I Dagbladet leste jeg et innlegg om prostitusjon som hevet seg litt over det sedvanlige lavmålet i norsk debatt ved å henvise til liberalistenes filosofiske begrunnelse for legal prostitusjon med røtter i Ayn Rands filosofi Objektivismen, nemlig rasjonell egoisme.

 

Men til tross for at skribenten gir skriftlige beviser på at han ikke er totalt uvitende om liberalismens moral klarer han likevel å lire av seg de vanlige antiliberale argumentene mot prostitusjon. Argumentet går noenlunde som følger: kvinners selv-bestemmelsesrett står svakt i Thailand, hvilket fører til større utbredelse av tvangsprostitusjon. Derfor bør både menns og kvinners selv-bestemmelsesrett ytterligere  innskrenkes gjennom forbud av prostitusjon.

 

Hvis du synes at det høres koko ut å bekjempe mangel på selvbestemmelsesrett ved å ytterligere innskrenke selvbestemmelsesrett er du trolig liberalist. Den liberalistiske måten å løse problemet på er selvfølgelig å forsøke å styrke kvinners rettigheter i Thailand, ikke å forby prostitusjon.

 

Den samme logikken finner du igjen i mange andre antiliberale argumenter på andre områder. Eksempelvis fører antiliberal, sosialistisk politikk i Bangladesh til utstrakt barnearbeid og elendige arbeidsforhold. Vestlige bedrifter bidrar til å bedre forholdene ved å tilby bedre lønn og bedre arbeidsforhold enn de finner ellers i landet. Sosialistenes syn på dette? Straff bedriftene.

 

Det liberalistiske synet er at man ikke bør bekjempe problemene som sosialisme skaper med mer sosialisme. Tvert i mot kjemper liberalister for at sosialismen i Bangladesh skal avskaffes slik at årsaken til barnearbeidet forsvinner.

 

Fellestrekket for de antiliberale kreftene i samfunnet er at deres løsning på problemer alltid er mer tvang, alltid mer innskrenking av individets selvbestemmelsesrett. Tvangen skaper selvfølgelig bare problemer og dette gir igjen de antiliberale nye unnskyldninger til å ytterligere innskrenke suvereniteten til individet.

 

Den eneste måten å bryte denne onde sirkelen er å peke på hva som er den grunnleggende årsaken til problemene og dermed hvem som har ansvaret: de antiliberale. Dersom både prostitusjon og narkotika hadde vært lovlig og prostituerte hadde hatt mulighet til å jobbe under ordentlige arbeidsforhold og muligheten til effektiv fagorganisering ville heller ikke disse problemene oppstått. Jeg anbefaler å lese liberalisten og DLFeren Ole Martin Moens glimrende illustrasjon av dette i hans artikkel ”Prostituerte og frisører – om forbud og kriminalisering.”

  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende