Den nye Batman-filmen ”The Dark Knight” er en glimrende oppfølger til ”Batman Begins,” ikke minst på grunn av den ekstremt onde, nihilistiske Jokeren. Det jeg dog fant mest interessant med denne karakteren er hans forhold til sannhet, som også er nihilistisk.

 

På et tidspunkt i filmen forteller Jokeren om hvordan hans far mishandlet han som barn og skar opp munnen hans til et stort Joker-smil, og bruker dette som forklaring på hvorfor han har blitt så ond. Her blir vi servert en klassisk materialistisk forklaring på ondskap: dårlig barndom = ond som voksen.

 

Men ”The Dark Knight” er psykologisk mye dypere enn slike sosialistklisjéer. Flere ganger senere i filmen gjenforteller Jokeren historien om hvordan han fikk sine arr, men hver gang endres den. Jokeren har simpelthen fortalt en løgn som unnskyldning for å utøve blind vold. Med dette geniale grepet viser filmen hvor lett det er å la seg lure av den tradisjonelle sosialistforklaringen. Filmen nærmest skriker ut ”ikke stol på unnskyldninger for overgrep!”

 

Det aller mest skremmende med Jokerens nihilistiske forhold til sannhet er at den er realistisk. Du finner en lignende, om en mildere form, for ondskap hos et flertall av dagens sosialister. De fleste liberalister og andre som kan et snev av økonomi har ved mange anledninger latt seg sjokkere over hvor ufattelig kunnskapsløse sosialistene er på en rekke områder, især økonomi. Mange er fristet til å vifte dette bort som uskyldig uvitenhet. ”Hadde de bare visst litt mer om økonomi ville de ikke vært sosialister,” sier mange.

 

Men etter å ha forklart sosialistene at de er kunnskapsløse og at de bør lese økonomi oppdager liberalister gang på gang at sosialistene ikke er interessert i skaffe seg kunnskapen. De setter seg bare tilstrekkelig inn i historien og økonomi til å finne ut at kunnskapen truer deres verdensbilde og at de derfor bør holde seg unna den. Dermed dukker de opp i debatt gang på gang tilsynelatende like uvitende og uskyldige som før.

 

Etter å ha sett dette noen ganger skjønner man at deres uvitenhet ikke er uskyldig, men er en Joker-forklaring: en løgnaktig unnskyldning for å utøve blind vold mot fredelige mennesker. Slike mennesker er ikke uskyldige. De er uvitende fordi de har valgt å være det. De er virkelighetens Jokere, onde til beinet.

 

Og i likhet med Jokeren sprer disse sosialistene død og elendighet hvor enn de går. De støtter dene ene diktatoren etter den andre. Først støttet de Lenin og Mussolini. Så viste Mussolini seg å være litt frynsete i kantene da han ble alliert med Hitler. Så støttet sosialistene Stalin, Mao og Pol Pot. Men så viste det seg altså at også disse var tvilsomme. Inntil nylig støttet de Mugabe og Chavez, men disse begynner også å vise seg fra en frynsete side. Fremdeles er Castro og Che Guevara på heltelista til mange sosialister.

 

Første gangen sosialister støtter en ond diktator kan det til nøds unnskyldes som en glipp. Tiende gangen er det nøyaktig like troverdig som Jokeren. Dette finnes det ingen unnskyldning for. Det finnes kun to typer sosialister: de naive og de onde, og det er en glidende overgang mellom dem ettersom de fleste onde sosialister bruker sin egen uvitenhet som unnskyldning til å leve ut sine voldsromantiske fantasier.

 

Er du en sosialist? Da kan du bevise at du ikke er ond ved å lære deg litt økonomi og litt historie. Er du ærlig forlater du sosialismen og blir sint og kvalm over at du har latt deg lure av en så gjennomsyret ondskapsfull ideologi. Er du derimot grunnleggende ond vil du gjøre som så mange millioner sosialister før deg: du vil vifte bort denne oppfordringen som tull og tøys som du trygt kan ignorere ettersom det er sagt av en ”fæl liberalist.” Gjør du det er du en Joker og fortjener å stå til rette for all ondskap du sprer i verden.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende