ikke i en særlig lystig retning for ”kapitalistiske” USA.

Sannheten er at USA ikke er i nærheten av å være kapitalistisk. USA har de siste 100 årene hatt det økonomiske systemet til Mussolini, nemlig korporatisme – en sterkt statlig regulert markedsøkonomi. Sentralbanken er totalt uforenlig med kapitalisme og den uansvarlige pengetrykkingen som har skjedd og som pågår nå ville aldri kunne funnet sted under ekte kapitalisme.

Det er dypt ironisk at kommunistiske Kina er mer liberalistisk enn USA, for Kina er på mange områder et uland og et diktatur. Det sier altså mer om hvor ille det har blitt i USA, ikke hvor bra Kina er. For å sitere et kinesisk ordspråk: vi lever i spennende tider.

Vurdert til: av 128 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har du hørt uttrykket ”skikkelig nazi”? Det er et vanlig slang-uttrykk som brukes til å beskrive visse handlinger og omstendigheter. Det brukes delvis som synonym for ”streng,” ofte i autoritetssammenhenger. ”Vi har en skikkelig nazi lærer” sier gjerne elever hvor læreren krever streng disiplin og ikke er redd for å bruke avstraffingsmetoder for å gjennomføre sine krav.

I serien Seinfeld omtales en restauranteier som ”the soup Nazi” fordi han har så strenge krav til hvordan folk skal stå i kø og så videre. Hvis noen avviker fra hans krav så mye som en millimeter sparker han dem ut og kommer med sin strengeste mulige reaksjon: ”no soup for you!”

Orden, disiplin, strenge krav, skarpe straffereaksjoner er alle konnotasjoner til det populære begrepet ”nazi.” Men hvis du derimot spør folk om hva som ligger i begrepet nazisme får du et helt annet svar. Da henter folk frem skolekunnskapen sin, det de har lært i lærebøkene skrevet av våre fremste intellektuelle. Da ramser de gjerne opp slike ting som høyreekstremisme, jødehat, konsentrasjonsleirer, holocaust, Fører-prinsippet og Hitler.

Det rare er at det folkelige uttrykket ”skikkelig nazi” ligger mye nærmere opp til kjernen i nazismen (eller mer generelt: fascismen) enn det mølet som den venstreintellektuelle eliten mater folk med i historie- og skolebøkene. Kjernen i nazismen, og generelt i fascismen, er å prakke på sine verdier på resten av verden mot deres vilje med vold.

Og i tilfelle det er noen som lurer på hva dette betyr i praksis: strenge reguleringer både av næringslivet og privatlivet, høye skatter, luksusavgifter (for eksempel bilavgiften), atferdsvridende avgifter slik som sukkeravgiften, bensinavgiften, alkoholavgiften, tobakksavgiften, komplisert byråkrati, allmenne forbud slik som røykeloven, forbud mot prostitusjon, forbud mot narkotika, allmenne påbud slik som påbudt sikkerhetsbelte i bil, påbudt kleskode slik som hijab, påbudt søppelresirkulering, påbudt flaskepant, påbudt velferdssparing.

Alle disse tingene er eksempler på fascisme. Mange av dem ble gjennomført av nazistene selv, og dersom de hadde fått sittet med makten like lenge som sosialdemokratene ville stort sett hele denne listen av forbud og påbud vært gjennomført av dem.

Med andre ord, uttrykket ”skikkelig nazi” er et eksempel på kulturell hukommelse. Det tar typisk flere generasjoner for den intellektuelle eliten å viske ut den gamle kulturen, gamle minner og gamle begreper som har festet seg, og selv altså i dag etter flere generasjoner med venstreorientert indoktrinering av propaganda om nazismen har det korrekte og opprinnelige begrepet nazisme overlevd som folkelig slang.

For sannheten er nemlig at dagens sosialdemokrater er lett-nazister. De er nazister minus jødehatet, føreren og konsentrasjonsleirene. Nesten hele politikken til sosialdemokratene er identisk i ånd med nazismen, og ofte også i konkrete saker. Formen er litt annerledes og mildere, men i innhold er de ”skikkelig nazi.”

Av og til kan det være vanskelig å se forskjell på fascisme og på nødvendig bruk av vold. I krigstider og i katastrofetider kan staten bruke virkemidler som til forveksling minner om fascisme. Ta USA for eksempel under Bush Jr. Er Patriot Act fascistisk eller en midlertidig nødvendig innskrenking av rettssikkerheten? Det finnes gode argumenter på begge sider. Det er ingen klar sak for hverken det ene eller det andre selv om jeg lener i retning av at deler av Patriot Act er berettiget mens den går for langt på andre områder og glir over i fascisme.

Det finnes derimot en nokså enkel måte å avgjøre hvorvidt folk har en grunnleggende fascistisk holdning eller om de er grunnleggende liberale. Det er nemlig bare å spørre hva man gjør etter at krisen opphører. De som er liberalt anlagt vil være ivrig på å gjenopprette eller utvide friheten i takt med bedre tider, mens de som er fascistisk anlagt vil se på de bedre tidene som en glimrende anledningen til å skru skrustikkene enda hardere fast.

For 130 år siden innførte de konservative i Tyskland under Bismarck de første spirene til den sekulære velferdsstaten i Europa. (Før dette var velferdsstaten integrert med kirken) Basisen for dette var mye av det samme som da Bush fikk gjennom Patriot Act. Bismarck så på de revolusjonære kommunistene som en trussel for rikets sikkerhet. De konservative over hele Europa fikk innarbeidet ideen om at sosiale forskjeller skaper ”sosial uro” og revolusjonære tilstander som truer rikets sikkerhet og at en viss sosial utjevning og en velferdsstat er nødvendig for å demme opp mot borgerkrig og væpna revolusjon.

Det er et visst rasjonale bak denne ideen, for den gangen var det virkelig nød i store deler av Europa. Mange folk sultet og levealderen var svært lav. Gitt det feilaktige premisset til de konservative på den tiden (materialisme) er det mulig å la tvilen gå dem til gode og tolke deres innføring av velferdsstaten som et forsøk på å løse en krise, ikke et utopisk forsøk på å skape fascistisk enhet.

Etter hvert som den økonomiske utviklingen har gått sin gang har bunnløs fattigdom blitt eliminert over hele Vesten. De som er liberalt anlagt tenker da ”flott! Nå kan vi avskaffe velferdsstaten. Den har utspilt sin rolle.” De som derimot er fascistisk anlagt tenker da ”flott! Nå har vi råd til å utvide velferdsstaten. Vi har nå råd til enda mer offentlige tilbud.”

Det aller mest åpenlyst fascistiske partiet på stortinget er utvilsomt SV. Nestlederen i SV Audun Lysbakken har sagt rett ut at SVs langsiktige mål er 100% skatt, dvs. en 100% offentlig økonomi. Med andre ord, en gang i fremtiden når teknologien og økonomien tillater det vil SV at Norge skal bli som Nord-Korea og Cuba.

SV skjønner at kommunismen er mindre effektiv enn kapitalismen (de har faktisk lært noe av det kommunistiske eksperimentet i sovjetunionen), og innser derfor at det er urealistisk med dagens økonomiske og teknologiske nivå å få et kommunistisk samfunn til å fungere. Det må vente til om 30-100 år når kapitalismen har gjort teknologien så god at vi har råd til å leve et komfortabelt liv i Nord-Korea eller Cuba.

SV ser på økonomisk vekst som en gyllen anledning til å redusere den individuelle selvbestemmelsesretten, og dette er fundamentalt fascistisk. Folk lever lenger enn noensinne i historien, har generelt bedre helse og er tryggere enn noensinne. Sunn fornuft tilsier at når samfunnet har blitt tryggere og mindre farlig å leve i burde selvfølgelig også det personlige ansvaret og selvbestemmelsesretten øke, men sosialistene ønsker det stikk motsatte.

Det er dette som skiller høyresiden i norsk politikk fra venstresiden. Høyrepartiene omfavner til en viss grad velferdsstaten, men bare fordi de føler at de må for å unngå væpna revolusjon eller ”sosial uro” som det kalles så eufemistisk i dag. Venstresiden derimot er utopiske og har erotiske drømmer om mennesker i lenker som går i takt. Et gjensidig, likeverdig, respektfullt og fredelig forhold mellom mennesker appellerer ikke til dem. Det må lenker og skrustikker til før de får skikkelig tenning. Ein zwei, ein zwei. Ordnung muss sein.

Men der hvor Hitler ville fylle nasjonen med hakekors ønsker sosialistene å fylle nasjonen med resirkuleringstegn. Og der hvor Hitler virkelig ville bruke ekte stållenker nøyer sosialistene seg med opium til folket, en velferdsstat som doper ned folk med alskens velferdsgoder og gjør dem passive og uselvstendige. Det er lettere å kontrollere mennesker med dop enn med stål.

Når du skal vurdere hvor fascistiske folk er spør deg da selv om de blir oppglødd over tanken på å innskrenke folks selvbestemmelsesrett. Gjør du det har du med en ”skikkelig nazi” å gjøre.

Vurdert til: av 126 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det finnes to måter å tenke logisk på, nemlig induksjon og deduksjon. Ingen som ønsker å bli helhetlige mennesker og tenke korrekt kan velge bort den ene måten å tenke på til fordel for den andre. Alle mennesker trenger å tenke både deduktivt og induktivt for å komme til riktige konklusjoner om virkeligheten. Jeg har skrevet litt om dette i en tidligere leksjon i korrekt tenkning, og denne artikkelen er en fortsettelse på dette temaet.

Deduksjon karakteriseres ved at man trekker sikre konklusjoner om virkeligheten utelukkende ved hjelp av informasjon man allerede har. Man trenger altså ikke å konsultere den ytre virkeligheten for å trekke deduktive konklusjoner. Et eksempel på dette er følgende: gitt at vi vet at bilen er større enn jakka, og huset er større enn bilen. Ut i fra dette alene vet vi med sikkerhet uten videre observasjon også at huset er større enn jakka.

Strukturen på logikken i dette eksempeler er som følger: ((AàB) /\ (BàC)) è (AàC). Generelt kan vi skrive deduktiv logikk på følgende form: (P₁ /\ P₂ /\ … /\ P_n) è K. Premissene P₁ til P_n er nok til å trekke konklusjonen K.

Induksjon derimot gir ingen sikre konklusjoner ut i fra kunnskap som vi allerede besitter. Induksjon krever at vi går ut i virkeligheten og tester en påstand, og bare hvis denne viser seg å være riktig kan vi trekke en sikker konklusjon. Formelt sett kan induktiv logikk derfor skrives på følgende form: (P₁ /\ P₂ /\ … /\ P_n) è (TàK). Premissene P₁ til P_n er nok til å trekke konklusjonen (TàK) hvor T er en empirisk test i virkeligheten og K er en konklusjon. Kun hvis T er sann er K sann.

Formelt ligner induksjon og deduksjon veldig på hverandre, og deduksjon kan betraktes som et spesialtilfelle av induksjon, men tankeprosessene som ligger bak er fundamentalt forskjellige. I deduksjon trenger du ikke å forholde deg til mer enn akkurat de premissene som inngår i det formelle uttrykket for å trekke en konklusjon.

Med andre ord, bevisstheten trenger bare å konsentrere seg om noen ytterst få objekter og disse kan behandles svært regulært og med ”kirurgisk” presisjon. Dette er oppgaver som den venstre hjernehalvdelen er særlig flink til og derfor er venstre hjernehalvdel senteret for deduktiv logikk.

Induksjon er stikk motsatt. Selv om konklusjonene involverer bare noen få elementer må man likevel holde en enorm mengde informasjon i bevisstheten samtidig, for induksjon krever nemlig at man vurderer all tilgjengelig kunnskap som man har lagret for å kunne trekke en konklusjon. Konklusjonen må plasseres i kontekst av og være i overenstemmelse med alt man vet.

Dette er svært vanskelig og for å gjøre det krever det evnen til å raskt lete opp relevant informasjon i hukommelsen for å sjekke det opp mot den potensielle konklusjonen, og det krever at man vurderer store mengder data samtidig.

Måten vi mennesker best gjør dette på er gjennom visualisering. Visualisering betyr at vi prøver å skape eller gjenskape den aktuelle konteksten og plassere det aktuelle problemet inne i denne. Dette er en oppgave for høyre hjernehalvdel.

Men hva skjer dersom vi bare bruker den venstre eller bare den høyre hjernehalvdelen? Hvis man bare bruker venstre halvdel ender man opp som ”regelrytter.” All logikk reduseres da til symbolmanipulasjon og man blir en slags levende datamaskin, uten referanse til virkeligheten. Det er gjerne det som kalles dissosiativ, diskriminerende tenkning. Bruker man derimot bare høyre hjernehalvdel ender man opp i en tåkeheim av svevende ideer hvor alt henger sammen med alt annet gjennom assosiasjoner. Dette kalles gjerne assosiativ, integrerende tenkning.

Hvis vi nå legger til at høyre hjernehalvdel er setet for følelsestolkning og respons kommer vi frem til en nokså interessant konklusjon. Dagens venstreintellektuelle bruker i vesentlig grad bare den høyre hjernehalvdel i politiske spørsmål. De tenker ”helhetlig”, de tenker assosiativt, de vil integrere alt og alle i en stor enhet, de er veldig opptatt av følelser og de skyr diskriminering som pesten. En hver tankeprosess som kan føre til at noen vurderer en kultur, gruppe eller et individ som bedre eller dårligere enn andre blir sett på som ”rasisme” eller ”sjåvinisme.”

Selv om den visualiserende og assosierende høyrehalvdelen er et essensielt redskap i induksjon er ikke dette alene nok. Udiskriminerende assosiasjon er bare drømmerier og fantasier. For at helhetlig tenkning skal være være bundet til virkeligheten kreves det at man aktivt bruker diskriminerende logikk for å sikre at ens tanker er logisk konsistente.

Det finnes to moter å være logisk konsistent på, den ene er deduktiv og den andre er induktiv. Deduktiv konsistens er den klassiske betydningen av logisk konsistens, nemlig indre konsistens, hvilket betyr at det ikke finnes noen selvmotsigelser mellom de forskjellige begrepene og påstandene i ens kunnskap.

Induktiv konsistens derimot betyr at begrepene også må være konsistent med den ytre virkeligheten. Tenk tilbake til forskjellen mellom formelen for deduktiv og induktiv logikk. Den eneste forskjellen her er at en test i virkeligheten er inkludert i induksjon, men ikke i deduksjon. Det er denne testen i virkeligheten som binder logikken sammen med virkeligheten der ute og gjør det til noe mer enn en tankelek oppe i hodet.

Logisk konsistens bør altså forstås som både indre og ytre konsistens. Det er hardt arbeid å bedrive induktiv tenkning fordi man hele tiden er nødt til å kombinere assosiasjon og helhetlig visualisering med diskriminering. Men belønningen er dessto større. Produktet av slik induktiv tenkning er objektiv kunnskap om virkeligheten.

Vurdert til: av 125 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Min bok “Kunsten å krige” er nå også tilgjengelig på Amazon.com. Bruker du den sponsete lenken i denne artikkelen eller i baren på høyre side i bloggen min tjener jeg også litt ekstra på boken. Utsalgsprisen er den samme som på lulu.com.

Oppdatering: av en eller annen grunn ser det ut som at Amazon ikke sender boka mi til Norge. Jeg skal sjekke opp hva som er problemet. I mellomtiden er boka tilgjengelig på lulu.com.

Vurdert til: av 109 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En av mine onde gjengangere her på bloggen min, sosialisten JT, kom i skade for å gi en referanse til et meget interessant foredrag på en TED-konferanse av Dan Gilbert. Den heter ”why are we happy?” Jeg anbefaler det for alle som er interessert i et underholdende og lærerikt innslag. (Obs: Gilberts tolkning av sine egne resultater er til tider nokså tvilsomme, og han har en ond agenda, nemlig å undergrave et fritt samfunn.)

JT hadde selvfølgelig alt annet enn noble hensikter med å vise til dette foredraget. Han mål var å undergrave vitenskapen som kilde til å forstå moral. I hans egne ord: ”evolusjon er ubrukelig som indikator på hva som er rett og galt.”

Dette sa JT fordi han ikke liker implikasjonen av en objektiv moral som kan utledes fra biologi. Han vil at moral skal være subjektivt og dermed kan han rettferdiggjøre sin egen moral som går ut på å herse med mennesker som ikke gjør som han vil.

Mye ved dette foredraget er interessant, men særlig en del er meget interessant og viktig, nemlig vitenskaplig dokumentasjon på at folk verdsetter sine egne valg. Dersom en person har valget mellom to alternativer A og B og velger A vil han ha en tendens til å sette mer pris på A etter at han har forpliktet seg til det, mens han vil nedvurdere det alternativet han valgte bort. Med andre ord, han liker A bedre og B dårligere enn før han gjorde et valg.

Fra naturens side er dette en medfødt psykologisk mekanisme som er en viktig del av et individs utvikling av eiendomsfølelse. Vi liberalister snakker ofte om hvordan et menneske opparbeider eiendomsrett ved å blande sitt arbeid med naturtilstanden. Vel, en viktig del av dette er at mennesket psykologisk begynner å verdsette de tingene han blander sitt arbeid med.

Det å velge er å utføre mentalt arbeid. Det forskningen til Dan Gilbert viser er altså et spesialtilfelle av opparbeidelsen av eiendomsfølelse og verdsetting gjennom å blande sitt arbeid med naturtilstanden. Vi verdsetter våre egne valg fordi de er våre valg og ingen andres.

I den virkelige verden finnes det andre psykologiske mekanismer som sier klart og tydelig i fra når vi gjør feil valg, slik som smerte, frykt og sorg. Disse vil ha en tendens til å motvirke våre dumme valg. De gir oss en indikasjon på at vi gjør dumme ting som ikke fremmer vårt liv. Vi har også psykologiske mekanismer som sier i fra når vi gjør riktige valg, slik som lykke og tilfredshet. Disse vil ha en tendens til å forsterke verdsettingen av våre egne riktige valg.

Men dessverre diskriminerer mekanismen som Dan Gilbert beskriver ikke mellom gode og dårlige valg. Dersom vi har valget mellom noe godt og noe ondt og vi velger det onde alternativet forteller forskningen til Dan Gilbert at vi vil begynne å verdsette ondskap mer og å verdsette det gode mindre. Jo mer onde valg vi velger, jo mer verdsetter vi ondskap og jo mer hater vi det gode. Dersom vi ikke stopper opp med slike onde valg ender vi til slutt som pur onde mennesker.

Det betyr for eksempel at en person som har valget mellom å begå en voldtekt og å respektere kvinner og så velger voldtekt vil begynne respektere kvinner mindre enn før og han vil begynne å finne glede i å voldta. En parasitt som velger å snylte på produktive mennesker vil begynne å verdsette snylting som noe godt og hate produktivitet. Generelt kan vi si at en person som velger å bli kriminell begynner å verdsetteovergrep mot uskyldige mennesker mens han begynner å hate gode mennesker.

Og ikke minst, en person som begynner å bruke vold mot fredelige mennesker vil utvikle seg til å bli en voldsromantiker og hate fred. Han blir et maktmenneske som får en indre glede av å ha kontroll over andre mennesker og det verste han vet er å se fredelige, frie mennesker utenfor hans egen kontroll. Dette er en bestemt type kriminell som har et kjent navn: han kalles en politiker.

Dette forklarer hvorfor de fleste sosialister starter som naive og velmenende, men utvikler seg til å bli stadig ondere gjennom karrieren sin. Gjentatte onde valg gjør at de blir onde.

Vår egen onde sosialist JT er en slik Darth Vader som har bistått i overgrep mot uskyldige mennesker hele sitt liv og har lært seg å sette å få en sadistisk glede av dette. Ironisk nok er det nettopp den psykologiske mekanismen som han selv henviste til som har ryddet og asfaltert hans vei til ondskap, men han er så blendet av sin egen ondskap at han ikke klarer å se det.

Dessverre spiller også trolig velferdsstaten en viktig rolle i å fremelske ondskap. Som jeg sa innledningsvis finnes det i det virkelige liv viktige psykologiske mekanismer for å motvirke dårlige valg. Gjør du et idiotisk valg rammer virkeligheten deg hardt og du får en real lærepenge. Utfører du kriminelle handlinger rammes du av rettferdighetens hevn fra dine medmennesker. Frykt, smerte og sorg rammer deg når du gjør dumme ting og dette holder deg i skinnet og lærer deg å bli et godt menneske. Livets skole kalles gjerne dette.

Men hva med om du ikke lever i et virkelig liv? Hva med om du lever i en Matrix-verden som ødelegger dine naturlige psykologiske varselsmekanismer? Hva med om du lever i velferdsstaten Zooropa som straffer produktivitet, kreativitet og flittighet og belønner latskap, snylting og unnasluntring? Hva med om det finnes et statlig sikkerhetsnett som fjerner den naturlig korrigerende rollen til frykt, smerte og sorg-mekanismene? Hva med om valgene dine ikke får konsekvenser fordi ”snille” politikere stadig kommer deg til unnsetning med subsidier og redningspakker?

Hva med om du kan utføre kriminalitet og få lave straffer? Hva med om du blir heiet på av de intellektuelle når du begår overgrep med stemmeseddelen din? Hva med om du blir hetset når du velger å være god og gjøre det som er rett? Hva med om du læres opp til å kreve i stedet for å respektere? Hva slags menneske blir du da? Svaret er ganske innlysende: det er svært gode sjanser for at du begynner å verdsette ondskap og å hate det gode. Kort sagt, velferdsstaten er et miljø som avler ondskap.

Det er derfor dyreparken Zooropa er i forfall og kanskje på vei mot kollaps om få tiår. Vårt kontinent er i ferd med å markspises av ondskapens moral, og slike mennesker som JT er barn av velferdsstaten, en mørkets apostel.

Men det er håp også for JT. I Star Wars valgte Darth Vader til slutt å gjøre det rette, og det fikk han til å begynne å verdsette det gode igjen. JT kan gjøre det samme. Min erfaring er at straks folk tar steget og velger å begynne å verdsette individet, selvstendighet, fornuft, fred og produktivitet har det en forløsende effekt.

For noen tar det lang tid å avlære sitt gamle moralsystem, men det lar seg gjøre. Veien er egentlig ganske enkel: man må begynne å gjøre de rette valgene. Man tar ett riktig valg ad gangen og på den måten omprogrammerer man sitt verdisystem sakte men sikkert vekk i fra ondskap og i retning det gode, riktige liv.

Vurdert til: av 134 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende