Uttrykket ”wag the dog,” basert på filmen og boken med samme navn, har kommet til å bety en avledningsmanøver, gjerne starte en krig eller en stor krise, for å dekke til en stor tabbe som hadde vært veldig flaut om ble avslørt.

Anta nå at du har en ideologi som ligger snublende nær opp til nazismen. Det ville være katastrofalt for deg om dette ble avslørt fordi din politiske karriere da ville vært over. Hva er den beste strategien du kan benytte deg av for å hindre at folk oppdager denne nære sammenhengen? ”Wag the dog” gir svaret.

Du må beskylde noen som ligger svært langt unna deg politisk, for eksempel liberalister eller klassiske konservative, for å være nazister eller fascister enten direkte eller indirekte gjennom begrepet ”høyreekstrem.”

Dersom beskyldningene du kommer med åpenbart er overdrevne, urettmessige og feilaktige og du og dine meningsfelles bruker denne teknikken lenge nok er resultatet til slutt at det blir politisk uakseptabelt å gjøre politiske sammenligninger mellom nazismen og noen politiske ideologier. Denne type argumentasjon vil da bli kalt for ”hitling” eller gitt navnet ”reductio ad hitlerum” og bli brukt som eksempel på en tankefeil og dårlig argumentasjon.

Når dette er oppnådd er du trygg. Da vil en hver som forsøker å påpeke likheten mellom din egen ideologi og nazismen automatisk bli avvist som en tulling som tyr til personangrep og ”hitling.” Samtidig har du lykkes i å kronisk hitle høyresiden ved å ha etablert begrepet ”høyreekstrem” som synonymt med nazisme. Dobbelt seier med andre ord!

Venstresiden har hatt utrolig flaks. De har nemlig klart å følge denne strategien til punkt og prikke, uten å være klar over det selv. (Og de få som har forstått det har holdt godt kjeft. Og nei, jeg tror IKKE på konspirasjonsteorier.) De aner ikke hvor nær de ligger opp til nazismen fordi Stalin gjennom sitt propaganda-apparat klarte å etablere Hitler og Mussolini som ”høyreekstreme” til tross for at de var sosialister og lå på venstresiden politisk.

Men jeg aksepterer ikke at en sammenligning mellom sosialisme og nazisme skal være forbuden frukt simpelthen fordi sosialister i fortiden urettmessig har beskyldt liberalister og konservative for å være nazister og ”høyreekstreme.” La oss derfor se litt på de historiske og politiske parallellene.

Før andre verdenskrig var det å være fascist og nazist ikke fullt så stigmatisert blant sosialister. Den kjente forfatteren og sosialisten H.G. Wells omtalte seg selv i positive ordelag som ”liberal fascist” eller ”opplyst nazist” tidlig på 30-tallet. På tilsvarende vis valfartet sosialister til Mussolinis fascist-Italia og til sovjetiske Moskva for å lære og observere, omtrent på samme måte som sosialister i dag reiser til Venezuela og Cuba for å la seg inspirere.

I amerikanske aviser på 30-tallet ble også likheten mellom Roosevelts ”New Deal” og Hitlers ”tredje rike” diskutert og påpekt – i positive ordelag. Vi har fremdeles rester av denne positive omtalen av Hitlers politikk i språket vårt, nemlig i uttrykket ”den tysk effektivitet,” gjerne etterfulgt av noen militærhåndbevegelser. (”ein zwei, ein zwei”)

Marxister og Nazister var bitre fiender, omtrent av samme grunn som at A- og B-gjengen eller Shia- og Sunnimuslimer er bitre fiender. De var nesten kliss like og de konkurrerte om de samme velgerne. Tyske kommunister gikk sømløst over til å bli nazister. Norske sosialdemokrater gikk sømløst over fra Arbeiderpartiet til Nasjonal Samling. Mussolini og Hitler gikk til valg på ”krigssosialisme.” (Med andre ord, de ville organisere samfunnet ut i fra en kronisk krigstilstand for å motivere folk til å leve sosialistisk.) Etter andre verdenskrig, vant engelske Labour party på ideen om at sosialisme hadde fungert så godt i krigstid, så hvorfor ikke prøve krigssosialisme også i fredstid?

Nazistene er det mest eksplisitt altruistiske partiet som har eksistert i europeisk politikk. De holdt selvoppofrelse for fellesskapet som det største ideal og fordømte egoismen som ond. De var sterke motstandere av den marxistiske planøkonomien, men også like sterke motstandere av den frie markedsliberalismen. De ønsket å legge seg noenlunde i sentrum og var derfor tilhenger av det vi kan kalle høyresosialisme eller blandingsøkonomi. Mussolini kalte det korporatisme.

Marxistene ønsket internasjonal samling. ”Arbeidere i alle land, foren dere,” oppfordret marxistene. Nazistene og de italienske fascistene derimot ønsket nasjonal samling. ”Styrke gjennom enhet” er det fascistiske slagordet. Ordet ”fascisme” kommer fra italiensk og betyr nettopp ”enhet” eller ”forening.” Alle sosialistiske organisasjoner i Italia på slutten av 1800-tallet brukte dette ordet til å beskrive seg selv. I Norge hadde vi fagforeninger og vi har fremdeles enhetsskolen.

Mussolini var leder av det italienske (internasjonal)sosialist partiet frem til første verdenskrig. Da ble han kastet ut på grunn av uenighet om hvilken side Italia skulle stille seg på i krigen. Det var da Mussolini oppdaget nasjonalsosialismen, altså en sosialisme basert på nasjonal enhet og identitet i stedet for på en internasjonal arbeideridentitet.

Mussolini bygget videre på velferdsstaten som Otto von Bismarck hadde skapt i Tyskland i 1880-åra. Han innførte tvungne spare- og forsikringsordninger til velferd for arbeiderne. Men nazistene gikk et steg videre og skapte en innovasjon som i dag gjerne delvis omtales som ”den nordiske modellen” eller ”universalvelferd.” Dette er ideen om at pensjonssparingen ikke skal være øremerket til den enkelte arbeider, men at alle sammen i stedet skulle betale inn til en felles skattepott og så skulle de senere få pensjoner i fra statens pensjonskasse. Dette er modellen som ble innført i Norge etter krigen.

Nasjonal Samling innførte barnetrygden i Norge og det var de som skapte arbeidsformidlingen (dagens NAV). Alle NS sine lover ble avskaffet rett etter krigen av Arbeiderpartiet men barnetrygden ble gjeninnført umiddelbart med så og si identisk lovtekst. Arbeidsformidlingen bestod. Fellesforbundet er det også Nasjonal Samling som skapte, modellert på nazistenes Deutsche Arbeitsfront (DAF).

Mussolini og Hitler avskaffet demokratiet, og dette ga dem anledning til å innføre blandingsøkonomien/høyresosialismen mye raskere enn det som ville vært mulig ellers. Det er ingen tvil om at de innovasjonene som diktaturet medførte fremskyndet fremveksten av sosialdemokratiet i Vesten. Blandingsøkonomien til Hitler og Mussolini stod svært høyt i kurs og ble sett på som bevis at velferdsstaten kunne fungere.

Jeg har nå tatt for meg noen av likhetene mellom sosialister generelt og nazismen og den italienske Fascismen. Jeg overlater til leseren selv å vurdere om dette er ”hitling” eller om det finnes reelt grunnlag for å plassere nazistene i sentrum/venstre. I den grad nazistene var ”ekstreme” var de altså sentrumsekstreme. En hver populær nasjonalistisk bevegelse må nødvendigvis være det. Alle som søker politisk makt må søke inn mot sentrum. Så enkelt er det. Derfor har Frp beveget seg til venstre og SV har beveget seg til høyre.

Men jeg liker ikke ordet ”ekstrem” fordi det bygger på den falske ideen om at ytterst til høyre har vi nazistene og ytterst til venstre har vi marxistene. Dette er, som vi har sett, ikke riktig. Det er mer korrekt å si at nazistene var voldsromantikere. De var mer brutale enn sosialdemokratene, men ellers er politikken og ideologien deres temmelig like.

Det som gjør fascismen ”ekstrem” er den voldsomme bruken av vold. Alle måtte adlyde nazistene, ellers havnet de i konsentrasjonsleirer. Kjernen i fascismen er ikke den økonomiske politikken, korporatismen eller sosialismen. Kjernen er vold – den tvungne enhet. Alle skal med, ingen slipper unna.

Det er denne kjernen nazismen først og fremst deler med andre sosialistiske partier. De andre sosialistene er ikke like ”ekstreme” i voldsbruken. De sender deg ikke i gasskammeret dersom du ikke betaler skatten din, men du kan havne i fengsel.

Det meste av tiden havner dog ikke folk i fengsel fordi sosialdemokratene har trimmet inn maktapparatet sitt så effektivt at dette ikke er nødvendig. De går inn på kontoen din i stedet og tar pengene fra deg direkte. Hvorfor? Fordi bankene er redde for å havne i fengsel dersom ikke de samarbeider med staten. I god korporatistisk ånd får de altså næringslivet til å gjøre skittenarbeidet for seg. Dermed forblir volden diffus og skjult.

Diffus og mild voldsbruk er kanskje ikke like ille som gasskamre, men det ER vold. Jeg har en kamerat som for øyeblikket sitter i fengsel for militærnekt. Han har fått anledningen til å sone hjemme med fotlenke så straffen er forholdsvis mild. Men likevel: frihetsberøvelsen er høyst reell og det gir definitivt den klamme følelsen av at hele staten er i mot deg.

Og det er den. Dersom du ikke lystrer staten kan potensielt himmel og jord settes i bevegelse for å få deg til å lystre. Først en papirlapp i posten som advarer deg, dernest konfiskeringer og til slutt kommer politiet og banker på døren din hvis du ikke lystrer. Gjør du fysisk motstand mot politiet blir du fysisk overmannet og i verste fall skutt og drept. Denne makten er det sosialister i dag bruker til å bygge operaer, barnehager og broer. Denne makten bruker de til å utjevne sosiale avvikere med jorden gjennom beskatning og subsidier.

Blir vold mer akseptabelt bare den er mildere enn gasskammer? Jeg mener nei, og derfor er også sammenligningen mellom dagens sosialister og nazister høyst realistisk og legitim.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Leder for Sosialistisk Ungdom Stavanger Eirik Faret Sakariassen har lagt ut en tegneserie om kapitalisme. Han kaller det en ubehagelig sannhet. Den fremstiller kapitalister som griske utnyttere som stjeler penger fra de som egentlig gjør arbeidet, nemlig arbeiderne.

Den virkelig ubehagelige sannheten derimot er at nettopp denne type tegneserier som rakket ned på kapitalister var svært vanlig på 1800 og 1900-tallet, bare at den gangen var det hovedsaklig jøder som ble rammet av kritikken. Jøde og kapitalist var nærmest synonymer blant sosialister frem til etter 2. verdenskrig. Fremdeles brukes jøde som skjellsord for grisk, snyltete eller gnien person i store deler av Vesten.

Her er noen eksempler på slike tegninger. Først en amerikansk tegning fra 1896:

Dernest en ny-nazistisk blogg som viser bilde av en grisk og feit kapitalist og fremstiller jøder som ”big business.”

Her er en sovjetisk karikatur fra 1973 som fremstiller en jøde som en grisk kapitalist:

Her er en polsk tegning fra før krigen som fremstiller jøder som griske, feite kapitalister som utnytter fattige polakker:

Det var helt vanlig blant sosialister – inkludert nazistene – å snakke om en jødisk-kapitalistisk verdenskonspirasjon. Forfalskningen ”Sions vises protokoller” fremstiller en jødisk konspirasjon for å stifte krig for å drive imperialisme og tjene penger, helt i tråd med ideen om at kapitalismen er imperialistisk, krigsfremmende og utnyttende.

Mange jøder var kommunister og Hitler så på dem som med-sammensvorne i en global verdenskonspirasjon. Med andre ord, både kapitalismen og kommunismen så Hitler på som jødenes verk for å tilrane seg makt. Hitler sa:

”The struggle for world domination will be fought entirely between us, between Germans and Jews.  All else is facade and illusion.  Behind England stands Israel, and behind France, and behind the United States.  Even when we have driven the Jew out of Germany, he remains our world enemy.”

Karl Marx (som selv var sekulær jøde) skrev om jødedom:

“What is the secular basis of Judaism? Practical need, self-interest. What is the worldly religion of the Jew? Huckstering. What is his worldly God? Money. Very well then! Emancipation from huckstering and money, consequently from practical, real Jewry, would be the self-emancipation of our time…. We recognize in Jewry, therefore, a general present-time-oriented anti-social element, an element which through historical development — to which in this harmful respect the Jews have zealously contributed — has been brought to its present high level, at which it must necessarily dissolve itself. In the final analysis, the emancipation of the Jews is the emancipation of mankind from Jewry.”

-Karl Marx, Zur judenfrage, 1843

Hvorfor dette voldsomme jødehatet blant sosialister? Svaret er at uansett hvor jøder befinner seg i verden har de vært suksessfulle, rike og innflytelsesrike. Jøder var svært viktig i industrialiseringen av Tyskland på slutten av 1800-tallet og var ekstremt overrepresentert blant de aller rikeste. Noe slikt som 1/3 av Wall Street-finansfolkene er jøder. Der det finnes penger og verdiskapning er jøder stort sett meget kraftig overrepresentert.

Hvordan tolket sosialister dette? Vel, den gangen på 1800-tallet var Marx og de andre sosialistene beinharde materialister. (Det er de stort sett fremdeles også) Det betyr at de ikke anerkjente intelligens og intellektuelt arbeid som verdiskapning. Kun de som brukte muskelkraft skapte verdier. Konklusjonen var derfor at kapitalister var griske, hensynsløse snyltere som kun tjente penger på å utnytte arbeidere fordi de var så heldige at de eide kapital. Siden så mange av kapitalistene var jøder konkluderte derfor sosialistene med at jøder var griske, snyltende, imperialistiske og hensynsløse pengepugere.

Sannheten er at europeiske jøder er vesentlig smartere enn andre grupper mennesker i gjennomsnitt. Og egentlig er materialismen bare tull. Det er ikke muskelkraft som er den primære form for verdiskapning men intelligens og fornuft. Det å planlegge, organisere og opparbeide seg markedsforståelse og strategi er noe som er meget mentalt krevende. DERFOR er jøder overrepresentert blant de aller rikeste, også den dag i dag. De såkalte oligarkene i Russland for eksempel er stort sett bare jøder. Wall Street er fremdeles overbefolket av jøder. Mange av de rikeste menneskene i verden slik som George Soros er jøder.

Jøder gjør det ikke bare bra innen forretningsvirksomhet. De gjør det bra innen ALLE områder som er mentalt krevende. Derfor vinner jøder nobelpriser i bøtter og spann. Derfor er mange av de fremste filmskaperne, komikerne, musikerne og skuespillerne jøder.

Jeg sier IKKE at Eirik Faret Sakariassen er jødehater, men det er interessant å merke seg at han benytter seg av argumentasjon mot kapitalismen som er identisk med argumentene som ble brukt mot jødene. Men hvis sosialistene har rett i at kun de mest hensynsløse, griske og snyltende menneskene kan bli virkelig rike under kapitalismen, hvordan forklarer sosialistene at jøder er så overrepresentert blant de rike over hele verden? Den logiske konklusjonen ser ut til å være nøyaktig den Karl Marx og Adolf Hitler trakk, nemlig at jøder er ekstra griske og hensynsløse.

Sannsynligvis vil de fleste sosialister avfeie dette som tullete argumentasjon. De er jo ikke jødehatere! Men hvis jeg var en ærlig sosialist ville jeg blitt nysgjerrig på det faktum at sosialistisk kritikk av kapitalismen er nær identisk med den Hitler brukte til å rettferdiggjøre å sende jøder i gasskamrene. Kan det hende at Marx og Hitler ikke hadde rett i at jøder/kapitalister er griske og hensynsløse? Kan det i stedet hende at det å være industrialist er intellektuelt krevende og at derfor er det så få som klarer å bli virkelig rike? Kort sagt, kan det hende at marxismen/nazismen tar feil? DET ville jeg spurt meg selv, og jeg ville satt meg grundig inn i argumentene mot marxismen/nazismen.

Tiden vil vise om sosialistene er ærlige nok til å utfordre sitt eget verdensbilde, eller om de vil fortsette å spre marxistiske og nazistiske løgner om kapitalismen. Gjør de det etter å ha blitt gjort oppmerksom på at det er nazistisk argumentasjon de bruker kan de ikke hevde uskyld.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

”Lyset er på men ingen er hjemme” er en klassisk eufemisme for at man ikke er særlig smart. Vel, i kveld er det motsatt for millioner av mennesker i den såkalte ”Earth Hour”: folk er hjemme, men lyset skrus av i en time.

Det ligger utrolig mye symbolikk i denne handlingen. Lyset er et symbol for intelligens og fornuft. Det er ikke tilfeldig at filosofien som var opptatt av fornuft og fremskritt kalles for opplysningsfilosofien. Å spre kunnskap kalles for opplysning.

Det elektriske lyset er også et symbol for fremskrittet, for menneskets intelligens og kreativitet. Det er 130 år siden Thomas Edison skrudde på lyspæren for første gang. Elektrisk lys er et symbol på fremskrittet og den moderne sivilisasjon. Nå slår altså millioner av mennesker av dette lyset, til ære for jordgudinnen Gaia.

En ny religion er født og millioner av mennesker skrur av lyset i en time som en symbolsk handling på at de lobotomerer sin fornuft og sin intelligens og gir over sin selvstendighet og individualitet til mystisisme. Å skru av lyset til ære for jorden er symbolsk sett identisk med å stikke en strikkepinne i hjernen. Det medfører hjernedød.

Når millioner av mennesker gjør dette samtidig er resultatet kollektiv hjernedød, lyset skrus av for den vestlige sivilisasjon. Hvis denne galskapen får fortsette vil velstanden i Vesten forsvinne og vi vil på nytt synke ned i århundrer med fattigdom, undertrykkelse og uvitenhet.

Min oppfordring er derfor å la lyset stå på i kveld. Ja, faktisk: skru på alle lysene i huset. Få ut juletrelysene og lys opp nabolaget. La det stå som en symbolsk handling på at noen få individer i det minste vil trosse mørket som senker seg over sivilisasjonen vår. Vis for hele verden at dere ikke aksepterer den nye mørkegrønne religionen. Feir i stedet at Thomas Edison og andre lyse hoder har bidratt til å opplyse en hel verden med sin kreativitet og skaperevne.

PS: for de som ønsker å lese mer om den grønne religionen anbefaler jeg min artikkel ”Gaiaismen.”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg vet det er mange som setter pris på bloggen min, og jeg synes det er gøy å skrive. Men moro putter ikke mat på bordet, og jeg må derfor hele tiden gjøre en løpende vurdering om hvor mye tid jeg skal bruke på blogging versus mer innbringende aktiviteter.

Jeg har vært syk i 3 år og har derfor hatt både begrenset arbeidskapasitet og følgelig begrenset inntekt. (Forøvrig var det sykdommen min som gjorde at jeg fikk tid til å skrive bok og begynne å blogge) For å kompensere litt på det har jeg lagt til muligheten for donasjoner med PayPal eller kredittkort. (Se knappene til venstre på bloggen) Kort forklart: “Donate” gir anledning til å donere et engangsbeløp av hvilken som helst størrelse. For de som ønsker å støtte meg kontinuerlig og gjøre det mulig for meg å være en stemme for fred og fornuft har jeg også lagt til en “Subscribe”-knapp som betyr at man donerer 60 kroner i måneden helt til man avbestiller ved å trykke “unsubscribe.”

Jeg tenkte at 60 kroner måneden er akkurat såpass lite — 2 kroner dagen — at det ikke var et plagsomt stort beløp, samtidig som det faktisk monner litt hvis en del bidrar. På forhånd takk for bidraget. Kanskje blir det nok til at jeg kan fortsette å blogge regelmessig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har fått et langt svar av sosialisten Jon på bloggen min, og svarer heller i bloggform enn i en kommentar. Han gjør et utmerket poeng når han sier følgende:

”Hvis det skal foregå en noenlunde realistisk diskusjon kan du ikke arbeide mot en aktør som du tvinger (på objektivt grunnlag sier du ja) alle dine meningsmotstandere til å være enige i.”

Dette tar egentlig på kornet hele problemstillingen, for det VI liberalister mener med ”uenig” er å gå hvert til vårt og leve våre liv i fred for hverandre og være uenig på hver vår kant. Det sosialister derimot mener med ”uenig” er at vi liberalister må adlyde sosialistene fordi de er i flertall og at vi havner i fengsel dersom vi ikke lystrer dem.

Med andre ord, sosialister er ikke interessert i reell diskusjon. De vil bare at du skal lystre dem. Du skal få lov å mene hva du vil inne i hodet ditt uten å bli satt i fengsel, men du er nødt til å adlyde meningene til sosialistene fordi de er i flertall. De får lov til å handle i samsvar med sine meninger, men en liberalist får ikke lov til å handle i samsvar med sine meninger.

Vi liberalister er villig til å respektere sosialisters rett til å bestemme over sine egne liv, men sosialistene er ikke villig til å yte samme respekt tilbake. Alle skal med, ingen slipper unna.

Jon sier også:

”Det var ikke meningen å kategorisk avfeie alle mulige sammenhenger mellom frihandel og velstandsøkning. Håper ikke det var det jeg ga uttrykk for. Derimot er jeg skeptisk til følgende; (1) at dere presenterer og argumenterer på en måte som åpner for at det er en direkte lineær årsakssammenheng mellom frihandel og velstandsøkning og (2) at all den frihandel som fører til velstandsøkning er synonymt med deres utopiske LF system.”

Jeg har til gode å møte noen liberalister som mener noen av delene som Jon her påstår. Det er en stråmann. Jeg har en mistanke om at dersom Jon ikke hadde sittet med pistolene ville han ikke kunne tillatt seg å argumentere på denne måten. En gisseltaker trenger ikke å anstrenge seg for å forstå gislene sine.

Alle normalt oppegående mennesker forstår at det finnes andre faktorer som bidrar til velstand enn fred. Tilgang på naturressurser og naturlige kostnader i et land har en del å si, kultur har en del å si og rett og slett noe så enkelt som flaks/uflaks har en del å si. Regresjonsstudier viser dog at korrelasjonen mellom frihet og de fleste sosiale faktorer er meget høy, rundt 70%.

Tallmaterialet er så stort at vi kan utelukke muligheten for tilfeldigheter. Det må være en kausalsammenheng mellom fred og velstand/velferd. Hundrevis av andre studier bekrefter hva denne kausalsammenhengen er: et fredelig samfunn er mer produktivt enn et voldelig samfunn. Egentlig sier dette seg selv. Vold handler om å ødelegge. Åpenbart er fred et mer produktivt miljø enn et volds- eller krigsherjet samfunn.

Fører så fred til et ”utopisk samfunn”? Nei, utopier overlater jeg til drømmere. Fred har derimot en hel haug med meget gunstige effekter på et samfunn, inkludert på dets kultur:

1.       Fostrer produktivitet

I et samfunn hvor folk får lov til å beholde produktene av sitt eget arbeid er motivasjonen for å arbeide og skape størst. Dersom det er kriminalitet i gatene blir folk redde og blir mer opptatt av å beskytte seg selv enn å jobbe. Fokus fjernes bort i fra arbeid til å unngå overgrep. Slik er det også i næringslivet.

I et fredelig samfunn uten vold er folk opptatt av å gjøre en god jobb for kundene sine. Men i et samfunn der hvor kriminelle styrer landet og bruker staten til å utøve vold mot fredelige mennesker blir forretningsfolk mer opptatt av å bedrive økonomisk selvforsvar: skatteplanlegging og finurlige måter å omgå reguleringer. Vold reduserer altså incentivet til å tjene penger på ærlig og redelig vis og dreier atferden over på uproduktivt selvforsvar.

2.       Fostrer ansvarlighet

I et samfunn hvor man i utgangspunktet er nødt til å klare seg selv og uansvarlighet medfører store problemer og smerte har folk et incentiv til å være ansvarlige. Hvis du ikke får noen statlige velferdsordninger må du spare til disse selv. I stedet for å være opptatt av gode lånebetingelser, bailoutpakker, leve i nuet og kjøpe på krita lærer man seg i stedet til å spare til eget forbruk, tenke langsiktig, være forsiktig med ens egne eiendeler og verdsetter dem mer.

Foreldre vil automatisk også forsøke å spare til sine barns utdanning og arv slik at de ikke trenger å ta opp hus- og studielån når de skal ut av huset. I et slikt samfunn ville dagens finanskrise hvor alle har lånt seg til opp over pipa i forbrukslån vært en umulighet.

Dersom man må arbeide for å overleve blir man mer opptatt av jordslige verdier. Et liberalistisk samfunn motvirker derfor religiøs terrorisme. Folk blir mer opptatt av å skape enn å ødelegge.

Et samfunn der hvor alle oppfører seg ærlig og fredelig oppfordrer også kulturelt til fredelig aktivitet. De fleste mennesker er sauer og følger ”moten” til flertallet. Vel, hvis flertallet oppfører seg ærlig og fredelig og voldelig aktivitet blir kraftig fordømt vil sauflokken være fredelig.

3.       Fostrer lykke og godvilje

”Som fisken i vannet,” heter det, og impliserer at fisken trives best i det elementet dens natur har utviklet seg og tilpasset seg til. Vel, det korresponderende uttrykket for mennesket er ”som mennesket i fred.” Vi mennesker er evolusjonært tilpasset et fredelig, produktivt liv og det er derfor et fredelig samfunn som best fostrer lykke. Liberalismen er altså det miljøet som er optimalisert for menneskelig lykke.

Lykkelige, fornøyde mennesker er også de mest gavmilde og velvillige. Det er derfor i et liberalistisk samfunn du finner flest mennesker som med glede gir litt av sitt overskudd for å hjelpe mennesker i nød som faller utenfor.

Alle mennesker liker å være suksessfulle, og en del av opplevelsen av et suksessfullt liv er å bo i et suksessfullt samfunn. Åpenbart liker man derfor ikke å se menneskelige tragedier flyte i gatene. Av ren skjær egoisme for å slippe å se tapere vil derfor de aller fleste mennesker gledelig betale litt for å holde gatene fri for tapere. I et liberalistisk samfunn er det også maksimalt antall suksessfulle, rike mennesker fordi mulighetene til arbeid er så store og minimalt antall tapere.

Det første punktet på listen korresponderer til grådighet/lyst/glede, altså den positive motivasjonen til å gjøre noe for å oppnå noe som man har lyst på. Det andre punktet på listen korresponderer til frykt/smerte/ulykke, altså den negative motivasjonen til å unngå noe man ikke har lyst på. Disse to biologiske mekanismene utgjør sammen lyst/smerte-mekanismen som finnes i alle dyr, inkludert mennesket. For alle dyr er de helt essensielle læremekanismer. Det er gjennom lyst og smerte at alle dyr lærer hva som er godt og ondt og tilpasser sin atferd på en slik måte at de maksimaliserer det som er godt og minimaliserer det som er ondt for dem.

Et fredelig samfunn legger opp til at læringen foregår på individuelt nivå. Resultatet er at man får det som i dataverden kalles for distribuert prosessering. Kunnskapen om rett og galt, ondt og dårlig sitter i alle individene i samfunnet og blir dermed en del av kulturen.

Et sosialistisk samfunn derimot legger opp til at læringen skal skje på sentralt nivå i den sosialistiske eliten. Man får da sentralstyring. Kunnskapen om rett og galt, ondt og dårlig sitter (angivelig) hos noen få individer som ønsker å være hjernen for folket. Ideen er at folk da kan slutte å bekymre seg om ting og leve et trygt liv. Ideen er at hvis den sosialistiske eliten skaper materiell trygghet som fjerner frykt og smerte i fra folks liv sitter man kun igjen med glede.

Det fungerer ikke slik i praksis. Resultatet av at en sentralstyrende elite fjerner smerte og frykt i fra folks liv er at de ødelegger kulturen. Sosialistene fjerner en viktig halvdel av menneskets læremekanisme og dette fostrer dermed negativ atferd: uansvarlighet fremfor ansvarlighet, uselvstendighet fremfor selvstendighet, kortsiktighet fremfor langsiktighet, låning fremfor sparing, snylting fremfor produktivitet.

I tillegg til å sakte men sikkert råtne samfunnet innenfra fører heller ikke sosialistenes utopiske velferdsstat til det smertefrie samfunnet de håper på. Det ligger i vår natur å leve selvstendige liv. Det er dette som gjør oss lykkelige. Når sosialistene fjerner muligheten til å ta ansvar for eget liv blir folk ulykkelige.

Sosialistene skaper en Matrix-verden der hvor alle sammen ligger passivt tilkoblet med tuber inn i velferdsmaskineriet. De tror at dersom folk bare serveres gode bilder på netthinnen vil de bli lykkelige. Men det er ikke ekte. Folk blir ikke lykkelige av å se livet sitt passivt på en TV-skjerm. De må delta, ta sjanser, ta ansvar. En del oppdager at de bor i en Matrix-verden og gjør opprør, men de fleste har bare en fornemmelse av at et eller annet ikke er som det burde være, uten å klare å identifisere hva årsaken er.

Jon mener av en eller annen grunn at liberalister er konspirasjonsteoretikere, og han vil utvilsomt tolke denne Matrix-analogien som en konspirasjon. Det er en temmelig enkel og billig måte å avvise sine meningsmotstandere på. Er sosialister konspiratoriske? Vel, i den grad at de samarbeider for å vinne valg og forme staten og utdanningssystemet i sitt verdensbilde kan man jo kanskje si at de er konspiratoriske, men det blir litt for dumt. Dette skjer jo helt åpenlyst. Det er jo ingen hemmelighet at sosialister samarbeider om å få kontroll over voldsmonopolet. De stiller jo til valg.

Nettopp fordi sosialister forteller helt åpenlyst til velgerne om hva de vil gjøre med voldsmakten har vi en god dokumentasjon på hva sosialister ønsker. Fakta: sosialister ønsker å ha kontroll over alle ledd i utdanningssystemet. De vil at barnehage, skole og universiteter skal være statlig og de ønsker flertall i staten. Åpenbart ønsker de derfor at barnehagen, skolen og universitetene skal formidle det budskapet som er godkjent av det sosialistiske flertallet. Dette er ingen konspirasjonsteori, det er fakta.

Men det er ikke slik at sosialister samarbeider om absolutt alt. Ideer sprer seg i kulturen og når mange mennesker har de samme verdiene kan de handle uavhengig av hverandre på en slik måte at det fremstår som bevisst samarbeid, uten at det er det. Min favorittmetafor er en sverm med mygg som samler seg rundt folk og lys på en varm sommerkveld i hagen. Er dette en konspirasjon? En koordinert handling? Nei, det er simpelthen uavhengige handlinger utført av mange uavhengige individer som deler de samme verdiene.

Slik er det også i de fleste tilfeller med sosialister. Når liberalister aldri slipper til i mediene skyldes ikke dette at noen snakker sammen og bevisst holder liberalistene utenfor. Nei, det er mange uavhengige journalister, redaktører og programledere som basert på sin sosialistiske overbevisning (de fleste er sosialister) gjør en vurdering hvor liberalister ikke gir dem gode vibber og dermed ikke slipper til.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg fikk tips i fra en av mine lesere fra Fritt Forum om disse aldeles glimrende forelesningene av Evan Sayet om hvordan moderne sosialister tenker. Jeg anbefaler disse forelesningene på det aller sterkeste.

Her forklarer han hvorfor moderne sosialister konsekvent rakker ned på og forsøker å ødelegge alt som er godt og suksessfullt og hvorfor de unnskylder og løfter opp alt som er perverst, ondt og nedrig. Nøkkelpoenget er dette: tenkning fører til diskriminering. Derfor er tenkning og logikk ondt.

Sosialistene har et verdensbilde der hvor ingen er bedre enn noen andre, alle er like. Gitt dette premisset betyr det at en hver suksess er et bevis på ondskap. Rikdom og suksess kan bare oppnås ved tyveri, snusk, rasisme og imperialisme. En hver ond handling er et bevis på at offeret av den onde handlingen er ond, for ingen mennesker er onde med mindre de blir provosert.

Et nokså nytt eksempel på dette fra Norge ble gitt av DLF hvor Jonas Gahr Støre nylig gikk ut og støttet en jødehater og homohater (hans foredrag het “Derfor hater jeg jøder og homofile”) og deltok på samme konferanse begrunnet med ytringsfrihet. Dette er den samme Jonas Gahr Støre som fikk Magazinet-redaktør Vebjørn Selbæk til å be om unnskyldning for å ha trykket Muhammed-karikaturer.

Dette er også samme Jonas Gahr Støre som anerkjente terroristregimet til Hamas, men som advarer mot liberalisme.

For en moderne sosialist er altså alt godt ondt og alt ondt er godt. De lever i bakvendtland hvor de har snudd moral på hodet. Sosialister er altså ikke bare litt onde eller har litt feil. De er 180 grader i stikk motsatt retning av det gode. De er politisk sett 100% ond. Destillert ondskap.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mange sosialister, kanskje de fleste, anerkjenner i dag at Sovjetunionen og den planøkonomien som der fant sted var mislykket. De anerkjenner at Mao gjorde store feil som førte til at millioner av kinesere regelrett sultet i hjel. Og de anerkjenner at kommunismens underliggende fascisme var feil. Likevel er de fremdeles sosialister. Hvorfor?

Sosialister tror ikke at det er noe galt med selve den sosialistiske ideen og moralen. De tror at det var noe galt med menneskene som forsøkte å implementere den. De var ikke flinke nok eller moralske nok. Det er altså ikke noe fundamentalt galt med statlige totalitære løsninger, hevder de, så lenge bare de flinkeste og smarteste og mest moralske menneskene samarbeider om å få det til.

Åpenbart ser sosialist-eliten på seg som nettopp de flinkeste, smarteste og mest moralske menneskene i hele verden. De tror de er små guder med en glorie som skinner så sterkt at bare de får totalitære virkemidler skal de nok få spredd lyset over verden og alt skal bli så bra.

”Rettferdig fordeling” vil de ha, sier de. Implisitt: alle som er uenige med sosialismen er onde, griske svinepelser som fortjener å bli rakket ned på og kastet i fengsel. Ikke et sekund tenker de tanken at det kanskje er DE som er de onde, at sosialismen ikke fungerer fordi den er fundamentalt ond.

Denne tanken er så fjern i fra sosialistenes tankegang at de bare ler av en hver som ymter frempå at sosialistene ikke er supersnille supermoralske gudeaktige englevesener. For sosialistene har Rett™ og et hvert argument preller derfor av som vann på gåsa. Ja, faktisk er de så hellig overbevist om at de har rett at de ikke ser noe behov for å fornedrige seg selv med å vurdere motstandernes argumenter og data.

Jeg holdt nokså nylig et foredrag i Sosialistisk Ungdom i Stavanger. Der sa jeg at ”all statistikk peker i retning av at jo mer liberalistisk et samfunn er, jo bedre er det.” Var det noen form for nysgjerrighet for å sjekke ut om dette stemte? Pøh! ”Statistikk lyver. Det vet jo alle,” var svaret jeg fikk.

Statistikk, når den er gjort metodisk korrekt, er intet annet enn en måling av virkeligheten. Men på grunn av muligheten for at noen kan gjøre feil eller fremstille data på en vridd måte var det altså null interesse for å sjekke opp informasjonen. Den ble bare blankt avvist, uten mentalt arbeid eller vurdering. Med andre ord, de avfeide virkeligheten som totalt uinteressant å forholde seg til. Det var ikke noe poeng å forsøke å måle og klassifisere for ”statistikk lyver.” Implisitt: forskere lyver. I hvert fall forskere som ikke er sosialister.

Den enorme virkelighetsforakten som man finner blant sosialister har jeg bare opplevd en gang tidligere i mitt liv, nemlig da jeg aktivt diskuterte evolusjonsteori med kreasjonister for 15 år siden. Kreasjonistene brukte også floskler som argumenter. ”Evolusjonsteorien er bare en teori,” var et av deres klassiske argumenter. Med andre ord, de brukte ordet ”teori” som synonym for ”hypotese” og dette var nok for dem til å avfeie evolusjonsteorien, akkurat som sosialister bruker ”statistikk” som synonym for ”liberalistiske løgner.”

Felles for både kreasjonistene og sosialistene er at de er hellig overbevist. De er religiøse fanatikere som har fått en åpenbaring gjennom følelsene at de har rett, og ingen mengde med fakta og vitenskap kan endre deres overbevisning. Forskjellen er at kreasjonistene i det minste er ærlige og innrømmer at de tror blindt på noe som ikke har rot i den sansbare virkeligheten, mens sosialister stadig gjør forsøk på å hevde at de er rasjonelle og er opptatt av vitenskap og fornuft.

Dette gjør på mange måter sosialistene mye farligere enn kreasjonistene. Ingen tar kreasjonistene på alvor, nettopp fordi de er religiøse fanatikere. Det er på tide at folk våkner opp til det faktum at sosialister ikke er fundamentalt annerledes enn kreasjonister, og å gi dem makt er å spille russisk (sovjetisk?) rullett med fremtiden og den vestlige sivilisasjon.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mye vondt kommer ut av den pågående finanskrisen, men noe godt kommer ut av den også. Den synliggjør nemlig at sosialisme utelukkende kan eksistere som snyltesystem på kapitalismen. Ingenting illustrerer dette bedre enn den sosialistiske revolusjonen i Venezuela ledet av semi-despoten Hugo Chavez.

I årevis har sosialister valfartet til Venezuela for å bevitne dette sosialistiske mirakelet på nært hold. Hele tiden ”glemmer” sosialistene at alle reformene er finansiert av oljepenger som er anskaffet gjennom den internasjonale frihandelen. Nøyaktig hvor avhengig er Chavez av denne kapitalismen som ikke finnes i Venezuela? Finanskrisen viser at uten handel med mer liberale land har Venezuela enorme problemer.

På samme måte som vi i sosialdemokratiske Norge har importert velstand og kapitalisme gjennom billige varer produsert i Kina har altså despotiske Venezuela importert velstand og kapitalisme gjennom høy oljepris og et stort og oljetørst verdensmarked. Over halvparten av statsbudsjettet kommer fra oljeinntektene.

Et annet land som til fulle har demonstrert hvordan det går når sosialister ikke lenger kan snylte på de ressurssterke og produktive er Zimbabwe. For få år siden bestemte sosialisten Robert Mugabe seg for å gjennomføre en landreform som ikke er helt ulik Hugo Chavez sin oljereform i Venezuela. Denne ”reformen” bestod i å stjele eiendommene fra sine rettmessige eiere.

I Zimbabwe var resultatet at i det som tidligere var Afrikas rikeste land og kjent som ”Afrikas matfat” er det nå sult og nød. Zimbabwe har enorme naturgitte forutsetninger for jordbruk, men jorden er blitt stjålet fra de ærlige og kompetente og gitt til de korrupte og inkompetente.

Denne prosessen er godt i gang også i Venezuela, men der har Chavez hatt enorm flaks med utrolig høy oljepris som har skjult og til dels utsatt den katastrofen han påfører landet sitt. Denne katastrofen kommer mer til syne nå som oljeprisen har falt ned til i nærheten av sitt historiske normalnivå.

Mugabe, Chavez og Castro er ikke fundamentalt annerledes enn Kristin Halvorsen og de andre sosialistene i Norge. De er bare ikke fullt så spinngale som deres despotiske kamerater. Resultatet vil dog være nøyaktig det samme: kollaps av det siviliserte samfunnet. Med SV og Arbeiderpartiet tar det bare litt lengre tid.

Men under de rette omstendighetene kan sosialister ødelegge et land på rekordtid. Dette skjer nå i USA hvor president Obama og sentralbanksjef Bernanke nå nærmest kappløper om å ødelegge landet raskest mulig.

Det skal dog nevnes at det var sosialisten Bush som la grunnlag for dette. Bush kommer trolig til å gå ned i historien som en av de verste presidentene i historien, ikke først og fremst på grunn av irak-krigen, men på grunn av hans økonomiske politikk. Bush gjennomførte flere sosiale reformer enn noen annen president før han og ekspanderte statsbudsjettet radikalt. Dette finansierte han ved å trykke penger, og nå må den jevne amerikaner betale for dette.

Men Obama gjør ikke akkurat ting bedre. Han lovet ”change,” men så langt har han bare gjort nøyaktig det samme som Bush, bare enda mer og enda verre. Det var pengetrykking i kombinasjon med nasjonalisering og gigantisk offentlig forbruk under Bush som fikk landet opp i disse problemene. Og nå skal jommen sant Obama løse disse problemene ved å trykke enda mer penger, nasjonalisere enda mer og øke det offentlige forbruket ytterligere. Akkurat som Mugabe i Zimbabwe og Chavez i Venezuela.

Det er synd å si det, men sosialisme er som et hissig ebolavirus som tar fullstendig kontroll over verten sin og til slutt dreper han. USA som stormakt står for fall, og i god parasittisk ånd vil sosialistparasittene legge all skylden for sin destruksjon på kapitalismen.

Tror du meg ikke? Bare tenk på hvordan sosialister i dag forklarer at Cuba er fattig: de skylder på USA sin handelsboikotten! (Som om frihandel med USA er en rettighet for kriminelle regimer) Hvordan forklarer de fattigdommen i Zimbabwe? Kolonitiden!

De onde parasittene fortærer sine ofre samtidig som de forbanner dem for å være for ”griske” og ikke like moralske som dem selv! Jeg sier derfor klart og tydelig fra på forhånd i håp om at noen vil lytte: denne finanskrisen ble spådd av liberalister og de som spådde den korrekt spår nå at den vil bli en økonomisk katastrofe som verden ikke har sett maken til.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Helga Pedersen sa på årsmøtet i Rogaland AP at “vi må stoppe Frp fra å endre Norge,” og mente at Frp bryter totalt med den norske modellen. Som sannhetsvitne på dette brukte hun oljen som eksempel. Hvor hadde Stavanger-regionen vært dersom Frp hadde kommet til makten og privatisert oljefeltene slik de opprinnelig hadde planer om? Dette var hennes retoriske spørsmål hvor hun åpenbart mener at svaret ville vært ”svært mye dårligere stilt.”

Som ekte liberalist kan jeg selvfølgelig ikke stå inne for det sosialdemokratiske partiet Frp. Partiet har beveget seg kraftig mot venstre de siste 20 årene og ligger nå omtrent i sentrum sammen med Arbeiderpartiet på mange områder. Men Pedersens spørsmål er likevel meget interessant å spørre for dersom Norges eneste ekte liberalistiske parti, Det Liberale Folkepartiet, hadde fått viljen sin på 60-tallet ville oljeskatten vært NULL, og all olje hadde vært eid av de som oppdaget den, altså oljeselskapene.

Hadde ikke Norge tapt enormt på dette? Svaret er nei. Trolig ville Norge vært mye rikere i dag med DLF-politikk i 40 år enn med sosialdemokratisk politikk. Grunnen er nemlig som følger: kapitalister bruker typisk kun 1-10% av det de tjener på personlig forbruk. Resten re-investerer de for å tjene enda mer penger.

Hvor investerer kapitalistene helst pengene sine? Svaret er: der det er lavest skatter, minst kriminalitet, minst reguleringer, minst byråkrati, minst korrupsjon, best utdannet befolkning og mest mulig sivilisert og fredelig samfunn. Kort sagt, drømmeparadiset for en investor er DLF-land.

Det som altså hadde skjedd er at selv om all profitten fra oljen hadde gått rett i lomma på oljeselskapene ville de vært ekstremt interessert i å bygge opp oljeindustrien i Norge dersom DLF hadde styrt landet. Det er nemlig i Norge de ville fått best avkastning på sine investeringer.

Men det samme gjelder ikke bare oljeindustrien. Det gjelder ALLE industrier. Alle kapitalister over hele verden ville ha knivet om å investere i Norge og resultatet hadde vært at Norge hadde langt flere bein enn bare oljen og fisken å stå på, og lønningene i Norge hadde vært minst like høye som i dag.

Selvfølgelig ville dette ført til såkalt ”skattekonkurranse.” Andre land hadde ikke bare sittet rolig og sett på at Norge stakk av med alle investeringene. De hadde fulgt i samme spor som Norge og satt ned skattene og fjernet reguleringer.

Dette hadde selvfølgelig ført til at vi ikke hadde fått samme rushet av investeringer til landet som ellers, men til gjengjeld hadde vi fått billige varer i fra andre land, og dette hadde vi tjent enormt på.

Så hvorfor er det så få nordmenn som er interessert i å ha liberalistisk politikk når det er så bra for landet? Hvorfor kjemper Arbeiderpartiet så iherdig i mot all form for fredelig aktivitet? Svaret er enkelt og greit at AP er fascistisk. De ønsker å ha makt over folk. De liker ikke tanken på at folk bestemmer over sine egne liv uten politisk styring med Arbeiderpartiets fader-moderlige jernhånd.

Arbeiderpartiet og SV er arvtakerne etter de klassiske fascistene og nazistene. Deres økonomiske politikk er nesten identisk. Mussolini og Hitler tapte kanskje krigen, men de vant freden og deres ånd lever videre i Arbeiderpartiet. Alle skal med, ingen slipper unna.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har nylig sett en meget interessant video fra den kjente TED-konferansen. Det er en presentasjon av en forsker som har forsket på folks moral og det han fant var meget interessant: de fleste synes det er ok å jukse og stjele litt, bare det ikke blir for mye av det.

Interessant nok fant han ut at mengden tyveri og juks ikke steg med grad av økonomisk vinning. Folk stjal og jukset like mye uansett om det var små beløp eller store beløp å tjene. Den begrensende faktoren ser ut til å være individets moralske selvbilde. Folk vil ikke stjele mer enn de føler at de kan leve med og rettferdiggjøre og fremdeles føle seg som et fundamentalt godt menneske.

Videre fant han ut at jo mer konkret tyveriet var, jo mindre ville folk stjele. For eksempel var et eksperiment å legge ut Cola-bokser til en verdi av 1 dollar i åpent tilgjengelige kjøleskap og i et annet tilfelle å legge ut 1-dollarsedler i kjøleskapet. Colaene ble stjålet, men ikke pengene. Jo mer abstrakt tyveriet var, jo mer var folk villig til å stjele og jukse.

Forskeren som presenterer dette er veldig opptatt av å bruke resultatet på atferden til diverse Wall Street-aktører, men et langt mer interessant og omfattende bruksområde er på vanlige folk i et demokrati.

Hvorfor ender et flertallsstyre nesten automatisk opp som sosialdemokrati? Jo, nettopp fordi folk har et incentiv til å stjele litt. De fleste kan rettferdiggjøre litt tyveri med at ”de rike har det jo så bra” og ”de kan jo bare flytte hvis de ikke liker seg her” og ”jeg betaler min skatt med glede” osv.

Tyveriet er også nokså abstrakt. De fleste tenker ikke på at staten er et voldsmonopol og at det å ta penger fra folk innebærer å true folk med køller, pistoler, håndjern og fengsel. Dette øker viljen til å stjele. Resultatet når alle tenker på denne måten er selvfølgelig stammekrig på stortinget, en slags ublodig borgerkrig hvor alle forsøker å plyndre alle andre. Kort sagt, sosialdemokrati.

Heldigvis gir denne forskningen også et nokså klart svar på hvordan man skal redusere tyveri. Konkretisering av tyveriet samt fokus på moral, altså å identifisere at tyveri er galt gjør at folk automatisk stjeler mindre. Dette er helt i samsvar med filosofien til Ayn Rand, hvor hun sier at ideer og særlig moralske ideer styrer verden.

Det er også helt i samsvar med den strategien jeg utviklet og forklarte i boka mi Kunsten å krige. I så måte er denne forskningen i stor grad en bekreftelse på ting vi allerede i stor grad visste. Nå gjelder det bare om å sette motgiften til sosialismen ut i live.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Peter Schiff er kjent som økonomen som spådde den økonomiske kollapsen. Jeg har tidligere lagt ut små klipp av han fra korte debattprogrammer på amerikansk TV, men nylig holdt han et lengre foredrag for Mises Institute hvor han har tid til å uttrykke seg litt mer i dybden.

Det er høyst passende at han holder dette foredraget ved Mises Institute siden Ludwig von Mises sammen med Ayn Rand var en av de ytterst få forsvarerne av kapitalisme forrige gang verden var inne i en slik krise i 1930-åra.

Ludwig von Mises var en av de mest kjente økonomene innen den såkalte østerrikske skolen, og en av hans viktigste bidrag til økonomifaget går nettopp på den type økonomisk syklus som vi nå er inne i. Peter Schiff er elev av denne skolen og hans spådommer er basert på innsiktene til blant annet von Mises (i tillegg til sunn fornuft).

Jeg anbefaler alle å høre på dette glimrende foredraget av Peter Schiff. Det varer en time, men er vel verdt tiden. Det er både morsomt og lærerikt!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har nylig sett en svensk film som jeg faktisk likte veldig godt, nemlig filmatiseringen av Stieg Larssons roman ”Menn som hater kvinner.” Jeg har ikke lest boka men ut i fra filmen ser det ut som om Larsson har skrevet en liten perle.

Historien er velkomponert, men det som imponerte meg mest er hvordan Larsson klarer å snike inn et moralsk perspektiv i boka som strider med absolutt alt sosialdemokratiet står for.

Uten å røpe innholdet i filmen/boken for de som ikke har sett/lest den kan jeg si at det handler om en journalist Mikael Blomkvist og den unge kvinnen Lisbeth Salander som sammen oppklarer et forsvinningsmysterium. Gjennom Lisbeth forteller Larsson – i lett tilslørte former – en rystende historie om sosialdemokratiets overgrep mot individet.

Lisbeth har gjort noe i sin barndom som har gjort at hun har blitt dømt til overformynderi. Hun er umyndiggjort og en formynder er satt til å forvalte hennes liv og hennes økonomi. Denne formynderen viser seg å være en sadistisk voldtektsmann som bruker sin totalitære makt over hennes liv og økonomi til å forgripe seg mot henne på det aller groveste.

Det rystende er at hun samarbeider med han og tillater han å fornedrige henne. Hvorfor? Fordi han har all makt over henne. Han sitter i en myndighetsposisjon hvor han kan få henne kastet i fengsel eller på institusjon med et pennestrøk. Vi snakker altså om en sadistisk sosialdemokrat som voldtar en stakkars ung kvinne ved hjelp av trussel om fengsel. En bedre visualisert og mindre tilslørt kritikk av sosialdemokratiet skal du lete lenge etter!

Jeg skal selvfølgelig ikke påstå at jeg vet hvordan voldtektsofre har det, men jeg er rimelig sikker på at jeg kjenner og forstår en viktig ingrediens av voldtektsopplevelsen, nemlig følelsen av avmakt i møtet med en sadist som har makt til å gjøre hva han vil med en. Rent fysisk tror jeg de aller fleste kommer seg over en voldtekt ganske raskt. Det som gjør kvinner til depressive nervevrak er det psykiske overgrepet. Følelsen av å bli tilintetgjort som individ, følelsen av å være i en annen persons vold.

Den følelsen har jeg hatt mange ganger når jeg snakker med en sosialdemokrat som med et sadistisk flir sier til meg at ”du kan jo bare flytte,” eller med en arrogant nedlatende tone sier ”sånn gjør vi det her på berget.”  Sosialdemokraten som voldtar Lisbeth i filmen/boken forsøker også å fremstille voldtekten som frivillig. Han sier ”hvis du er snill med meg er jeg snill med deg.”

Jeg er klar over at mange sosialdemokrater som leser dette vil synes at min sammenligning mellom  den sosialdemokratiske fascismen og en voldtekt er søkt og overdrevet. De vil være sint på vegne av ”ekte” voldtektsofre og endog påstå at jeg fornedriger disse kvinnenes opplevelser ved å våge å sammenligne sosialdemokratiet med en voldtekt. Virkelig? Hvordan vet de hvordan en voldtekt kjennes? Hvordan vet en sosialdemokrat hvordan det føles å være i hans vold, følelsen av å ha trusselen om fengsel hengende over seg dersom man ikke lystrer hans kommandoer?

Sosialdemokrater avfeier en slik horribel opplevelse med samme manglende empati som sadistiske voldtektsmenn avfeier følelsen som voldtektsofre utsettes for: ”hun fortjente det,” ”hun er en hore,” ”hun liker det egentlig.” Det er de samme hånordene sosialdemokratene slenger etter deres overgrepsofre: ”det er ikke synd på han,” ”griske kapitalister,” ”alle må bidra til fellesskapet” osv.

Slik snakker bare en person som tror han eier en annens liv, men det er jo nettopp dette som kjennetegner en voldtektsmann. Han tror han har rett til å ta seg til rette hos en kvinne uten hennes samtykke. Essensen i voldtekt ligger ikke den fysiske handlingen, men i det manglende samtykket.

Lisbeth Salanders måte å takle disse opplevelsene gjør at de fleste seere får en god følelse av at overgriperne får som fortjent. På et punkt i filmen avslører Mikael Blomkvist seg som erke-sosialdemokrat da han forsøker å bortforklare og unnskylde handlingen til en sadistisk morder ved at han er blitt ”opplært” til det og at han er et ”offer.” Jeg må innrømme at filmen da i et par sekunder dalte mange hakk. ”!”#¤%& sosialdemokrat” var det første jeg tenkte.

Men filmen overrasket positivt ved at Lisbeth umiddelbart setter Mikael på plass ved å gi han en liberalistisk overhaling om at oppvekst ikke er en unnskyldning for morderens handlinger. Han har et valg og kunne ha valgt annerledes. Jeg liker Lisbeth!

Filmen har ingen løse tråder. Alle overgriperne får nøyaktig som fortjent. Rettferdigheten seirer til slutt. I tillegg til å være en god krimhistorie er filmen (og trolig også boken) et meget godt moralsk spark i siden til sosialdemokratiet. Filmen anbefales derfor på det sterkeste.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi lever i en tid hvor verden beveger seg i totalitær retning. Her hjemme var Stoltenberg villig til å selge ytringsfriheten på billigsalg til senterpartiet, men ble stoppet i siste liten da Torbjørn Jagland, en av arbeiderpartiets eneste noenlunde hederlige menn, slo alarm.  

Dessverre er ikke Norge det eneste landet med totalitære tendenser. Hvis FN får det som de vil kommer det til å bli forbudt å kritisere religioner i fremtiden. Ja, du hørte riktig. FN har vedtatt en anti-blasmefiparagraf og ønsker at denne skal være bindende for medlemmene. Det vil si at FN vil at det skal være straffbart å ”krenke religiøse følelser.”

Selv om forslaget gjelder religioner generelt er det ingen hemmelighet at det er totalitære, islamistiske land som har presset på for å få gjennomslag. Et flertall av FNs medlemmer er barbariske diktaturer, og siden FN er et ”demokrati” som gir lik stemmerett til diktaturer som til siviliserte land kan altså slike ting skje.

I Norge har FN nærmest gudestatus. For en sosialdemokrat er det kun en ting som er mer hellig enn staten og det er FN. I den grad venstresiden kritiserer FN er det fordi den ikke gir større rom for flertallsstyre og for stor makt til sikkerhetsrådet som fungerer som en slags høyesterett for FN. Med andre ord, venstresiden ønsker å fjerne de siste rettsstatlige elementene i FN og erstatte det med ren flertallsfascisme, og siden et flertall av verdens stater faktisk er barbariske diktaturer ville dette medføre en kraftig dreining i retning global fascisme.

Dette betyr at forslag slik som forbud mot religionskritikk bare kan være begynnelsen på hva vi kan vente av FN i fremtiden. Alle rasjonelle og frihetlige mennesker bør derfor ta skarp avstand fra denne umoralske bastardorganisasjonen. Per i dag er det kun ett parti i Norge som ønsker at Norge skal melde seg ut av FN, og det er Det Liberale Folkepartiet. Stem gjerne på dette partiet til høsten dersom du ønsker Norge ut av FN.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Forestill deg at Norge og andre europeiske land inngikk en avtale med diverse tyranniske land i midtøsten om utlevering av politiske flyktninger, altså mennesker som ikke ønsker å følge lovene i hjemlandet sitt. Homofili er for eksempel forbudt i Iran. Tenk da om Norge utleverte homofile iranske flyktninger for at de skal kunne straffes etter Sharia i hjemlandet sitt.

Skandale ville du kanskje si? Vel, nå har altså dette skjedd i OECD. OECD-landene har gjennom imperialisme (dvs. trussel om boikott og våpenmakt) truet fredelige land som Sveits, Østerrike, Luxemburg, Liechtenstein og Andorra til å utlevere politiske flyktninger slik at de kan straffes i hjemlandene sine.

Det er synd å si det men Vesten beveger seg i stadig mer totalitær retning. Dette er fascisme. Det soleklare tegnet på at fascismen er blitt stueren er at mediene ikke bare er totalt ukritiske, men attpåtil er bejublende og omtaler denne formen for imperialisme og grove brudd på personvernet i positive ordelag som ”mindre hemmelighetskremmeri.”

Normalisering av overgrep i den frie pressen er et meget dårlig tegn. Det vitner ikke bare om at vi glir stadig dypere inn i fascismen, men at det er en kulturell trend. Ideene som dominerer i samfunnet vårt er som tatt rett ut av middelalderen.

Og verre skal det trolig bli. Første fase i omformingen av samfunnet til diktatur er normaliseringen av overgrep. I Tyskland på 1920-tallet ble vold i gatene utført av brunskjortene og fysiske overfall og kraftig hets av jøder normalisert. De intellektuelle på denne tiden snakket åpent om behovet for ”friere tøyler” for staten, det vil si å avskaffe rettsstaten og innføre diktatur.

Neste fase i denne utviklingen kom innen knapt 20 år, nemlig at jødehetsen, drømmen om lebensraum og voldsromantikken ble omsatt til handling i form av konsentrasjonsleirer, avskaffelse av demokratiet og imperialisme.

Og selv om Tyskland var et ekstremt tilfelle var dette en trend i hele Vesten. I USA under fascisten Roosevelt fantes det eksempler på at næringsdrivende ble kastet i fengsel i inntil et halvt år for å ha solgt  sko til over den tillate maksprisen, og det var ikke uvanlig med politirazziaer mot bedrifter som ikke overholdt forbudet mot overtid.

Jeg vil også anbefale alle å se Clint Eastwoods nye film Changeling som er så sjokkerende og graverende at man ikke hadde trodd at det var mulig dersom den ikke hadde vært sann og veldokumentert. Disse hendelsene får USA på slutten av 20-tallet og begynnelsen av 30-tallet til å fremstå som en fascistisk, korrupt bananrepublikk, og det var nettopp det den var blitt.

Det er ikke tilfeldig at Roosevelt og Hitler kom til makten i samme året, 1933, for da var kulturen på sitt aller mest modne for fascismen. Arbeiderpartiet kom til makten i Norge få år tidligere.

I min forrige bloggpost snakket jeg om historiske sykluser. Vel, vi er inne i en politisk syklus nå hvor 30-tallet ser ut til å gjenta seg. Økonomisk minner 90-tallet og 2000-tallet om henholdsvis de glade 20-årene og de harde 30-årene, og politisk er det også store paralleller. Obama i USA minner til forveksling politisk på Roosevelt, både i praktisk politikk og ideologisk. Internasjonalt ser vi klare fascistiske strømninger, akkurat slik vi så på 30-tallet.

Hvor bærer dette hen? Forhåpentligvis går det bra, men det er faktisk meget mulig at vi bare har sett begynnelsen, både på den økonomiske krisen og de fascistiske virkemidlene som politikere vil ta i bruk for å forsøke å løse krisen. Vi skal ikke glemme at etter de harde 30-åra kom andre verdenskrig.

Det er ikke sikkert at det kommer noen verdenskrig nå, men det er ikke umulig, og alt peker i retning av at friheten vil bli ofret på kollektivets alter. Fascister av alle farger vil benytte seg av denne krisen til å stramme jerngrepet politisk og bruke den til å få i gjennom politiske vedtak som de normalt aldri ville fått i gjennom. Imperialismen til OECD og forfølgelsen av politiske flyktninger er dessverre trolig bare en smakeprøve på det som kommer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

”History does not repeat itself, but it rhymes,” skal Mark Twain angivelig ha sagt. Det er et knakende godt utsagn. Jeg har fått stadig større respekt for den sykliske naturen til historien. Sykluser finnes på de utroligste områder, innen alt fra klima, astrofysikk til biologi, økonomi og politikk.

Dette er neppe tilfeldig. Virkeligheten er på mange måter et bølgemedium. Den består av objekter som vekselvirker gjennom årsak/virkning. Når mange slike objekter samles i et rom vil årsak/virkning ha en tendens til å spre seg gjennom mediet på en måte som kan observeres som bølger.

De mest interessante mønstrene er fraktalske. Da finner man sykluser på alle skalaer. Neste gang du er oppe i et fly, ta en titt ned på skydekket under deg. Prøv å beregne avstanden til skyene. Du vil oppdage at det er notorisk vanskelig og at det er lett å bli lurt. Det kan lett se ut som skydekket bare er noen meter unna, eller noen kilometer for den saks skyld. Grunnen til at du blir lurt er fordi skyer er fraktalske. De ser noenlunde like ut på alle skalaer. Mønstrene gjentar seg ikke, men de rimer.

Det er spennende å forsøke å identifisere historiske, økonomiske og politiske sykluser for de kan fortelle oss viktige ting om hvor vi er i dag og hvor vi er på vei i fremtiden. La oss begynne med en historisk supersyklus, nemlig svingningen mellom individualisme og kollektivisme. Den første virkelige individualistiske syklusen vi kjenner til startet i antikken, i de greske bystatene og ble videreført i Romerriket.

Romerriket startet ut som en republikk men sank etter hvert inn i tyranniet. Roma fikk såkalte diktatorer (som kommer fra latinske ”dictatus” som betyr å gi kommandoer) og innførte den første velferdsstaten i verden. På det meste fikk store deler av Romas befolkning statlig subsidiert mat for å kunne overleve. Velferdsordningene var dyre og krevde høye skatter, noe folk var lite villig til å betale. Staten løste dette problemet ved å blande jern i gullmyntene og skapte dermed inflasjon. Romerriket har det første dokumenterte tilfellet av hyperinflasjon (noe som har gjentatt seg utallige ganger).

Høres dette kjent ut? Minner litt om hvor vi er omtrent i dag, ikke sant? History repeating. La oss se hvordan det gikk med Romerriket:

Kombinasjonen av velferdsstaten, høye skatter, inflasjon og en ny altruistisk religion (kristendommen) gjorde at Romerriket til slutt kollapset. Flere hundre år med middelaldersk tenkning og politikk klarte endelig å ødelegge restene av republikken og Europa gikk inn i en dyp depresjon som varte i til sammen ca 1000 år: den mørke middelalderen. I middelalderen forsvant skriftspråket, individualismen var på et nullpunkt. Den dominerende ideologien var kristendommen som preket selv-ofring og et bedre liv etter døden, samtidig som den fordømte egoismen og det sekulære liv.

I den første halvdelen av middelalderen var Europa blitt redusert til et fattig, overtroisk, analfabetisk og forpestet lite hull i bakken. Andre halvdel av middelalderen startet i det som i klimaforskningen er kjent som middelaldervarmeperioden, rundt år 1000. Varmt klima ga gode avlinger og forretningslivet blomstret. I denne perioden gjenoppdaget datidens elite antikken og det var da de virkelig innså hvilket helveteshull de levde i.  Vi fikk da renessansen, gjenfødelsen av 1500 år gammel gresk filosofi og kunst. History repeating, again.

Men mens kjøpmennene og tenkerne omfavnet individualismen var fremdeles samfunnet godt sunket ned i middelalderens ideologiske hengemyr. Resultatet var en lang kamp fra ca 1000-tallet frem til ca 1800 da Europa gjenlevde sosialdemokratiet. Hvert eneste fremskritt som frihetskjemperne gjorde ble holdt tilbake av kongemakt og adel som ville ha ”alle for en, en for alle” og en elite som styrte massene.

Resultatet var at vi i denne perioden fikk føydalsamfunnet og som senere utviklet seg til merkantilismen. Den bestod av høye velferdsskatter (en del av kirkeskatten gikk til veldedighet), avgifter og byråkratiske stengsler for friheten på alle kanter, proteksjonisme, korrupsjon og hyperinflasjon. I denne perioden var den romerske diktatoren erstattet med kongen og hans menn – byråkratene som styrte folks liv. Høres kjent ut? Det er nærmest som et speilbilde av i dag.

Etter flere hundre år med fremmarsj for liberalismen toppet det hele seg med dannelsen av USA, grunnlagt på ”life, liberty and the pursuit of happiness.” Men akk, gleden skulle bli kortvarig. Adelen på dette tidspunktet var sosialister. De ønsket å styre småfolket og hadde overhodet ikke sansen for liberalismen. Denne adelen produserte og omfavnet anti-invididualistiske tenkere slik som Rousseau, Kant, Fichte, Schopenhauer, Hegel og til med Marx og Nietzsche. Dette var tenkere som ideologisk hører hjemme i den aller mørkeste og dypeste delen av middelalderen.

De intellektuelle ledet vei og råtnet samfunnet innenifra. Først fra og med 1880-tallet begynte for alvor disse ideene å få gjennomslag politisk, og fra og med 1913 var liberalismen som politisk prosjekt død. Den ledende stjernen som la føringer for politikken i gjennom hele 1900-tallet var Mussolini. Hans Fascisme er en gjenfødelse av føydalismens konge og den romerske diktatoren. Hans korporatismen var en gjenfødelse av merkantilismen.

Og der er vi i dag. Vi befinner oss nå omtrent på samme sted som romerriket gjorde kort tid før dets fall. Fascismen spiser opp restene av rettsstaten og opplysningstiden dag for dag og snart er det ikke mer igjen å tære på, og da kollapser samfunnet under sin egen tyngde. Kanskje er det dette som må til for å starte en ny syklus i retning liberalisme? Kanskje folk virkelig må få kjenne elendigheten på kroppen før de begynner å verdsette friheten?

Uansett, den ideologien som i dag er rådende er med visse detaljforskjeller helt lik den antihumanistiske ideologien som dominerte i den aller mørkeste delen av middelalderen. Dagens fascister er middelalderske. Dette er selvfølgelig noe de selv vil benekte på det aller sterkeste. De vil påstå at de er ”moderne” og at de har forlatt den ”gammeldagse” og ”utdaterte” liberalismen til fordel for ”fremskrittet.”

Grunnen til at det er nokså enkelt for dem å påstå noe slikt er fordi de er snyltere, i alle betydninger av ordet. De snylter på velstanden skapt av produktive mennesker, de snylter på rettsstaten og freden som liberalismen la grunnlaget for og de snylter på den teknologiske utviklingen som fulgte i kjølvannet av opplysningstidens vitenskaplige og industrielle revolusjon. Derfor vil disse snylterne peke tilbake på opplysningstiden og si ”se så fattige de var da! Nå er vi mye rikere! Sosialdemokrati er mye bedre!”

Men faktum er at vi er på vei inn i middelalderen igjen, bare at vi er litt rikere og litt mer teknologisk avanserte enn i forrige syklus. Det er selvfølgelig typisk for snyltere å ta æren for andres arbeid og legge skylden på andre for egne feil. En parasitt bryr seg ikke om den dreper verten sin. Den suger blod til siste dråpe og håper på at alt skal gå bra. Det er altså håpløst å overbevise de fleste av disse menneskene om at de tar feil fordi de da må innrømme at de har vært ekstremt onde.

Den eneste måten å kanskje forhindre Vestens kollaps er for fornuftige mennesker å ta ansvar og begynne å forsvare friheten og riste av seg parasittene. Første steg er å utdanne seg selv og forstå historien. Det hjelper enormt å forstå at de som egentlig er gammeldagse og bakstreverske er sosialistene for deres ideer og verdier finner vi nemlig igjen i bøtter og spann i historiens skyggedaler. Det er liberalismen som er unntaket i historien, nesten som glimtet av en bedre verden før den på nytt ødelegges av en ny mørketid. Det er liberalismen, fornuften og individualismen som er ny og annerledes, ikke sosialismen, fascismen og altruismen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er to børsbegreper du bør kunne, og det er long og short, eller lang og kort på norsk. Å longe betyr å kjøpe verdipapirer på ordinært vis, mens å shorte betyr å selge lånte verdipapirer. Longing tjener du på når kursen stiger fordi du kan selge verdipapirene til en høyere pris enn du kjøpte dem for, mens shorting tjener du på når kursen faller fordi du kan kjøpe tilbake verdipapirene til en lavere pris enn du solgte dem for. Verdipapirene man låner må man betale rente på.

Men shorting regnes som en uhumskhet blant alle reguleringskåte, markedsfiendtlige mennesker. De vil forby shorting fordi de mener at dette presser ned prisen mer enn nødvendig. Dette er selvfølgelig feil. Hvis det var tilfelle, hvorfor kan ikke da bare spekulanter shorte aksjer når de går oppover og forhindre oppgangen?

Faktum er at shorting er meget nyttig og positivt for aksjemarkedet. For det første gjør shorting at prisen faller raskere til sitt korrekte nivå enn den ellers ville ha gjort, og korrekt prising er noe alle tjener på. Prising er nemlig en av de viktigste funksjonene til aksjemarkedet. Det er nemlig priser som er grunnlaget for økonomiske beregninger og beslutninger. Jo raskere en aksjekurs kan falle til sitt korrekte nivå i en nedgangsperiode, jo bedre og riktigere beslutninger kan markedet ta.

For det andre skaper shorting noe helt essensielt: likviditet. Det er meget vanlig at når aksjemarkedet faller kraftig krymper volumet tilsvarende kraftig. Omsetningen på Oslo Børs er for eksempel nå under halvparten av det den var før finanskrisen. Uten shorting risikerer altså verdipapirere å ”fryse til,” altså å få svært lite omsetning. Da blir de uattraktive for investorer og enda flere flykter fra aksjen. Shorting bidrar til å øke volumet og dermed til å holde oppe interesse for aksjen.

For det tredje gir shorting de som går long en anledning til å tjene penger også når aksjene deres faller, nemlig ved å låne ut aksjene sine til renter. De som er interessert i noe slikt er folk som ikke har planer om å selge i nedgangstidene uansett. For dem er det jo da revnende likegyldig om aksjene er veldig lave en stund. Det er den langsiktige utviklingen som for dem er viktig. Videre finnes det mange gode grunner til å eie en aksje, selv når den har lav aksjekurs, nemlig utbytte. Mange selskaper tjener gode penger selv om aksjekursen er lav og da lønner det seg å være long.

Men det finnes en type shorting som er strengt forbudt og klassifiseres som grov svindel, nemlig såkalt ”naked shorting.” Normalt må man låne en aksje for å kunne shorte den, mens enkelte meklere selger aksjer som de ikke har lånt. I praksis trykker de da opp nye aksjer ut av ingenting, og da finnes det flere eiere av samme aksje. Dersom man kunne solgt så mange aksjer man ville som man egentlig ikke har kunne man drevet prisen til selskaper til nær null. Det går altså inflasjon i aksjer.

Dette er helt analogt til det som kalles Fractional Reserve Banking hvor flere pengesedler gir krav på nøyaktig det samme gullet. I dag har vi ikke gullstandard, men vi har noe som minner om fractional reserve banking. Faktisk er hele sentralbanksystemet vårt bygget opp på akkurat denne ideen om å trykke opp nye penger ut av ingenting og låne dem ut til lånetakere som om de skulle vært ekte penger.

Merkelig nok forstår altså de markedsfiendtlige sosialistene at ”naked shorting” er svindel og bør være forbudt, samtidig som de er store tilhengere av sentralbanksystemet som essensielt er en og samme sak. Dersom de skulle vært konsistente burde alle sentralbanker i verden vært forbudt som grov svindel som fører til utvanning av verdier på varer og tjenester.

Marc Faber, kjent som Dr Doom og en av verdens mest kjente investorer og som forbausende ofte har rett, sier nå at sentralbankene har trykket så mye penger at vi kan få et midlertidig rally på verdens børser. Men rallyet vil være kortvarig fordi realøkonomien ikke er i god form. Dersom kredittmarkedet ”tiner opp” og det trykkes opp penger i ren Madoff-stil vil vi få kraftig prisstigning på alle varer.

Oppdatering: jeg ble gjort oppmerksom på en annen positiv side ved shorting, nemlig at det gir et incentiv for å lete etter snusk, svakheter og dårlig drift i bedrifter. Dermed har shorting en disiplinerende effekt på selskaper.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

George Madoff kan få 150 år i fengsel for sitt svindelfond. Det fortjener han utvilsomt. Men det som dog er verdt å merke seg er at Madoffs svindel er nesten identisk med hvordan statens pensjonsforpliktelser fungerer.

Her er opplegget: en generasjon lager et pyramidespill hvor de får neste generasjon til å betale for sine pensjoner i bytte mot å betale forrige generasjons pensjoner. Det skjer ved at alle betaler inn skatt til staten og så skal staten betale pensjonen en gang i fremtiden.

Etterkrigsgenerasjonen (68erne) er den første generasjonen som ble med på denne ordningen fra starten. De er unge når ordningen blir innført. De måtte betale for en generasjon som pensjonerte seg da de var ca 67 og døde når de var ca 70. Dette er billig og de betalte derfor svært lite i skatt. Siden etterkrigsbarna var babyboomere var de mange barn om å betale for få foreldre og besteforeldre. I tillegg var de unge og betalte derfor ekstra lite i skatt. De ”rike” tar regningen. 68erne fikk subsidierte huslån og billige studielån og nyter godt av velferdsstaten.

Så blir de middelaldrende og begynner å tjene bedre og opplever da at skatten blir veldig høy. Dette liker de ikke og vi får høyrebølgen på 80-tallet som senker skattene for middelklassen, altså 68erne. Da betalte de fremdeles relativt lite i skatt og de ”investerte” disse pengene i sine hjertesaker.  Dette skulle angivelig være ”for fremtiden” men var i realiteten et stort velferdsparty.

Nå er 68erne klar til å pensjonere seg og har sendt skatteregningen videre til neste generasjon. Men nå er pensjonsalderen sunket til nesten 60 år og de lever til de er over 80 i snitt. Regningen har altså blitt mye, mye større. I tillegg var 68erne så lure at de fikk veldig få barn. De syntes det var så dyrt og stress med barn at de lot være. Billig for 68erne men dyrt for deres barn og barnebarn som er nødt til å betale for eldrebølgen.

Om få år når 68erne skal kreve sin pensjon vil de som i dag er unge oppdage at de får en gigantisk regning fordi 68erne reelt sett har betalt langt mindre skatt enn det som var nødvendig for å få regnestykket til å gå opp. De såkalte ”oppsparte midlene” finnes ikke. De er sløst bort på sosialistisk dill. De som i dag er 40 år eller yngre er blitt lurt trill rundt og får enorme skatter i arv fra 68erne.

Dette er arven etter 68erne, den mest sosialistiske og ”solidariske” generasjonen i Norges historie. Kanskje blir de om noen år omdøpt til Madoff-generasjonen. Dessverre kommer ingen av dem til å bli kastet i fengsel for dette. Vi får bare håpe på at den elendige eldreomsorgen som de selv har skapt er straff nok i seg selv.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Totalt femti tusen milliarder dollar har gått tapt i finanskrisen så langt, og det er dessverre bare en liten begynnelse på det som kommer. Dersom denne krisen blir like stor som depresjonen på 30-tallet vil det fremtidige tapet kunne bli like stort.

Og apropos det. Oljefondet kan du se langt etter. Årsregnskapet for 2008 og så langt i år viser trolig at oljefondet har tapt penger tilsvarende et statsbudsjett, ca 800 milliarder kroner. Og tapet vil trolig fortsette med full styrke utover i 2009.

”Vel, børsene spretter tilbake, pengene er ikke egentlig tapt,” tenker du? Joda, det er sant at dersom vi kan vente 20-30 år før vi trenger pengene vil verdien på oljefondet trolig ha steget tilbake til der hvor den var, men lenge før den tid kommer eldrebølgen. Den kommer allerede om 5-10 år den, og da må oljefondet begynne å selge aksjer og obligasjoner for å betale norske pensjonsforpliktelser. Lenge før børsene har gått opp igjen og vunnet tilbake alt det tapte har vi brukt opp hele oljefondet.

Norske skattebetalere, særlig de som er unge i dag, bør forberede seg på å få svært lite igjen fra staten i form av velferd i fremtiden samtidig som de må belage seg på skyhøy skatt for å betale pensjonen til de feite, gjøkungeaktige sosialistiske besteforeldrene sine som ødela samfunnet med sosialisme og gamblet bort alle oljepengene på børsen.

De som tilhører eldrebølgen synes jeg ikke synd på. De er vant til å kreve og vil i likhet med alle gjøkunger skrike høyest for å få viljen sin. De vil stemme på partier som sikrer at akkurat de får betalt full pensjon. Slik fungerer nemlig solidaritet for 68er-generasjonen: party-party og send regningen videre til neste generasjon.

Heldigvis har de som er unge i dag et valg. De kan velge å stemme på partier som vil fjerne skattebyrden og erstatte party-generasjonens velferdsstat med det eneste bærekraftige alternativet som finnes: mitt er mitt og ditt er ditt. I et slikt samfunn er det ikke plass til gjøkunger og da må 68erne bære kostnadene for sin uansvarlighet selv.

I Norge finnes det heldigvis et slikt parti og det heter Det Liberale Folkepartiet. Alle som er unge i dag og som ikke ønsker å bli druknet i skatt for å betale for besteforeldrenes synder og bli pådyttet elendige statlige velferdstilbud bør stemme på DLF. Begynn allerede nå til høsten.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kvinnedagen var et aldri så lite mekka for de observante. Muslimske Sara Azmeh Rasmussen brukte sin ytringsfrihet i dag til å tenne på en hijab. Ære være henne for det, men langt mer interessant var andres reaksjoner på dette og manglende reaksjoner.

For det første var det en rekke hijabkledde kvinner som var illsinte på henne og som gjorde sitt ytterste for å skjelle henne ut. Kanskje det er bare meg, men det var litt interessant å observere at disse ivrige kvinnelige hijabtilhengerne var alle litt smålubne og ikke særlig pene. Disse har selvfølgelig ingenting å tape på å gå i slør. Tvert i mot fører slik tilsløring til utjevning på det seksuelle markedet.

Det skulle ikke forundre meg om at det er en statistisk overrepresentasjon av hijabtilhengere blant litt lubne, mindre pene og svært misunnelige muslimske kvinner som ikke ønsker konkurranse fra sine penere medsøstre. Det er slett ikke forunderlig at så mange sosialister er stille når det gjelder kritikk av hijab. Hvordan er det mulig for misunnelige sosialister å kritisere seksuell tilsløring når de selv er tilhengere av IQ-tilsløring, altså beskatning av de rikeste og flinkeste?

Det er også interessant å se på med hvilken intensitet mange muslimer forsvarer hijaben. På 60-70-tallet brant mange feminister BHen med mye av samme begrunnelse som Sara Azmeh Rasmussen brant hijaben sin i dag. I mange år gikk faktisk feminister også uten BH inntil de oppdaget at den var mer et praktisk redskap for å unngå hengepupper enn et undertrykkingsredskap.

Uansett, det var ingen kristne eller andre i Vesten som reagerte så kraftig på BH-brenningen. Who cares, liksom? Men hijab er tydeligvis langt viktigere enn BHen. Den er virkelig et undertrykkingssymbol, og derfor vekker den også mange følelser hos muslimer med fascistiske tendenser.

Videre var det interessant å se at ingen har kommentert og reagert på at demonstranter kastet snøball på hijab-brenneren. Selv om dette er en mild form for vold er dette en uakseptabel uttrykksform som viser at enkelte muslimer med fascistiske tendenser ønsker å kneble ytringsfriheten. De vil ikke ha kritikk av islam i det offentlige rom. Det sier også ganske mye om hvor svakt individets rettigheter står når ingen fordømmer disse forsøkene på å stoppe kritiske ytringer med  vold.

Og helt til slutt er sosialistenes reaksjon på hijab-brenningen meget avslørende. Eller rettere sagt, deres manglende reaksjon. Hvordan hadde sosialister reagert dersom for eksempel Siv Jensen hadde brent hijab på kvinnedagen? Da skulle du få hørt kakling i gjøkeredet da! Beskyldningene om rasisme hadde haglet, og forståsegpåerne hadde nærmest stått i kø for å forklare hvordan slik insensitiv kritikk av islam fører til polarisering og ustabilisering i samfunnet. Men når en muslimsk kvinne gjør det samme, da er det lov. Var det noen som sa forskjellsbehandling?

Alt i alt var dette en meget begivenhetsrik og meget avslørende kvinnedag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Siden det er kvinnedagen i dag tenkte jeg at jeg kunne komme med en litt provoserende analyse av hvorfor kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn. Menn og kvinner er i gjennomsnitt omtrent like smarte, men spredningen i intelligens er mye større blant menn enn blant kvinner. Det betyr at det både finnes flere idioter og flere genier blant menn.

Selv om sosialistene gjør sitt ytterste for å fremstille forretningsfolk som snyltere som ikke er flink i annet enn å være grådig, svindle og albue seg frem på andres bekostning er realiteten at det å drive business er svært intellektuelt krevende. Den gjennomsnittlige industrialist, bedriftsleder og styremedlem er godt over gjennomsnittlig intelligent. Og her er tallenes tale helt klar: menn er kraftig overrepresentert blant de svært intelligente. Derfor er menn også kraftig overrepresentert i alle investor-, styre- og lederposisjoner.

Men industrialisterer og ledere er også de som tjener aller aller best, nettopp fordi høy intelligens er en knapphetsvare. Dette er hovedgrunnen til at menn tjener mer enn kvinner. Ekskluderer du alle personer med høy intelligens er lønnsforholdene mellom menn og kvinner mye likere. Dette er en virkelighet feminister ikke liker å høre, men sånn er verden altså.

På toppen av det hele er et av de yrkene hvor kvinner virkelig har mulighet til å tjene langt over gjennomsnittlig både forbudt og svært tabu, nemlig prostitusjon. Hvis like høy andel av kvinnene hadde jobbet som prostituerte som andelen menn i høy-intelligensfag ville trolig mye av lønnsforskjellene mellom kjønnene forsvunnet. Legalisering og avtabufisering av prostitusjon er altså sterkt lønnsutjevnende. Satt på spissen kan vi gjerne si at menn har fått det i hodet mens kvinner har fått det mellom beina. Dette er også noe feminister neppe liker å høre.

I VG kan vi lese at kvinner har en ”myk” måte å spare på, men faktum er at mange kvinner også har en myk måte å skaffe seg inntekt på. Tradisjonelt har kvinner forsøkt å vinne menns gunst, og særlig menn som er sterke og intelligente og dermed rike. Handelen mellom kjønnene har altså historisk sett i vesentlig grad bestått av sex og myke verdier i bytte mot trygghet og hard valuta.

Slik har det fungert så lenge mennesket har eksistert, men for noen tusen år siden var det noen kvinner som oppdaget at de kunne kapitalisere på sine naturgitte gaver i større omfang enn sine medsøstre. Gjennom stordriftsfordeler kunne de tjene mye mer penger og bli økonomisk selvstendige. Disse første selvstendige kvinnelige næringsdrivende var de prostituerte.

Det tok ikke lange tiden før misunnelsen satte inn. De prostituerte undergravde mye av kjønnsmarkedet for andre kvinner, og samtidig truet de prostituerte de tradisjonelle kjønnsrollene. Dermed var det altså både mange menn og mange kvinner som mislikte prostituerte veldig sterkt og ga dem veldig negative kallenavn.

Som en konsekvens av disse første uavhengige kvinnene vokste det frem en seksualsosialistisk bevegelse. Prostituerte ble utstøtt, forbudt og kraftig hetset. Mange religioner slik som islam er den dag i dag bygget opp rundt seksuell sosialisme og sterk kontroll av kvinnen.

Så på mange måter lider de smarte forretningsmennene og de vakre prostituerte kvinnene samme skjebne. Både skjønnhet og intelligens er sterkt misunnet og til dels hatet av mange. Begge er rakket grundig ned på og det er voldsomt tabu å tjene penger på ærlig vis ved å være smart eller vakker. Begge er sterkt regulerte og til dels forbudt.

Det er ikke tilfeldig at feministene i all hovedsak finnes på venstresiden sammen med de andre sosialistene. Like barn leker best og folk som har en sterk trang til å kontrollere og ha makt over andre mennesker tiltrekkes venstresiden. Venstresiden er dessverre grunnleggende fascistisk. Ryggmargsrefleksen til alle fascister er at alle skal med, ingen slipper unna. Det passer maktsyke feminister og sosialister helt perfekt.

Jeg vil dog argumentere for at feminismen ikke er sunn. Jovisst skal kvinner og menn være likeverdige og ha de samme rettighetene i samfunnet, men det å forsøke å tvinge alle til å være like er fascisme og et forsøk på renhet gjennom enhet. Det fører ikke noe bra med seg. Folk må få lov til å være forskjellige.

Vi må ha litt større toleranse for at kvinner og menn faktisk er forskjellige. Vi må også våge å tillate folk å være forskjellige både i utseende og intelligens. Første steg i retning et mer tolerant og mindre fascistisk samfunn er å fjerne reguleringene og tabuene på de smarte og på de vakre. Det vil si å legalisere prostitusjon og å fjerne skatter og reguleringer i næringslivet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Å hoppe utfor et stup er ikke farlig, det er den kraftige oppbremsingen når man treffer bakken i enden av stupet som er dødelig. Vel, det rådende økonomiske systemet falt i fjor vår utfor stupet, men vi har ennå ikke rukket å treffe bakken. Vi er bare i aksellerasjonsfasen. Derfor føles ikke denne krisen så veldig farlig ut ennå. Dette er en falsk trygghet.

Da krisen for alvor startet på vårparten i fjor ble det stort sett viftet bort som noe som hadde med råtne lån å gjøre. Subprime-krisen ble den kalt. Det var lokalisert til USA fikk vi vite og det ville bli en resesjon, men resten av verden ville klare seg fint. Her i Europa hadde vi ikke noe lignende problemer fikk vi høre.

Men så gikk plutselig Island konkurs. Bankene ble nasjonalisert og nasjonalgjelden til Island steg plutselig til 10 ganger BNP. Dette var et forvarsel for observante sjeler om at noe alvorlig var galt. Kanskje dette ikke bare hadde med USA å gjøre. Dernest viser det seg at Storbritannia har de samme problemene. Plutselig går en av verdens største banker konkurs og USA starter med ”bailout”-pakker til bankene.

I september i fjor var det finansielle systemet bare timer fra å kollapse, og ble holdt kunstig i live takket være at sentralbanken i USA nesten doblet basispengemengden over natten. Problemene fortsatte og plutselig sluttet folk å kjøpe varer, aksjeprisene stupte, boligprisene begynte å rase, eksporten falt i dass, arbeidsledigheten steg kraftig.

Og ennå har ikke den egentlige krisen begynt. Vi er bare i svevet. Vi har ennå til gode å treffe bakken.

For å illustrere hvor ille dette er la meg trekke frem et meget skremmende tall som ble lagt frem i forrige uke, nemlig andelen misligholdte lån i USA. Over 11% av alle lånene i USA er nå enten misligholdt eller en måned (eller mer) på etterskudd.

11% høres kanskje ikke mye ut, men tygg litt på følgende: dagens banksystem er bygget på å gire opp kapital. Ca 5% av pengene i sirkulasjon i USA er basispenger, mens resten er trykket opp med sikkerhet i lån. Investorer ville altså sagt at banksystemet er giret opp med en faktor på 20. Det betyr at hvis over 5% av lånene misligholdes er omtrent alle bankene i USA konkurs.

Nå som 11% av lånene er misligholdt eller forsinket betyr det i praksis at alle bankene i USA har gått konkurs to ganger. (En sannhet med modifikasjoner. Mange banker, særlig de små, har vært veldig flinke og forsiktige med hvor mye penger de låner ut. Det er de virkelig store bankene som har trødd flat pedal, og det er disse nå i ekte sosialistånd som reddes av bailout-pakker.)

Men 11% er bare begynnelsen. Hver måned forsvinner nå rundt 1 million arbeidere ut av arbeidsmarkedet, enten ved å miste jobben fullstendig eller ved å være tvunget til å jobbe deltid. De fleste av disse har store lån, og de fleste av disse kommer om noen få måneder til å misligholde lånene sine. 1 million mennesker utgjør nesten 1% av den totale arbeidsstyrken. Innen krisen har nådd bunnen vil trolig over 30% av arbeidsstyrken i USA være uten arbeid.

Men det slutter ikke der: mange amerikanere er i dag belånt opp til pipa. Dersom boligprisene faller ytterligere (noe de ser ut til å gjøre i rekordfart) vil stadig flere falle under bankens krav til sikkerhet. For mange har verdien på boligen falt så mye at lånet er større enn boligverdien, og for disse lønner det seg å levere inn nøkkelen til banken og forfalle på lånet sitt. Dette kalles en ”rational default,” altså å misligholde lånet sitt, ikke fordi man mangler penger men rett og slett fordi det lønner seg mer å misligholde.

Denne type misligholdelse av lån kommer til å eksplodere i tiden fremover. Grunnen er nemlig at Obama har lovet å gi bailouts til alle som misligholder lånet sitt. Det skjer ved å kreve inn skatter fra de som ikke misligholder lånene sine. Dermed vil folk faktisk være dumme hvis de ikke misligholder lånene sine. Ikke nok med at de har et svært lån å betale på, men de må også betale for naboens misligholdte lån. Det vil derfor gå folkesport i å forlate husene sine og misligholde lånene.

Jeg spår derfor at 11% bare er begynnelsen. Trolig vil tallet komme opp i over 20%, kanskje over 30%. Skjer dette vil alle bankene i USA i realiteten ha gått konkurs mellom 4 og 6 ganger. Uansett er resultatet mildt sagt lite bra.

Det hadde for så vidt ikke vært så ille om de fleste bankene i USA gikk konkurs én gang dersom staten ikke hadde reddet dem med sine bailout-penger. Men Obama kommer til å fortsette den sosialistiske linjen til Bush og redde bankene til siste slutt. Det finnes bare en måte å gjøre dette på og det er å trykke penger, og dette kommer til å skape en inflasjon av en annen verden.

Nå har jeg bare snakket om USA, men det står minst like ille til i Europa. Her i Europa har vi et par land som har gått ad undas slik som Island, Storbritannia, Spania, Østerrike, Spania og Sverige. Men det kommer til å bli mye, mye, mye verre. Øst-Europa har hatt en gigantisk boligboble som nå er i ferd med å sprekke med et brak. Disse boligene har i stor grad blitt lånefinansiert av vest-europeiske banker.

Særlig Sverige og Østerrike har lånt mye penger til Øst-Europa. Dersom bare 10% av de østerrikske bankenes lån til Øst-Europa misligholdes tilsvarer dette 70% av Østerrikes BNP. Trolig er det mer realistisk å snakke om at 30-40% av lånene misligholdes. Denne gjelden kommer til å bli nasjonalisert (fordi Østerrike i likhet med alle andre land er sosialistisk) og dermed havner de i samme knipa som Island og Storbritannia: konkurs.

Øst-Europa er Europas subprimekrise, og akkurat som i USA kommer den til å utløse ekstreme problemer her. Bankene kommer til å gå konkurs mange ganger og de vil ble reddet og nasjonalisert i hopetall. Dette vil sette stort press på de store landene i Euro-samarbeidet, særlig Tyskland, og resultatet kan meget gjerne være at Euroen forsvinner.

Denne subprimekrisen kommer på samme måte som i USA til å utløse prime-krisen. Boligprisene kommer til å stupe og på samme måte som i USA vil det bli massearbeidsledighet og lånene til ordinære folk vil misligholdes i hopetall.

Eksporten til mange land har allerede falt 50%, og verdenshandelen vil trolig falle mye mer. Dette er en globalt synkronisert økonomisk krise, og siden den inntreffer alle steder samtidig vil kræsjet i bunnen være enda hardere.

Det vi opplever nå er trolig intet mindre enn et systemkollaps på størrelse med Sovjetunionens fall. Men denne gangen er det ikke kommunismen som faller, men korporatismen, altså det økonomiske systemet til Mussolini som dominerer hele verden i dag. Det er især sentralbanksystemet og den lånebaserte økonomien som nå opplever en eksistensiell krise. Det er ikke helt usannsynlig at alle papirpenger i verden om noen år vil være saga blott.

For en liberalist er det meget frustrerende å sitte og se på at denne krisen utfolder seg. Da Sovjetunionen falt var det så åpenbart for alle at det var noe galt med planøkonomien fordi det den gangen eksisterte et politisk alternativ til kommunismen, nemlig det systemet vi har i Vesten, nemlig korporatismen, som fungerer bedre enn kommunismen. Siden Sovjetunionens fall har alle venstresosialister forlatt planøkonomien og omfavnet Mussolini og Hitlers høyresosialisme, nemlig korporatismen.

Problemet er bare at korporatismen av nesten alle omtales som kapitalisme, selv om kapitalismen har vært steindød som politisk system siden 1913. Tenk det, det finnes ikke ett eneste land i verden som har gull som penger. Gull er forbudt som fritt betalingsmiddel i alle land. Ikke ett eneste land i verden har laissez-faire kapitalisme og et fritt banksystem.

Dersom gull hadde vært penger og banksystemet hadde vært helt fritt ville denne krisen vært en komplett umulighet. Da ville det nemlig vært helt umulig å trykke penger ut av ingenting. Dermed ville folk ikke blitt oversvømmet med billige lån. Folk ville da ha spart i stedet for å låne.

Sosialister har en så arrogant virkelighetsforakt at det nesten er helt utrolig, men da Sovjet kollapset hadde selv ikke virkelighetsfjerne sosialister muligheter til å bortforklare det, selv om mange prøvde og prøver intenst. Det faktum at Vesten blomstret var bevis på at det økonomiske systemet i Vesten var overlegent.

Men denne gangen eksisterer ikke noe slikt alternativ. Siden det ikke eksisterer en eneste laissez-faire stat og ikke en eneste sivilisert stat på jorden hvor gull er et fullverdig lovlig betalingsmiddel har sosialistene denne gangen full anledning til å lyge, fornekte, bortforklare og skylde alt på kapialismen. Sosialistene står derfor nærmest i kø for å legge skylden på ”griskhet” og en kapitalisme som ikke har eksistert noe sted i verden på minst 100 år.

Sosialistene kommer derfor til å gjøre nøyaktig det stikk motsatte av hva de burde gjøre i denne økonomiske krisen. De kommer til å trykke penger, ”stimulere” økonomien, øke reguleringene, heve skatter, ty til proteksjonisme, subsidiere, redde banker og bedrifter fra konkurs, forsøke å sende regningen til nabolandene osv. Alt dette kommer til å gjøre krisen mye, mye verre.

Selv om vi har falt utfor stupet har vi en liten fallskjerm med oss, nemlig muligheten til å innføre laissez-faire kapitalisme. Vi er så nær bakken nå at vi fremdeles vil slå oss kraftig selv med fallskjerm, men da snakker vi om en krise som kun vil vare noen få år og så er vi på beina igjen. Men det verdens politikere nå gjør er plassere oss i en stup-stilling som vil aksellerere oss ytterligere og kræsjet kommer derfor til å bli en katastrofe.

Det finnes dog visse ting du som enkeltperson kan gjøre for å sikre deg mot det kommende kræsjet. Den viktigste av disse tingene er å kjøpe gull og sølv. Det vil jeg anbefale å gjøre i goldmoney.com eller bullionvault.com og plasser gullet og sølvet ditt i Sveits. (Jeg foretrekker GoldMoney for der kan du kjøpe både gull og sølv). Kjøp halvparten sølv og halvparten gull. På denne måten sikrer du deg ikke bare mot fallet, men kan faktisk tjene mange penger.

Videre, hvis du er i en finansiell god situasjon hvor du er i stand til å ta opp mye lån vil jeg anbefale dette på det aller sterkeste. Alle verdens sentralbanker kommer til å trykke penger i et enormt tempo i årene som kommer og det vil gjøre at prisene kommer til å stige voldsomt. I praksis er det de som har lån som kommer til å tjene på dette. Inflasjon er nemlig en måte for lånetakere å suge ut penger i fra de som ikke har lån.

Ikke vær en av de suckerne som blir utsugd. Ta opp lån og plasser pengene i gull og sølv. Lånene kommer til å falle i verdi mens gull og sølv kommer til å stige. Dette er den beste måten å beskytte seg mot inflasjonen som kommer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Petter Kjørstad, bedre kjent som Alvarin, har vært en gjenganger på bloggen min i flere år. Han er et merkelig vesen for det er vanskelig å kategorisere han. Han er enten ikke særlig smart eller så blir han så følelsesladd når han leser bloggen min at IQen hans midlertidig faller til nivå med en bavian. Ettersom han har et akademisk yrke regner jeg med at han har et over gjennomsnittlig IQ-nivå og derfor holder jeg en knapp på det siste alternativet.

Et mulig tredje alternativ er at han er ond og bevisst later som om han er dum fordi han liker å plage andre mennesker. Han har ved flere anledninger kommet med innrømmelser som tyder på at han mange ganger bare later som at han ikke forstår og at han helt bevisst vrir og vrenger på ting og ignorerer tidligere svar fordi han har lyst til å skape kvalm.

Jeg tror dette skyldes at han er følelsesmessig umoden. Når han leser bloggen min blir han opphisset og som en liten umoden gutt bestemmer han seg for at han skal “ta” meg, og det gjør han ved å gjøre seg dum og spørre de samme spørsmålene om og om og om og om og om igjen som han vet har blitt besvart mange ganger.

Vel, nå er jeg grundig lei. Det er fullstendig uakseptabelt at han gang på gang kommer med de samme spørsmålene som han har fått svar på mange ganger. La meg komme med et lite eksempel fra en av hans siste kommentarer:

Meg:  “et privat idrettslag kan selvfølgelig kreve hvilke attester den bare måtte orke, men så vidt jeg har forstått på Thomas er det snakk om å *lovpålegge* slike vandelsattester, og det er temmelig ekstremt.”

Alvarin: “Hva med dine tidligere forslag om at flyselskap skal ha lov til å nekte muslimer adgang til å fly, eller ikke minst forslaget ditt om at utesteder og restauranter skal ha lov til å kreve at afrikanske kvinner viser fram attest på at de ikke er horer for at de skal få lov å slippe inn … er ikke det også bittelitt ekstremt?”

Tilsynelatende et godt poeng, ikke sant? Bortsett fra at vi har hatt denne diskusjonen mange ganger og Petter Kjørstad vet inderlig godt at jeg har svart på dette tidligere. Det liberalistiske svaret er at individet har lov til å bestemme over egen eiendom og det inkluderer å gjøre ting som andre mennesker ikke liker, slik som vandelsattest for afrikanske kvinner på utesteder i Oslo for å vise at de ikke er prostituerte, eller vandelsattest for folk som jobber med barn i idrettslag for å vise at de ikke er sex-overgripere.

Og som det går frem av svaret mitt ovenfor sier jeg klart og tydelig at det er enorm forskjell på om en privatperson velger å kreve vandelsattest på SIN eiendom versus at staten lovpålegger vandelsattest for ALLE. Petter Kjørstad har lest bloggen min så lenge at han vet eksakt hva jeg mener. Det finnes intet grunnlag for å misforstå dette så lenge som han har lest bloggen min og lest om liberalisme. Likevel later han altså som at han ikke vet dette. Hensikten? For å minne alle nye lesere om at jeg for 2 år siden skrev en artikkel hvor jeg brukte nettopp vandelsattest for afrikanske kvinner på utesteder som et av flere eksempler.

Hensikten til Kjørstad er altså utelukkende å forsøke å trekke frem 2 år gamle artikler med det målet å forsøke å sverte meg overfor nye lesere. Dette er ikke første gangen han har trukket frem prostituerte afrikanske kvinner som “tilfeldig” eksempel. Kjørstad har et par yndlingstemaer som han liker å trekke frem ved en hver anledning (stort sett når han blir sint og føler seg truet, noe som er svært ofte). Det ene er at jeg har skrevet en del om statistiske raseforskjeller. Jeg har også skrevet om Pinochet, og altså om muligheten for private på diskriminere på egen eiendom, inkludert å kreve vandelsattest.

Jeg har vært så fæl å skrive at det finnes solid vitenskaplig basis for å hevde at det finnes vesentlige genetiske forskjeller mellom rasene på en rekke områder, inkludert intelligens. Dette gjør meg automatisk til en rasist i Kjørstads øyne. For Kjørstad er bare selve *påstanden* om at raser eksisterer og at de er statistisk sett forskjellige rasistisk. Her er artikkelen som først fikk Kjørstad til å kronisk betrakte meg som ond rasist.

På tilsvarende vis har jeg vært så frekk at jeg har sagt at Pinochets avsetting av den kriminelle presidenten Salvador Allende i Chile var helt legitim og påkrevd for å unngå borgerkrig og/eller et kommunistisk diktaturhelvete ala Cuba eller Nord-Korea. Det at jeg faktisk har noe positivt å si om Pinochet er altså mer enn nok til å gjøre meg til fascist i Kjørstads øyne, selv altså om at jeg har presisert at jeg ikke går god for hans diktatur som varte i nesten to tiår. Her er artikkelen som fikk Kjørstad til å kronisk betrakte meg som ond fascist.

Dette er altså temaene som Kjørstad stadig vender tilbake til. De første 10-20 gangene forsøkte jeg å svare på hans innvendinger, men etter hvert gikk det opp for meg at han ikke hadde noen som helst interesse av å lytte til argumenter. Han brukte utelukkende bloggen min til å “advare” andre mot “rasisten” og “fascisten” Onar Åm.

Etter å ha diskutert disse temaene opp og ned og i mente hundrevis av ganger uten at Kjørstad viser antydning til læring har jeg begynt å slette disse temaene hver gang han tar dem opp. Kjørstad ser på dette som et bevis på at jeg forsøker å forhindre han i å “avsløre” meg og han tror at jeg er redd for at folk skal oppdage at jeg har sagt disse kjetterske tingene. Dette er ikke riktig. Jeg er ikke redd for å ta opp disse temaene når det passer seg, og jeg har altså nå linket til de artiklene som fikk Kjørstad til å klikke fullstendig og som jeg angivelig er så veldig redd for at skal komme ut i offentligheten.

Sannheten er at jeg er lut lei av å alltid snakke om Pinochet og rase/IQ hver gang Alvarin kommer på banen. Uansett hvilket tema jeg tar opp så forsøker han å dreie det inn på Pinochet eller rasedebatt. Pinochet, Pinochet, Pinochet. Han ignorerer selvfølgelig alltid svarene mine og en stund hadde han faktisk laget ferdige artikler som han simpelthen kopierte og dumpet inn i kommentarfeltene mine, uansett hvilket tema jeg snakket om.

Jeg har også svart på spørsmålene hans så mange ganger og han har blitt forklart de liberalistiske prinsippene så mange ganger at en hver normalt utrustet person ikke kan unngå å forstå argumentene og svarene. Dette hindrer dog ikke Kjørstad i å sette en stor strek over alt som har blitt forklart han tidligere. Han velger så å trekke en setning ut av sin sammenheng og helt bevisst mistolke den for å forsøke å stille meg i et dårlig lys.

Uansett hvor mange ganger spørsmålene hans blir besvart ignorerer han dem og fortsetter som før. Grunnen er som sagt at han har bygget opp et voldsomt hat til meg. Han ønsker å “straffe” meg for mine meninger, og hans måte å straffe meg på er å kronisk plage meg ved å late som han er mentalt tilbakestående, noe han av eller annen grunn innrømmer at han får en pervers sadistisk glede av.

Vel, nå er det slutt. Jeg ønsker ikke å bruke mer tid av mitt liv på den fyren. Grunnen til at jeg har brukt såpass mye tid på han som jeg har gjort er fordi han er et fascinerende eksempel på ekstrem vrangvilje. Makan til mannevond fyr skal du lete lenge etter.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er temmelig sikker på at korreksjonen i gull og sølv nå er over, etter et fall på rundt 10% for gull og rundt 15% for sølv. Bunnpunktet ble nådd på tirsdag og begge to har nå styrket seg. Det er flere faktorer som får meg til å konkludere dette.

For det første har gull og sølv gjennom hele denne korreksjonen vært nokså korrelert med Dow Jones. Når Dow Jones har falt har også gull og sølv falt. Før korreksjonen var de antikorrelerte. Fra og med i går fortsatte antikorrelasjonen.

Et annet solid tegn er gull- og sølvaksjene. Normalt pleier disse aksjene å bli trukket i samme retning som aksjemarkedet i betydelig grad, men i dag falt Dow Jones betydelig mens Pan American Silver og Goldcorp steg kraftig. Tradisjonelt har gull- og sølvaksjene vært ledende indikatorer for spotprisen, hvilket tyder på at gull og sølv skal opp.

Dow Jones og andre børser verden over har bare smerte i vente. Onsdag var en merkelig dag som viser hvor irrasjonelt markedet kan være når ikke korrekte økonomiske teorier dominerer. Markedet steg kraftig på at den kinesiske statsministeren fortalte at han ville stimulere økonomien for å opprettholde den kinesiske veksten.

Det han egentlig sa var at Kinas økonomi går dårlig og at Kina nå skal føre nøyaktig den samme dårlige politikken som resten av verden med ”stimulering” av økonomien. I et rasjonelt marked ville børsene ha falt på en slik nyhet, men nå steg de altså.

Rallyen ble kortvarig for i dag falt Dow tilbake kraftig til det laveste nivået siden 1996. Jeg forventer at elendigheten bare skal fortsette en god stund fremover. Det er mulig at vi innen to uker vil få se Dow Jones under 6000.

Jeg tror at denne krisen vil være minst like kraftig og langvarig som depresjonen på 1930-tallet. Da falt Dow Jones totalt nesten 90% fra toppen i 1929. Jeg tror børsen kan falle minst like langt også denne gangen, altså kanskje så langt ned som 1400. I såfall har vi langt igjen til bunnen.

Det er gode sjanser for at gull skal opp 20% i denne omgang før neste korreksjon, og sølv skal kanskje opp over 30%. Det er altså glimrende anledninger til å tjene gode penger fremover.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har hatt en nokså interessant (om enn veldig pedantisk) diskusjon med en kar som kaller seg for Flammekaster på bloggen min, og han tar opp en problemstilling som er verdt et litt større publikum. Han skriver i forbindelse med tredjepartsskade:

”hvor mye vold kan man utføre mot uskyldige mennesker, for å forsvare seg mot en gitt mengde vold mot andre uskyldige mennesker? Jeg har forstått det slik at man kan utføre vold, så lenge det er MINDRE vold enn det som kunne blitt utført ellers. Du har tidligere presisert at kun det alternativet som fører til MINST vold mot uskyldige er akseptabelt.

Dette må jeg tolke som at: Dersom man er i ferd med å bli utsatt for en mengde x vold, og man har har muligheten til å hindre dette ved å utsette en tredje uskyldig part for en mengde y x vold, er dette IKKE legitimt. Det er, tvert imot, KRIMINELT.”

Dette er en essensielt korrekt oppsummering av flammekaster, men hans (manglende) forståelse av dette impliserer at jeg ikke er presis nok og at formuleringen åpner for å tolke dette kollektivistisk, nærmest som om det svever et stort tredjepartsskadeprinsipp oppe i idehimmelen som erklærer at man kan utilitaristisk fordele vold i samfunnet på en slik måte at det blir minst mulig av den i samfunnet. Jeg ser at dette er en reell fare for å tolke tredjepartsskade dithen, og derfor er det viktig å gi en basis for tredjepartsskade som IKKE er utilitaristisk.

Tredjepartsskade er utledet på følgende måte: det grunnleggende prinsippet i liberalismen er retten til livet ditt. Anta at du har en morder i hælene som truer ditt liv. Retten til liv gir deg rett til å forsvare deg mot morderen potensielt med alle midler, inkludert å krenke andre uskyldige mennesker. Hvis du bryter deg inn i et hus for å ringe politiet har du altså rett til å gjøre dette når ditt liv er truet.

Men den uskyldige parten som får huset sitt krenket har også rett til liv, og dermed rett til å forsvare seg mot kriminelle. Innbruddet er jo en krenkelse av hans eiendom og han har krav på beskyttelse mot dette. Åpenbart har vi her en interessekonflikt mellom to uskyldige parter (han med morderen i hælene og han som får innbrudd i huset sitt)

Hvordan skal vi løse denne konflikten? I en stat har staten monopol på bruk av vold så det er statens oppgave å forsvare begge to. Begge to har like mye rett på selvforsvar i henhold til prinsippet om likhet for loven. Staten skal være en objektiv, nøytral part som ikke tar side i saken. Den skal beskytte alle likt.

I denne situasjonen står staten ovenfor et dilemma fordi den umulig kan beskytte begge parter like mye. Dersom staten velger å beskytte han som har morderen på flukt vil huseieren få huset sitt krenket. Dersom staten velger å beskytte huseieren vil den andre personen bli drept. Vold mot uskyldige mennesker er uunngåelig. Hvordan skal staten velge?

Statens utfører deligert selvforsvar. Dens oppgave er å sørge for at det ikke er vold mot uskyldige mennesker i samfunnet, og følgelig er det beste staten kan oppnå i en slik situasjon minst mulig vold mot uskyldige. En åpenbar måte å oppnå dette på er å starte med erkjennelsen at dersom det finnes flere valgalternativer velger man det som medfører minst vold mot uskyldige. En som forsvarer seg selv har også en forpliktelse til å bruke minst mulig vold mot uskyldige, altså kun det som er nødvendig for å forsvare seg selv og nøytralisere fienden. Bruker han mer vold enn dette holdes han ansvarlig for dette.

Ansvarsgraden avhenger av intensjon, og den varierer helt i fra uaktsomhet til fullt overlegg. Ved overlegg og forsett regnes denne overdrevne bruken av vold som kriminell. I praksis betyr det at den ene uskyldige parten utøver så mye vold mot den uskyldige tredjeparten at tredjeparten har mer rett på beskyttelse enn andreparten har. Denne beskyttelsen utøves i form av straff ved dom.

Med andre ord, prinsippet om minimalisering av vold (og kravet om at volden skal være nødvendig) vokser ut av statens objektive, nøytrale rolle som vår felles uavhengige beskytter og at vi alle derfor må være like for loven innenfor voldsmonopolets jurisdiksjon.

Legg dog merke til at dette eksempelet her er skreddersydd for en situasjon som kun involverer ett voldsmonopol. Det er kun innenfor et voldsmonopol at staten har muligheten til å bedrive deligert, reaktiv selvforsvar i form av straff i henhold til lov, for det er kun der det er tilstrekkelig ordnete former for dette.

Dersom det eksisterer et konkurrerende voldsmonopol som aktivt motarbeider staten oppstår en helt ny situasjon: krig. Også her gjelder prinsippet om tredjepartsskade men her er det ”a whole new ball game” som amerikanerne pleier å si. Innsatsen er plutselig blitt hevet fordi det nå ikke lenger står om å beskytte et enkelt individ, men en hel sivilisasjon. I en krig er det statens eksistens som angripes, og det er et så stort potensielt tap at mye større og kraftigere virkemiddel tillates. I praksis betyr det mye mer tillatt tredjepartsskade enn i en normalsituasjon under et stabilt voldsmonopol.

Hva menes så med et konkurrerende voldsmonopol? Det åpenbare eksempelet er selvfølgelig en annen stat, men dette er bare et ytterpunkt i et kontinuerlig spekter som strekker seg helt i fra et enkeltindivid til staten. Til og med et enkeltindivid kan være et voldsmonopol dersom han sitter på atomvåpen. Følgelig er slike masseødeleggelsesvåpen forbudt og staten kan ta i bruk en god del virkemidler for å forhindre spredningen av slike våpen.

Men generelt sett involverer et voldsmonopol organisert vold i en eller annen form, og mellomtingen mellom et individ og en stat er en mafia. Gjenger og mafiaer kan betraktes som lokale eller regionale voldsmonopoler, og en rettsstat kan derfor ta i bruk mer ekstreme virkemidler for å bekjempe dem, slik som avlytting, lavere terskel for ransakelse osv.

Generelt er mafiaer et neglisjert område innenfor jusen. Dagens rettsstat er designet for å håndtere individer som begår kriminelle handlinger og til en viss grad for å håndtere krig, men lovverket er ikke tilpasset mini-voldsmonopolene, altså mafiaene. Per i dag behandles de identisk med individer, og mange filmer er blitt laget over hvor frustrerende det er for politiet å bekjempe dem fordi det kreves så enormt mye spaning og lignende samtidig som politiets virkemidler er begrenset.

Denne frustrasjonen er vel-begrunnet fordi en mafia er begynnelsen på en statsdannelse, og da må staten operere på en annen måte. Å bekjempe mafiaer handler ikke bare om kriminalitetsbekjempelse men å gjenopprette statens voldsmonopol i et område. Det dreier seg om krig.

Lovverket bør derfor åpne for bredere fullmakter for mafiabekjempelse. Hvis det kan bevises i retten at organisert kriminalitet herjer i et område åpner dette for lavere terskel for ransakelse, overvåkning og andre inngrep i personvernet som normalt gjelder. Dette vil helt klart potensielt ramme flere uskyldige, men dette er en helt nødvendig pris å betale for å forhindre dannelsen av et konkurrerende kriminelt voldsmonopol.

Krig mellom stater gir basis for enda lavere terskel for voldsutøvelse og enda større tredjepartsskade for dette bringer trusselen opp fra lokalt og regionalt nivå opp til nasjonalt nivå. Det er selve statens eksistens som står på spill, noe som setter alle innbyggerne i fare. Jo mer presserende faren er, jo større tredjepartsskade kan legitimeres. Hele poenget med krig er å opprette et sivilisert voldsmonopol fordi dette er den organiseringen som fører til minst vold mot uskyldige mennesker over tid.

Nødrett

Nært beslektet med selvforsvar og tredjepartsskade er nødrett. Alle begrepene vokser ut av det liberalistiske prinsippet om retten til ens eget liv. Nødrett er retten til å utøve vold i en nødsituasjon, og man kan betrakte selvforsvar som et spesialtilfelle av nødrett der hvor nødsituasjonen er at man utsettes for vold, og tredjepartsskade som et spesialtilfelle av selvforsvar hvor utøvelsen av selvforsvar går ut over en uskyldig tredjepart.

Også i nødretten står man overfor en konfliktsituasjon mellom to uskyldige mennesker, nemlig mellom personen som uforskyldt har havnet i en nødsituasjon og den som blir krenket av personen i nød. Den klassiske nødsituasjonen er turgåeren som har blitt overrumplet av en snøstorm på fjellet og som må bryte seg inn i en hytte for å overleve. Igjen står staten ovenfor et dilemma. Hvem skal staten beskytte? Turgåerens rett til å forsøke å overleve? Eller hytteeierens eiendom?

Igjen finnes det ingen gode alternativer og statens oppgave blir dermed å velge det minst dårlige. I dette tilfellet er det et prinsipp som raskt viser seg å være det optimale: milde krenkelser i en nødsituasjon går foran retten til selvforsvar dersom krenkelsen på et senere tidspunkt blir reversert.

Med andre ord, dersom turgåeren etter å ha brutt seg inn i hytta tar kontakt med hytteeier og erstatter skadene han påførte vil innbruddet ikke være straffbart. Med andre ord, nødrett medfører straffefritak fordi man ikke har et reelt valg, men krenkelsen medfører fremdeles erstatningsplikt.

Fra dette bør det være åpenbart at nødrett aldri kan brukes til å rettferdiggjøre en velferdsstat fordi dette medfører kroniske og irreversible krenkelser.

Men hva menes så med en nødsituasjon? Det kan defineres som når en kun har dårlige valgalternativer som medfører vesentlig tap av verdi. I en slik situasjon kan den eneste måten å unngå et slikt tap medføre en krenkelse av et annet individ. Dersom denne krenkelsen er mild/reversibel er denne akseptabel. Etter at krenkelsen har blitt erstattet har nemlig ingen varig skade blitt påført andre mennesker, og man har selv oppnådd å unngå et stort, uforskyldt tap.

La meg gi et høyaktuelt eksempel på noe som er en potensiell applikasjon av nødrett, nemlig tvungen organdonasjon. Et menneske eier sine egne organer, og det vil være en krenkelse å høste disse organene fra døde mennesker uten samtykke til organdonasjon for å redde liv. Men samtidig står er altså en person gjerne i en helt uforskyldt nødsituasjon hvor livet står på spill, og et organ kan redde henne.

Dette er en situasjon hvor nødrettsprinsippet er meget aktuelt, og SV har faktisk foreslått å innføre organdonasjon som automatisk gjeldende standardkontrakt. Det vil si at man er nødt til å eksplisitt reservere seg mot organdonasjon for å slippe. Dette er et tilfelle som er helt i grenselandet. Dersom ingen andre alternativer hadde eksistert kunne noe slikt vært aktuelt.

MEN det finnes reelle alternativer. I dag er det forbud mot kjøp og salg av organer og det er dette forbudet som er årsaken til donormangelen. Ved å oppheve dette forbudet kunne man altså eliminert problemet med mangelen på organdonorer nesten over natten. Siden dette alternativet medfører mindre krenkelser av uskyldige, fredelige mennesker trumfer dette SVs alternativ.

Men sett nå at dette ikke var nok. Sett nå at det likevel var organmangel. Da kunne SVs alternativ bli aktuelt, men trolig ville noen klart å finne et mindre krenkende alternativ. For eksempel kan alle pålegges å måtte krysse av om en ønsker å være organdonor eller ikke på passet sitt. Pass er jo noe alle må ha, og en må jo uansett bruke tid og ressurer på å skaffe seg dette. Derfor utgjør et ekstra spørsmål minimal ekstra krenkelse.

Først hvis ingen av disse eller andre kreative frivillige alternativer viser seg å være tilstrekkelig kan man begynne å diskutere SVs forslag, og selv da blir det på hengende håret. Tvungen organdonasjon er nemlig ikke reversibelt. Har man først høstet et organ kan man ikke omgjøre skaden. På den andre siden bør det veie tungt at eieren av organet er død og i så måte at krenkelsen er mild. Denne krenkelsen må veies opp mot nødretten.

Et annet potensielt eksempel på nødrett er nødlån. Kan bailout-pakker til finansinstitusjoner i form av nødlån som må tilbakebetales på et senere tidspunkt begrunnes i nødrett? Svaret er nei. For det første er et slikt nødlån konkurransevridende og belønner de bankene som har vært uansvarlige og straffer de som har vært ansvarlige. For det andre påfører bailoutpakkene for store skader på uskyldige mennesker. For det tredje er ikke krisen uforskyldt. De bankene som nå går over ende har vært uansvarlige og kan dermed ikke benytte seg av nødrett.

Oppsummering

Retten til liv gir anledning til å krenke andre mennesker i større eller mindre grad. På den ene enden av skalaen har vi retten til selvforsvar mot kriminelle som legitimerer mest bruk av vold. På den andre enden av skalaen har vi nødrett som legitimerer mild, reversibel vold mot uskyldige mennesker. En mellomting mellom selvforsvar og nødrett er tredjepartsskade hvor det er legitimt med en viss mengde vold mot uskyldige mennesker i utøvelsen av selvforsvar.

Størrelsen på legitim tredjepartsskade avhenger av trusselen. Et lavt trusselnivå legitimerer vold mot uskyldige kun i samme omfang som nødrett, altså mild, reversibel vold. Et høyt trusselnivå feks. fra mafiaer og især fra konkurrerende stater legitimerer et større omfang av vold mot uskyldige mennesker, inkludert irreversibel vold. Ansvaret for tredjepartsskaden hviler på den initerende part.

Retten til liv gir altså opphav til de tre begrepene nødrett, selvforsvar og tredjepartsskade og sammen danner de en konsistent prinsipiell måte å håndtere alle former for vold på.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det kan se ut som om vi har gått inn i en ny ”deleveraging”-fase. Det betyr at investorer likviderer investeringene sine for å betale ned gjeld. Følgelig går nesten alt ned for tiden, inkludert gull og sølv.

Dette er en midlertidig korreksjon og en glimrende anledning til å kjøpe seg opp i gull og særlig sølv for de som ønsker det. Jeg regner med at korreksjonen i gull og sølv vil vare maks 2 uker til, og vil kanskje være over allerede i løpet av uka, men likvideringen kan fortsette i lang tid fremover.

Interessen for fysisk gull og sølv er stigende. Det er ikke tilfeldig at investorer over hele verden, inkludert Norge, lukter på å kjøpe fysisk gull. Gull har vært penger i mange tusen år, og vi er nå inne i noe som kan vise seg å bli en remonetariseringsfase hvor det finansielle systemet kollapser og papirpenger erstattes av ekte penger som ikke kan trykkes opp og skape finansbobler. Men på veien dit vil det altså bli en rekke korreksjoner, slik som den vi er inne i nå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Alle samfunn har et dominerende moralsystem og dette reflekteres gjennom avstraffing av kriminelle. I de fleste samfunn henges visse typer kriminelle ut til spott og spe for alle, til skrekk og advarsel som forebyggende tiltak. Denne type uthengning er som regel bare reservert de handlingene som samfunnet ser på som de aller mest umoralske, altså de verste kriminelle som er å oppdrive.

I det gamle Vesten i USA var det mordere og hestetyver som ble hengt. Respekten for liv og eiendomsrett stod sterkt og derfor var det dette som ble slått ned på. I en del muslimske land slik er det ikke uvanlig at utro kvinner enten steines eller piskes offentlig, og homofile henges. Islam er altså veldig opptatt av sex og kjønnsroller. I Tyskland ble jøder tvunget til å gå med jødestjerner. Nazister var altså veldig opptatt av raser og især å rakke ned på jøder.

I føydalsamfunnet i Frankrike på 1700-tallet derimot var det ikke uvanlig at folk ble hengt eller halshugget for å ha utøvd svart arbeid, altså enten å ha unndratt seg skatter og avgifter (som det var veldig mange av), eller å ha drevet ”pirat”-virksomhet, slik som veving av tekstiler uten tillatelse.

Hvordan står det så til i Norge? Hvem henges ut her? Er det voldtektsmenn? Mordere? Konebankere? Velferdssnyltere? Mafia? Nei, det er produktive, rike mennesker som har skapt mye velstand for seg selv og for andre.

Årlig legges skattelistene ut til spott og spe for alle slik at rikingene kan ”tas” og sosialistene kan hyle å bære som all ulikheten i samfunnet. Nå vil Kristin Halvorsen stramme tommelskruene ytterligere ved å offentlig henge ut folk som sniker på skatten.

Dette sier svært mye om hva sosialister ser på som den største synden i samfunnet. Nei, det er ikke mord, voldtekt, snylting, tyveri, terror eller andre typer vold. Det som virkelig får sosialister til å se rødt er folk som forsøker å unnslippe jerngrepet til Kristin Halvorsen, folk som forsøker å leve fri fra sosialistenes undertrykking.

Det er kun fascister som reagerer på denne måten. Det er også interessant at av de straffereaksjonene jeg har nevnt i andre samfunnssystem minner Kristin Halvorsens trang til å henge ut skatteflyktninger om føydalsamfunnet i Frankrike på 1700-tallet.

Dette bør ikke komme som noen overraskelse for føydalismen er forgjengeren til den klassiske Fascismen. Det vi altså ser er at etter en kort periode med opplysningstid og liberalisme er verden på full fart tilbake inn i føydalsamfunnet og en ny mørk middelalder, denne gangen ledet an av sosialistene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Siv Jensen har kommet på banen og sammenlignet radikal islam med totalitære ideologier slik som kommunismen og nazismen. Det er hyggelig å se at også mainstream politikere nå begynner å påpeke offentlig likhetstrekkene mellom islam og andre totalitære ideologier. For nye lesere som er interessert i å sette seg inn i disse likhetene anbefaler jeg min artikkelserie om temaet:

Hva er islamonazisme?

Kommunazismen

Islam og nazismen

Jødeskatten

Sosialismen og islam

Hamas ingen fredsdue

Hijab og hakekors

Fienden blant oss

En moderat islamonazist

Tips oss hvis dette innlegget er upassende