Vi lever i en tid hvor hele papirpengemarkedet holder på å bryte sammen. Lån misligholdes daglig, banker går konkurs og derivater er en tikkende tapsbombe som venter på den rette anledningen for å sprenge. For en kort og meget glimrende innføring i hvordan denne krisen oppstod rent teknisk vil jeg anbefale animasjonen ”crisis of credit.” Filmen legger ikke entydig skyld men forklarer bare hvordan det ene førte til det andre, men den observante seer vil få med seg at det er sentralbankens ”easy money” rentepolitikk som er den underliggende årsaken til hele sulamitten.
Uansett, markedet stoler i dag ikke på verdipapirer, og dette gjenspeiles gjennom lave priser. Aksjekursene (især på bankaksjer) er kraftig på vei nedover, og sølv har vært i kronisk bacwardation siden 21. Januar, altså over en måned.
Backwardation betyr at fremtidsprisen for sølv er lavere enn nåprisen. Det vil si prisen på levering av sølv om en måned er lavere enn spotprisen. Dette er meget merkelig ettersom den industrielle etterspørselen av sølv i likhet med alle andre bruksmetaller har falt dramatisk. Sølv skal normalt ikke kunne gå i backwardation under slike omstendigheter. Epler og andre sesongbaserte, nedbrytbare råvarer kan gå i backwardation fordi de ikke enkelt kan lagres, men det finnes ingen grunn til at sølv skal gjøre det.
Bacwardation på et bestandig og tilgjengelig metall som sølv betyr at det teoretisk sett lønner seg for de som eier sølv i dag å selge det fysiske sølvet sitt nå og samtidig kjøpe en fremtidskontrakt for levering av sølv til lavere pris om en måned. Vanligvis nøler ikke investorer med å hoppe på slike gylne profittmuligheter. Det at de ikke gjør det nå kan bare bety en ting: de vurderer risikoen for å ikke få sølvet fysisk levert om en måned så stor at de avstår. Måten å forstå backwardation på sølv er altså at futureskontraktene har priset i seg risikoen for en kollaps i derivatmarkedet.
Et annet meget interessant tilfelle er de såkalte Exchange Traded Funds, hvor man har omgjort en verdi eller et fond om til en aksje som kan handles normalt på børsen. Et eksempel på en slik ETF er GLD og SLV som gjør det enkelt for folk å handle gull og sølv på børsen. Måten de fungerer på er at noen leverer inn det fysiske gullet sitt i bytte mot aksjer i SPDR Gold Shares (GLD). Et tilsvarende selskap eksisterer for sølv. Hver gang noen leverer inn gullet sitt skjer det en enkel aksjeutvidelse slik at aksjonærene til en hver tid har en konstant eierandel i gull.
Det er bare ett problem med GLD. Aksjekursen til GLD handles kronisk under spotprisen til gull. Dersom GLD hadde vært en fremtidskontrakt ville vi sagt at den var i backwardation. Med samme logikk kan vi derfor slå fast at markedet for øyeblikket priser inn risikoen for at gullet som dette selskapet sitter på av en eller annen grunn på mystisk vis kan forsvinne over natten.
Dette er meget merkelig ettersom GLD har alt gullet sitt fysisk lagret og tilgjengelig i hvelv i USA. Markedet mener likevel at det er en risiko assosiert ved å eie GLD. Hva kan denne risikoen være? En av dem kan være risikoen for at USA konfiskerer alt gullet, slik de gjorde i sin svært fascistisk periode under Roosevelt.
Spørsmålet er da: hvem i huleste er det som frivillig leverer inn det fysiske gullet sitt i bytte mot aksjer som er 2% mindre verdt!? 2% er mye penger. Sett nå at du leverer inn 1 million unser i bytte mot aksjer. Da taper du ca 130 millioner kroner versus å selge dette gullet fritt på spotmarkedet.
Her er det noe som skurrer. Ingen normale investorer gjør slikt, så spørsmålet er hvor gullet kommer fra. Og svaret er ganske skremmende. Trolig kommer gullet i fra Federal Reserves. Det er et faktum at verdens sentralbanker har solgt enorme mengder med gull i mange år, noe som har bidratt til å holde gullprisen kunstig lav.
Federal Reserve har en ganske ”lur” måte å selge gullet sitt på uten at noen merker det. De har nemlig en regnskapspraksis som ville gjort Enron grønn av misunnelse. De skiller ikke mellom gull som fysisk befinner seg i Fort Knox og gull som er leid ut til storbanker. På regnskapet står det altså oppført store mengder gull som egentlig befinner seg helt andre steder enn i Fort Knox. Hadde et privat selskap gjort noe lignende ville mange mennesker sittet i fengsel for svindel.
Hvor befinner så dette utleide gullet seg? Trolig befinner mye seg i SPDR Gold Trust. Sentralbanken i USA er den eneste aktøren som eier gull som kan finne på å foreta en handel som de taper 2% på.
Neste spørsmål er hvorfor i huleste sentralbanken leier ut gullet sitt på denne merkverdige måten på en anonym måte. Jeg kan bare se en logisk forklaring på det: ved å plassere det på ett fysisk sted i et hvelv i New York i USA er gullet indirekte under amerikansk kontroll. Utenlandske sentralbanker (slik som i Russland, Kina, India, Saudi Arabia og Iran) kan ikke kjøpe det amerikanske gullet og transportere det ut av landet.
Det er ikke sikkert det er noe mer ondsinnet over dette opplegget enn å forhindre utenlandske sentralbanker å få fysisk tak i gullet, men det er også verdt å merke seg at så lenge gullet befinner seg på ett sted på amerikansk jord er det mye enklere å konfiskere det enn hvis gullet er spredd ut over mange private eiere.
På samme måte som at USA stjal gullet i 1933 under Roosevelt kan altså USA nok en gang finne på å stjele alt gullet i bytte mot verdiløse dollar under Obama. Jeg vil derfor fraråde alle å plassere sine penger i GLD eller SLV. Hold gullet og sølvet unna USA. Det er en helt unødig risiko å ta.
Jeg vil også advare mot gull- og sølvderivater fordi disse også kan bli verdiløse over natten. Skal man plassere penger i slike bør man ha en meget kortsiktig horisont (mindre enn 6 måneder) og man bør være klar til å laste pengene ut så fort som mulig og lempe dem inn i fysisk gull og sølv, slik som en får i goldmoney.com eller i bullionvault.com.
Disse gir deg anledning til å plassere gullet og sølvet ditt i Sveits. Selv om Sveits har store problemer for øyeblikket lever de faktisk av sin nøytralitet og nyter stor respekt for sin sikring av eiendomsretten. Det ville vært ekstremt dumt av dem å konfiskere gull. Derfor regner jeg Sveits som det tryggeste siviliserte stedet å ha gullet og sølvet sitt for øyeblikket.
Etter hvert som kredittkrisen utspiller seg (og den har bare så vidt begynt) vil trolig stadig mer av det finansielle systemet rakne. Banker vil gå konkurs eller bli nasjonalisert, børsene vil gå kraftig ned og det vil være uro i finansmarkedene i lang tid fremover.
På kort sikt er penger i banken trygge, men vi kan trolig se langt etter store deler av oljefondet, og på litt lengre sikt vil trolig penger miste store deler av sin verdi gjennom inflasjon. Akkurat for øyeblikket faller de fleste råvarepriser på grunn av børsfallet, men dette vil ikke vare. Om kort tid vil prisene begynne å stige dramatisk som følge av alle pengene som sentralbankene har trykket. Når dette skjer bør du være forberedt og eie hard valuta slik som gull, sølv og råvarer.





































