Det er temmelig merkelig, men du kan faktisk stort sett høre på en person hvor han er oppvokst i barndommen. En som er oppvokst i Stavanger snakker Stavanger-dialekt, en som er oppvokst i Haugesund snakker Haugesundsdialekt, en som oppvokst i Bergen snakker Bergensdialekt osv.

 

Dette er en naturlig konsekvens av at barn er som svamper: de absorberer og tilpasser seg sine omgivelser. Er man omgitt av mange mennesker som snakker en bestemt dialekt, ja, da ender man som regel opp med å snakke samme dialekt selv. Man speiler seg i sine medmennesker, og blir til en viss grad like.

 

Dette fenomenet er ikke bare begrenset til dialekter og språk men gjelder også kulturelle verdier. I Stavanger er det gode sjanser for at fotballinteresserte heier på Viking. ”Viking e best!” hører du den lokale fansen messe. Dette skyldes ikke at Viking faktisk objektivt sett er best men simpelthen kulturell absorpsjon.

 

Denne effekten gjelder i forbausende grad også klesstil, musikkpreferanser og matvaner. De aller fleste lar seg ubevisst påvirke av hva ens venner og omgivelser liker av mat, musikk og klær. De fleste liker ikke å skille seg særlig ut.

 

Men også verdier og filosofi blir kulturelt absorbert gjennom samme mekanisme. I India er alle hinduer, i araberland er alle muslimer, i Italia er alle katolikker og i Norge er alle sosialdemokrater. Ikke nødvendigvis fordi det ene er riktigere enn det andre, men fordi alle andre også har samme verdier.

 

Det rare er at selv om folk flest har absorbert sin dialekt, sitt favorittlag og sin filosofi helt ukritisk fra omgivelsene uten å vie det så mye som en tanke er de aller fleste svært knyttet og stolt over disse tingene. ”Eg e siddis!” sier Stavanger-folket, og er stolt av det. De er stolt av Viking, og i Norge er folk generelt stolte av å være sosialdemokrater. Sier du til en siddis at kanskje Rosenborg er det beste laget blir han sur. Sier du til en nordmann at liberalisme er mye bedre enn sosialdemokrati blir han ofte rasende, til tross for altså at de fleste aldri har viet sin overbevisning så mye som en tanke.

 

Folk som er konforme og absorberer omgivelsenes verdier kalles populært for sauer. Det er ingenting galt å være en sau. Vi er alle sauer på enkelte områder (bare hør på din egen dialekt). 80-90% av befolkningen er sauer.

 

Derfor er det desto viktigere å være klar over hvor viktig bjellesauene er. De som nemlig er uavhengige tenkere kan klare å endre atferden og verdiene til et helt samfunn hvis de klarer å komme i en posisjon hvor de nyter stor respekt.

 

Samtidig er dette litt betenkelig, for bjellesauene har dermed usedvanlig stor makt. Hva om bjellesauene har en ond filosofi? Ja, da kan de over tid forpeste et helt samfunn med ondskap. Mennesker som under andre omstendigheter ville vært gode borgere ender kanskje av ren sløvskap opp med å omfavne ondskap i stedet.

 

Merkelig nok er en av de vanligste innvendingene jeg hører mot liberalismen at kun 0,1% av befolkningen er rendyrkete liberalister, og derfor må vi ta feil. Et så stort flertall kan jo ikke ta feil, eller?

 

Vel, hvor mange av disse 99,9% har tenkt selvstendig i gjennom alle argumentene til sosialdemokratene? Hvor mange har studert økonomi, filosofi og historie? Vi kommer raskt ned mot 1% av befolkningen, de intellektuelle som utgjør bjellesauene i samfunnet. Resten er sauer.

 

Når en skal vurdere nye og forholdsvis fremmede idéer bør en være klar over saue-effekten. Folk flest er følelsesmessig tilknyttet til det de har blitt lært opp er riktig, selv om de bare har absorbert det blindt. Dessverre tolker svært mange mennesker sine egne følelser som argumenter. Liberalistene må jo ha feil, ikke sant? Hvorfor eller skulle man bli sint?

 

Neste gang du blir provosert av en liberalist, tenk litt over at det å si ”Heia Rosenborg!” i Stavanger gjør at mange blir tilsvarende provosert. Er DU en sau? Hva skal du i så fall gjøre med det?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende