Naturen er full av uproduktive organismer som lever av å snylte på andre, produktive organismer. Parasitter kalles disse, og en av de frekkeste er gjøken. Gjøken legger sine egg i andre fuglers reder og overlater til dumme fugler å fostre opp ungene deres.

 

Og ungene deres er litt av et verk. Fugleunger gaper og skriker etter oppmerksomhet og mat fra foreldrene, men den som skriker og hyler høyest er gjøkungen. Den overdøver alle de andre fugleungene i redet, den grafser til seg mest mulig mat og vokser derfor raskere og blir større enn de andre ungene. Når den er stor nok dytter den de ekte fugleungene ut av redet slik at den får all maten fra ”foreldrene.”

 

La oss oppsummere: gjøkungen hyler og bærer seg og lager kvalm og klarer på denne måten å få lettlurte fugleforeldre til å frivillig ofre sine egne unger til fordel for en snyltende, albuende og hensynsløs parasitt.

 

Minner dette deg om visse typer mennesker? Hvem hyler høyest og bruker vold og kvalm til å få viljen sin gjennom gateopprør og trussel om revolusjon? Hvem har en økonomisk politikk som er helt ko-ko og som setter snylting i system på en massiv skala? Hvem klarer å kapitalisere på den selvoppofrende kulturen i samfunnet og få produktive mennesker til å frivillig gå med på å bli utsugd av onde snyltere? Svaret bør være temmelig åpenbart: sosialister.

 

Gjennom over 200 år, helt siden den franske revolusjon, har sosialister lært seg at vold, kvalm, syting og klaging gir resultater. Høyresiden har aldri forstått dette spillet. De har alltid sett ned på de radikale som useriøse, rabiate halv-galninger. Men faktum er at et stort antall av bevegelser som i dag er vel-respektert startet som nettopp slike rabiate gjøkunger. Liberalister derimot har sittet høflig på sidelinjen og sett på, og som konsekvens av dette har liberalismen i dag blitt fullstendig marginalisert.

 

Sosialister har alltid truet med ”væpna revolusjon.” Nå trenger de ikke det lenger fordi trusselen var nok til å albue seg til kontroll over staten. I dag har sosialistene blitt de nye konservative som ønsker ”moderasjon.” Med andre ord, de vil beholde makten de har snyltet seg til.

 

På 60-tallet var studentbevegelsen de som laget kvalm. Selv om de fleste på den tiden så på studentene som bråkmakere og pøbler har i dag studentopprøret en romantisk og respektabel aura over seg. Hvorfor? Fordi datidens pøbler er dagens makthavere. De klarte å dytte det stillferdige flertallet ut av redet og tok over makten.

 

På 70- og 80-tallet var miljøbevegelsen den store radikale bråkmakeren. Hvem husker vel ikke ”lenkegjengen”? Miljøaktivister lenket seg fast på diverse steder og ble hentet av politiet. Resultatet ble medieoppslag og mange nedsettende kommentarer fra et flertall som betraktet som det de var, nemlig pøbler. Men i dag? I dag er man nærmest for en kriminell å betrakte hvis man ikke ofrer flasker til panteguden. Miljø er blitt en respektabel religion som alle tror på.

 

Hvordan klarte de det? Miljøaktivistene klarte å åle og albue seg inn i viktige maktposisjoner. De klarte å komme seg inn i pensum i skolen og på barne-TV og lærte opp en hel generasjon med uskyldige barn til å bli fanatiske gaiaister. Denne generasjonen med unge gaiaist-rekrutter er i dag blitt Gaia-Jugend i Natur og Ungdom og har kommet tett opp til makten.

 

Snyltere er eksperter på å manipulere folks følelser, enten for å vinne sympati eller på andre måter få folk til gi etter. Siden snyltere ikke kan gjøre noe produktivt selv er manipulasjon av folk som faktisk gjør noe fornuftig den eneste måten å få tak i ressurser. Så dyktige er de å manipulere at de aller fleste ikke forstår at de blir manipulert.

 

Hva slags lærdom kan så trekkes ut av dette? Aldri, aldri, aldri, aldri undervurder folk som lager kvalm, skriker, hyler og bærer seg. De gjør dette utelukkende for å oppnå resultater – og de lykkes svært ofte i vår kultur. I bakvendtland er det ofte de udugelige som skriker høyest som oppnår mest.

 

Så lenge vi bor i bakvendtland hvor moral er snudd på hodet (altruisme i stedet for egoisme) er det dessverre bare hyling og bæring som nytter for å få gjennomslag på lang sikt. Dette må rasjonelle mennesker ta inn over seg og ta konsekvensen av. For å ta opp kampen med gjøkungene må man derfor til en viss grad benytte seg av de samme metodene selv. Jeg har faktisk skrevet en hel bok om dette ved navnet ”Kunsten å krige.” Alle som ønsker å lære seg teknikker og krigskunst for å forsvare seg mot de onde parasittene vil finne mye nyttig stoff her.

 

Jeg benytter meg selvfølgelig jevnlig av teknikkene her på bloggen min, og alle teknikkene er blitt raffinert og utviklet empirisk i møte med onde mennesker. Jeg har trolig sloss mer med gjøkunger enn de aller fleste, og jeg har brukt mine logiske evner og intelligens til å lære meg hvordan de tenker og hvordan man kan overvinne dem.

 

I tillegg til de teknikkene jeg forklarer i ”Kunsten å krige” er det viktig å forberede seg mentalt på krig, for ellers taper man. De aller fleste gode mennesker blir paffe i møtet med frekkhet og ondskap. Å høre argumentene og se på atferdene til en sosialist kan derfor virke paralyserende på et godt menneske. Er det virkelig mulig å være så ond? Mener de det virkelig? Skjemmes de ikke?

 

Svaret er: ja, de ER virkelig så onde. De gjør ikke bare uskyldige feil. Det er umulig for intelligente, opplyste mennesker å leve et helt liv uten å ha blitt konfrontert med dusinvis av muligheter til å korrigere sine feil. Deres uvitenhet er selvvalgt for å opprettholde deres egen ondskap. Jo raskere du innser dette, jo bedre utstyrt er du. Du kjemper ikke bare mot uvitenhet. Du kjemper mot roten til all form for ondskap, den selvvalgte uvitenhet. Sosialister er uvitende fordi de ikke vil vite.

 

Neste steg er å ikke bli paff. Blir du paff blir du nemlig passiv. Da klarer du ikke å mønstre energi til å forsvare deg selv og ondskapen vinner. Paffhet er en mild form for frykt, og i naturen er frykt en måte å få organismer til å flykte fra en fare, eller til å ligge helt musestille og håpe på at man ikke blir oppdaget. Problemet er at gjøkungene utnytter denne paffheten til å ta maten din og dytte deg ut av redet.

 

Derfor må du klare å mønstre frem den eneste motgiften mot denne form for ondskap: sinne. I naturen er sinne en følelse som får organismer til å angripe en trussel. Det får dem til å kjempe i mot. Gjøkungene har ingen annen makt enn skriket og skrålet sitt. Derfor må man klare å mønstre sinnet i seg.

 

Noen onde mennesker truer ditt liv. Dette bør gjøre deg eitrende sint. Bruk denne urkraften i deg til å motivere deg til kamp mot uhumskheten. Klarer du å bli sint i stedet for paff vil du rutinemessig oppleve at du klarer å bjeffe tilbake til de frekke gjøkungene.

 

Overøs dem med din moralske harme. Vis dem at du ikke hater dem men at du anser dem som onde. La forakten lyse ut av dine øyne i det du fordømmer dem som det laveste av det laveste. Folk som velger å leve som gjøkunger har senket seg til samme nivå som rovdyr. Kun i møtet med en slik moralsk fordømmelse vil gjøkungens makt forvitre for ingen har sympati med genuint onde vesener.

 

Dette bør være det emosjonelle bakteppet for dine handlinger, men husk at sinnet kun er et redskap for å motivere deg til handling. Selve handlingen må være kalkulert og rasjonell. Oppskriften til dette finner du i boka mi.

 

Utstyr deg nå. Dette dreier seg ikke bare om lavere skatt. Det dreier seg om den vestlige sivilisasjonens fremtid. Ønsker du at sivilisasjonen skal overleve? Da må du bidra til å rense ut parasittene fra maktens høyborg, og det gjør du ikke ved å smile og være høflig. Dette er krig. Det dreier seg om overlevelse. Skal du la deg dytte ut av fugleredet, eller vil du kjempe tilbake? Valget er ditt.

Vurdert til: av 100 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende