Det er hyggelig at mainstream-forskere i Norge nå støtter opp om det ekte fredselskere har sagt lenge: i en væpnet konflikt er krig det beste håpet for fred, ikke fredsavtaler. Den kjente krigshistorikeren Victor Davis Hanson har preket dette budskapet i mange år, og hvis folk tenker litt etter vet de fleste om et par rimelig gode eksempler på at total krig fører til varig fred: den knusende seieren over Tyskland og Japan i andre verdenskrig.

 

Japan og Tyskland fikk så masse bomber i hodet mot slutten av krigen at de i følge venstresiden burde vært evig sinte. Er dette tilfellet? Nei, både japanere og tyskere er i dag gode venner med de allierte landene og er skamfulle over sin egen rolle i andre verdenskrig.

 

For de som har set Brat Camp på TV Norge er dette ikke noe mystisk fenomen. Bøller er mennesker som har en ond overbevisning. De har simpelthen en ond moral, og den eneste måten å gjøre dem om til gode mennesker igjen er å banke fornuft inn i hodet. I Brat Camp medførte det å sende bøllete ungdom ut i ørkenen og bli gitt ganske mange tøffe oppgaver.

 

Et fellestrekk for alle disse pøblene var at det til å begynne med så ut som behandlingen gjorde dem enda mer krapylske. Men når det så ut som verst nådde pøblene knekkpunktet – punktet hvor den onde moralen deres kollapset. I Tyskland måtte man bombe store deler av landet før den onde Nazismen endelig ga slipp. I Japan måtte Tokyo bombes i fillebiter og Hiroshima og Nagasaki legges i grus før japanerne endelig ga slipp på sin fascisme.

 

Det er mye å lære av dette, også i midtøstenkonflikten. Det er bare å spørre seg: har Hamas fremdeles kampvilje? Hvis svaret er ja vet vi med sikkerhet at det ikke blir fred denne gangen heller. Hvis Israel vil ha fred må de bombe Hamas og alle de som støtter dem helt til de ensidig overgir seg – helt til de når knekkpunktet når de innser at de er onde og begynner å skjemmes over sin egen morderiske ideologi. Først da blir det folk av palestinerne.

 

Selvfølgelig ble BI-forskeren Tojes syn umiddelbart møtt med motforestillinger av naive fredshissere. Fredsforsker Stein Tønnesson kommer med en nokså oppsiktsvekkende uttalelse:

 

 ”Hvis du skal ta konsekvensen av Tojes ressonement, så ville løsningen være å at araberlandene utslettet staten Israel. Det er den eneste mulighet for en militær løsning, Israel kan aldri utslette alle de arabiske nabolandene.” 

 

Denne uttalelsen er meget oppsiktsvekkende fordi dette er første gang jeg har hørt noen venstreintellektuelle innrømme åpenlyst i media at Midtøsten-konflikten ikke først og fremst er en krig mellom Israel og palestinerne, men mellom Israel og alle araberstatene. Riktignok kom innrømmelsen i en bisetning og det er åpenbart at det ikke var meningen å bringe fokus til den tredje usynlige parten i Midtøsten-konflikten, men det var en viktig innrømmelse like fullt.

 

La oss se nærmere på hva Tønnesson egentlig sier: de arabiske statene hater Israel på ideologisk grunnlag og de vil aldri, aldri, aldri slutte sin krig mot Israel før Israel er utslettet. Det eneste som kan slukke deres hat er om Israel forsvinner fra kartet.

 

I 60 år har araberstatene brukt palestinerne som gisler i deres kyniske ”åpen sår”-strategi mot Israel. De kunne fått slutt på palestinernes lidelse på dagen dersom de ønsket det ved å innvie politisk asyl og statsborgerskap i de arabiske landene. Men dette er uaktuelt fordi dette vil kreve å anerkjenne Israel. Palestinere har derfor større sjanse for å komme seg inn i Israel eller til Vesten enn inn i Egypt, Syria, Irak, Saudi-Arabia eller Jordan.

 

Men dette nevnes aldri i nyhetene, det norske folk er totalt uvitende om disse faktorene i krigen. Hvorfor? På grunn av jødehat. Det er gjennom å aktivt skjule den reelle aggressoren og motoren bak krigen – araberstatene – for befolkningen at de venstreintellektuelle avslører at de ikke bare er interessert i å hjelpe palestinerne men at de genuint hater Israel og hater jøder og helst ser at Israel forsvinner fra kartet. Kort sagt, de venstreintellektuelle er Nazi-sympatisører.

 

Det er forøvrig ikke riktig at Israel ikke kan utslette alle araberstatene. Den har nok atomvåpen og nok konvensjonelle våpen til å bombe alle de forholdsvis primitive araberstatene tilbake til steinalderen – hvis den vil.

 

Dette vet selvfølgelig Tønnesson, men det han mener er at Israel har en moral som forhindrer den i å drepe uskyldige mennesker uten meget god grunn. Israel har altså ikke moralsk styrke til å forsvare seg selv med sin fulle forsvarsevne. Dette vet alle araberledere, og det er dette den iranske presidenten Ahmedinejad og Al-Qaida-ledere mener når de sier at ”Vesten er svak.” Vesten er veldig redd for å drepe uskyldige mennesker. Da kan vi bare tenke oss hva Ahmedinejad mener når han sier at ”Islam er sterkt.”

 

Jeg tror ikke at det er nødvendig å bombe alle araberstatene tilbake til steinalderen for å få varig fred i Midtøsten og for å få slutt på Islamonazismen en gang for alle. Det som derimot trengs er at araberstatene frykter og tror at Israel faktisk har moralsk styrke nok til å bombe alle araberstatene tilbake til steinalderen dersom de finner det nødvendig.

 

I dag vet alle araberstatene at Israel går inn en kjapp tur, bomber litt og så trekker de seg ut og det blir våpenhvile. Dette vet sosialistene også. Det er derfor Tønnesson så selvsikkert kan påstå at ”Israel aldri kan utslette alle de arabiske nabolandene.” Han tror ikke Israel tør. Så lenge alle sosialister og alle islamonazister tror dette vil de ha kampvilje. De vil fortsette å slåss.

 

Det eneste som kan endre deres oppfatning er dersom Israel låner sier ”nok er nok. Dere sier at vi bruker overdreven voldsbruk. Sannheten er at vi har vært for snille. Men nå er det slutt, nå er det ingen kjære mor. Islamonazismen skal utryddes. Vi gir kun to alternativer: total overgivelse eller total utryddelse.”

 

Det var denne beskjeden de allierte ga til Japan i den såkalte Potsdam-deklarasjonen. Den ble avsluttet med følgende setning:

 

 "We call upon the government of Japan to proclaim now the unconditional surrender of all Japanese armed forces, and to provide proper and adequate assurances of their good faith in such action. The alternative for Japan is prompt and utter destruction."  

 

Japan avslo ultimatet og USA slapp atombomben over Hiroshima med følgende beskjed fra Truman:

 

 “We are now prepared to obliterate rapidly and completely every productive enterprise the Japanese have … It was to spare the Japanese from utter destruction that the ultimatum of July 26 was issued at Potsdam. Their leaders promptly rejected that ultimatum. If they do not now accept our terms they may expect a rain of ruin from the air, the like of which has never been seen on earth.” 

 

Det virket. Det kostet 200.000 menneskeliv, men det virket. Japan kapitulerte og fascismen ble knust og vasket ut av den japanske kulturen. Med andre ord, selv om de allierte kun drepte en brøkdel av alle japanere – noen få promille – var det nok til å overbevise Japan om at de ville bli utslettet dersom de ikke overga seg.

 

På tilsvarende vis tror jeg at Midtøsten-konflikten kan avsluttes en gang for alle uten at alle araberstatene må bombes sønder og sammen, men det forutsetter altså at 1) Vesten støtter lsrael 100% og 2) aggressorene blir fullstendig overbevist om at Israel vil utslette dem hvis de ikke fullstendig kapitulerer.

 

For øyeblikket er sjansene for dette minimale. Sosialistene vil fortsette å fyre opp under kampmoralen og jødehatet til araberne, de vil fortsette å støtte Nazistene både moralsk og finansielt, og derfor vil også palestinerne og araberverden fortsette sin krig mot Israel.

  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende