Jeg har mange ganger lurt på hvorfor vanlige folk ofte tilsynelatende er fullstendig personlighetsspaltet når det kommer til deres menneskesyn i hverdagen og deres menneskesyn på politisk og samfunnsmessig nivå. I hverdagen er folk flest snille og greie. De behandler hverandre med respekt, de er fornuftige og gjør ikke ekstremt dumme ting, de er stort sett ærlige og redelige og det er ytterst sjelden at folk raner eller voldtar naboen sin. Folk flest er fredelige, fornuftige, snille og greie og de tenker stort sett godt om andre mennesker — i hverdagen.
Men i politikken er det nærmest som om Dr Jekyll forvandles til Mr Hyde. Politikk dreier seg om organisert plyndring, å rotte seg sammen med andre gjenger for å danne flertall og grafse mest mulig til seg av de stakkarne som er i mindretall. De samme menneskene som aldri kunne tenkt seg å rane naboen, nøler ikke å stemme på partier som fratar han store deler av inntekten gjennom skatt.
De samme menneskene som tror godt om de aller fleste menneskene de selv kjenner er svært kyniske på samfunnsnivå og tror at alle mennesker er fundamentalt onde, griske vesener som bare venter på en anledning til å tråkke på andre mennesker og haie til seg mest mulig på andres bekostning.
De samme menneskene som tror at folk er i stand til å ta vare på sine egne barn, kjøre til jobb uten å krasje og leve uten å oppføre seg selvdestruktivt tror at vi på samfunnsnivå er nødt til å ha en kvelende velferdsstat som behandler alle mennesker som barn som er ute av stand til å gå på egenhånd uten en offentlig rullator.
Hva skyldes dette? Jeg vet ikke, men jeg har fått en idé som kanskje kan forklare dette. I hverdagen har folk kun sine egne erfaringer å basere seg på og disse er stort sett positive for folk flest. Men hva slags empirisk grunnlag bygger folk sitt politiske verdensbilde på? Hvor får folk informasjon om samfunnet? Jo, nyhetene.
Problemer med nyheter er at de ikke gir noen balansert rapport om hva som faktisk skjer i verden. Du hører aldri om når det er fred i Irak, bare når det er krig. Du hører aldri om når Chile har skapt et friere samfunn som løfter millioner av Chilenere ut av fattigdom, bare når det går dårlig med Chile. Du hører aldri om alle de fattige meksikanerne som har løftet seg ut av fattigdom i USA, bare om meksikanerne som ikke har gjort det.
Du hører aldri om alle arbeidsplassene som blir skapt av industrien i oppgangstider, bare om alle som mister jobben sin i nedgangstider. Du hører aldri om når en bedrift lykkes og sakte men sikkert skaper et blomstrende lokalsamfunn i mange tiår, bare når bedriften går dårlige og må legge ned en fabrikk.
Du hører aldri om de millioner av menneskene som daglig løftes ut av fattigdommen over hele verden takket være kapitalismen, bare om all nød og elendighet i verden. Du hører aldri om positive effekter av klimaendringer, bare om de negative. Du hører aldri om naturkatastrofer som er blitt forebygget i rike land takket være rikdom og teknologi, bare om naturkatastrofene som rammer de fattige landene som ikke har råd til flomvern, diker og rasvern.
Du hører aldri om når folk er snille med hverandre og respekterer hverandre, bare når det har skjedd mord og voldtekter. Du hører aldri om hvordan politi og rettsvesen daglig beskytter hundrevis av millioner av mennesker mot vold og skaper et fredelig samfunn, bare om diktaturer og kriger.
Kort sagt, du hører nesten aldri gode nyheter, bare dårlige. Dersom en leser eller hører på nyheter år etter år etter år etter år hver eneste dag vil en ha trent seg selv opp som en hund til å assosiere politikk og samfunn med fattigdom, død, elendighet, krig, sult og overgrep. Er det da rart at folk blir kyniske og har et svært negativt menneskesyn?
Jeg tror ikke at dagens nyhetskultur er sunn. Vi vet i fra folks privatliv at dersom de tenker for mange negative tanker ender de opp som meget bitre og deprimerte mennesker. Dagens nyhetskultur gjør folk deprimerte når det gjelder politikk. Nyheter kan vi selvsagt ikke unngå, men dersom folk begynner å være litt mer bevisste over hva slags søppel de fyller hjernen med vil de kanskje bli litt mer motstandsdyktige mot å hjernevaskes til å bli politiske kynikere. Tenk litt på det neste gang du leser eller hører på nyhetene.
7 kommentarer In " Usunne nyheter "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
mai 28th 2008 at 4:31 pm
Virkelig skarpsindig. Likheten mellom å stemme på Høyre og å rane naboen er slående, og helt umulig å overse.
Jeg er enig i at vi bør holde oss til trivelige nyheter i fremtiden. Da slipper vi innslag der nyhetsreportere rykker ut til Riksospitalet og konfronterer pasienter som behandles for alvorlige kreftsykdommer om deres ran av naboen.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 28th 2008 at 7:33 pm
Du tror for godt om folk, Onar. Det er ironisk nok en feil som liberalister og kommunister deler. De fleste av oss innser at naboens frihet må begrenses. Ellers planter han trær som henger inn over din hage og tar fra deg sola…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 28th 2008 at 11:24 pm
Feil, jeg VET godt om folk, det er dere kynikere som TROR VONDT om folk. Mens dere er opptatt av å se på de dårlige nyhetene år etter år har jeg brukt tiden min til å utdanne meg om hva som skjer når kriminalitet holdes i sjakk og folk får leve fredelig og fritt. Da er faktisk folk flest gode.
“De fleste av oss innser at naboens frihet må begrenses. Ellers planter han trær som henger inn over din hage og tar fra deg sola…”
Og dette mener du er fredelig? Liberalister er tilhengere av eiendomsrespekten, ikke bare naboens men også DIN. Dersom han krenker den har du rett til å få staten til å hjelpe deg til å forhindre han i dette.
Det høres for meg ut som om du har vrangforestillinger om hva liberalister mener.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 28th 2008 at 11:27 pm
“Virkelig skarpsindig. Likheten mellom å stemme på Høyre og å rane naboen er slående, og helt umulig å overse.”
Hva er forskjellen? I et væpnet ran kommer man som regel helt uskadd fra det. Ingen fysiske skader. Alt man trenger å gjøre er å samarbeider med raneren og gi han pengene dine så vil han ikke skade deg. Hvordan er dette forskjellig fra skatt?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 28th 2008 at 11:34 pm
Hei.
Bra artikkel! Her er du virkelig inne på noe.
Fulgte deg en del på blogging.no og selv om jeg i begynnelsen mente du var helt på villspor begynte ting etter hvert som jeg leste mer og mer å rime med tanker og følelser jeg selv har hatt, men fortrengt fordi de ikke “passet inn”.
Som f.eks da man måtte begynne på skolen, og fort fant ut at det var gørrkjedelig. Ofte fantaserte både jeg og mine lekekamerater om at barneskolen skulle brenne ned. Og det sier litt, nå når jeg tenker tilbake. Slike tanker var derimot ikke noe man nevnte ofte for voksne. “vi er jo så heldige som får bo i Norge, der vi har gratis skole og hele den leksa.” Man går ut fra barneskolen og tror at man har vært heldige som har sittet store deler av barndommen innesperra i ett klasserom og kjeda seg.
Allerede tidlig i barndommen læres man opp til at andre bestemmer og at man ikke har noe man skulle sagt.
Blir helt skremt når jeg nå hører at SV ønsker obligatorisk barnehage.
Når man så er ferdig på ungdomsskole tror man offentlig skole er så positivt at man fortetter rett på videregående selv om man er så skolelei at det er det dummeste man kan finne på.
Opp gjennom ungdomsskole og videregående begynner man også for alvor å lære om samfunn og politikk. Sosialdemokrati blir innprentet som noe positivt, skatt er noe alle skal nikke å smile å være enige i. Norge er jo verdens beste land å bo i. Og så er det jo dette med å bruke stemmerett. Det blir jo framstilt som noe grusomt forferdelig at valgdeltakelsen er så lav.
Skal ærlig innrømme at jeg ved forrige valg, som 18-åring stemte SV. Stemme måtte jeg jo, og når fine ord som “bekjempe fattigdom” og “motarbeide privatisering” fordi private selskaper alltid utnytter alle fattige osv var slike ting som SV gikk til valg på hørtes jo det veldig fornuftig ut. Og Kristin Halvorsen virka som ei snill og grei dame. Nå gjør hun meg bare kvalm. Nå forstår jeg bedre hva som skjuler seg under alle de fine orda hun bruker.
Nå ble det mye personlige erfaringer her, og mer kommer.
Nyheter er jo helt klart en av de viktigste kildene til samfunns-stoff enten det gjelder nyheter på tv eller i aviser, i papir og på internett. Det er alt for mye grusomt å lese om. Det er altfor mye ukritisk politisk stoff. Det er altfor få som gjennomskuer politiske løgner. Og alt for mye blir tatt alt for langt. Har jeg f.eks behov for å vite noe om mannen fra Østerrike med skrekkens kjeller. Nei, egentlig ikke. Det er da følelsene av at vi lever i en syk verden blåses til liv. Derfor styrer jeg som regel unna det meste som kan minne om noe jeg ikke har lyst til å lese om. Men tilbake til østerrikeren. Når denne saken, og lignende saker, gang på gang på gang på gang er å finne på toppen av vg.no må man jo bare begynne å lure. Er det virkelig slike saker vi vil ha? Er det slikt som underholder/fascinerer oss? Er det de som lager nyhetene det er noe galt med eller er det menneskene som støtter opp om disse typer nyheter som har sporet helt av?
Hvorfor vil folk lese om tragedier og katastrofer og alt som er trist her i verden.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 29th 2008 at 12:53 pm
Når det gjelder skader ved ran, så er det mange ofre som får problemer etterpå. Men det er underordnet i denne sammenhengen. Hva forskjellen er? Jo, jeg skal gjøre et lite forsøk:
Jeg tror det er nødvendig å se historisk på det, dersom en skal forstå forskjellen mellom skatter og ran. Skatter har alltid vært fundamentet for moderne statsdannelser. Før var det opp til eneherskere og enkelte priviligerte å fastsette skattenivået, og å bestemme hvs skattene skulle brukes til. Etterhvert, så har mulighetene for at flere deltar i den diskusjonen der en finner ut hvilket skattenivå som er fornuftig, og hva skattene skal brukes til blitt større. Dette har ført til at vi har fått en fremvekst av demokratier, der muligheten for deltakelse i den offentlige diskusjonen og i beslutningsprosessene har økt betraktelig. Det er innenfor et slikt diskusjonsfellesskap at en blir enige om skattenivå og prioriteringer. Og jeg tror de aller fleste føler seg komfortabel med en slik ordning i prinsippet.
Når det først er fastlagt, så kan en selvfølgelig begynne å diskutere om det er noen som er undertrykt i dette systemet, om et er noen stemmer som ikke slipper til osv. I tillegg må en hele tiden utfordre de som kommer med begrunnelser for at enkelte grupper skal prioriteres, og sjekke så godt en kan om grunnene de kommer med er av en slik art at de også vil få oppslutning hos de som ikke nyter godt av priviliegiene (at det ikke først og fremst er egoistiske motiver som ligger bak). Det er dette som er velferdsstatens grunnlag; de som ikke nyter godt av en gruppes privilegium (f.eks. støtte til kreftbehandling) innser allikevel at dette er fornuftig. Ordninger der dette ikke er tilfelle vil dø ut. Det er ikke grafsing som er velferdsstatens grunnlag, men det faktum at både bedrifter og suksessfulle, skapende entrepenører har kunnet støtte grunnprinsippet, og få oppleve at deres stemme teller i debatten, samtidig som flere av ordningene også kommer dem selv til gode. Det gir dem tilgang på trygge arbeidere, det er ikke like vondt å gi dem sparken (fordi de har et sikkerhetsnett), de slipper dyre pensjons- og forsikringsordninger, og de har fått muligheten til lønnsforhandlinger som har vært noenlunde måteholdene.
Jeg tror ran er noe som forekommer når folk ikke føler seg forpliktet til å delta i dette fellesskapet. En setter sine egner behov foran andre. Dette kan være enten fordi en ikke bryr seg, fordi en har lyst til å tjene masse penger i en fei, eller fordi en føler at en ikke har fått noe igjen fra det fellesskapet jeg beskrev over. De føler seg kanskje berettiget til å si at deres frihet veier høyere enn andres. Men da sier en seg samtidig enig i at en heller ikke kan forvente at andre verner om denne friheten, og en har med dette samtykket i sin egen straff. Men en må likevel aldri glemme at når mange lever med en slik følelse, så kan det være et tegn på at fellesskapet ikke er inkluderende nok, at samfunnets fornuft ikke stemmer overens med ens egen, og at det å etterleve samfunnets krav går på tvers av ens egen frihet.
Det er vondt å være underlagt tvang (eller føle seg underlagt tvang), og du peker på et helt essensielt problem i vårt samfunn; mange føler at skattenivået og fordelingen er ufornuftig, fordi det er de som roper høyest som har en tendens til å karre til seg mest. Derfor er det viktig at en legger opp til en måte å drive politikk på der alle på en måte føler seg hjemme i beslutningsprosessen, og ikke føler seg utelatt. Målet må være at alle føler at de grunnene de anfører for at skattenivået bør være slik eller sånn blir tatt alvorlig som potensielle fornuftsargumenter, og at alle lærer at de må komme med argumenter som apellerer til alle deltakerne i diskusjonen. For å få til det, må en legge sine egne umiddelbare interesser til side for en stund (uten å bli altruister av den grunn).
Sånn sett, når “alle” innser at grunnene for ulike velferdsordninger har vokst frem på en slik måte, så kan en faktisk bifalle systemet som helhet uten å være enig i alle enkeltprioriteringene. Da har en innsett at velferdsstaten begrunnes på en annen måte enn som et tilfeldig sammenfall av tilfeldige menneskers økonomiske interesser. Folk som lever i et slikt deltakende demokrati vil ikke føle skatt som tvang per se, selv om de måte være uenige i skattenivået.
Dette tror jeg er i stor grad tilfelle i Norge i dag (selv om det aldri vil kunne bli 100% perfekt). Konfliktnivået er jo tross alt rimelig lavt.
Jeg tror vi to tenker på vidt forskjellige måter om dette.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 29th 2008 at 8:23 pm
Forklaringen på det tilsynelatende misforhold mellom individuell og kollektiv adferd er vel ganske enkel.
Det stemmer nok at folk sjelden raner eller voldtar naboen sin. En av grunnene til dette er – som du har påpekt tidligere – trusselen om motvold.
Men når folk tror seg unna konsekvenser, blir det andre boller. Da trer den ekte menneske-naturen frem.
Du vet like godt som meg hvordan hærer på hærferd, kolonister i andres land, offentlige mafiaer, turister i Syden og andre som tror seg fri til å gjøre som de lyster pleier oppføre seg.
Og rettsløse individer – som barna i mors liv, “barneverns”-barn, Juklerøder, osv lider stadig under konsekvensene av at folk flest er noen svin.
Konklusjon er at Machiavelli stort sett hadde rett, og bunn anstendige mennesker er et ørlite mindretall.
Hilsen realistisk drage lun
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende