Kristoffer Joner har laget det Dagbladet omtaler som "en herlig Storebrands-parodi." Jeg vet ikke hva som er mest skremmende, at Joners film er så nært opp til virkeligheten at den bare med nød og neppe kan kalles en parodi, eller at filmen faktisk er ment å være parodisk.

Det er sant at du ikke kan stole på velferdsstaten, det er sant at ingen velinformert god mor og far overlater sitt barns velferd i statens hender. Faktum er at politikere bryter løfter over en lav sko (og de vet at de gjør det), og de offentlige pensjonskassene over hele Europa er teknisk konkurse. Faktum er at dersom Storebrand hadde styrt sin pensjonssparing på samme måte som norske politikere ville mange næringslivstopper i dag sittet i fengsel for grov svindel eller økonomisk uaktsomhet.

Norske velferdspolitikere er uredelige, de lyver til godtroende nordmenn for å komme seg i maktposisjon og oppfører seg deretter totalt uansvarlig, vel vitende at de aldri vil bli holdt ansvarlig for sine handlinger og overfor sine kunder, slik Storebrand og andre private selskaper må.

Mange klager over hvor uverdige forhold det er i eldreomsorgen. Ja, det er det for mange. Har noen spurt hvorfor det er slik? Svaret: velferdsstaten. Slik går det når man overlater ens velferd til halv-banditter.

Har du noengang tenkt på hvem som er ansvarlig for at vi har velferdsstaten i dag? Jo, nettopp de eldre som i dag ligger og klager sin nød over velferdsstaten. Onde tunger ville kanskje kalt dette poetic justice. Slik går det når man lar seg lokke av uredelige mennesker som lokker med å rane den rike naboen din for å gi akkurat de bedre velferd. Hvor naiv kan man være? Trodde de at de vil slippe unna med tyveri? Forstod de ikke at når de begir seg ut i et spill hvor det gjelder om å grafse til seg mest mulig på andres bekostning med pistoler er det den med de største pistolene som vinner? Forstod de ikke at det alltid finnes en annen pressgruppe som er villig til å grafse enda mer? Hvem overlater med vitende og vilje sin fremtid i hendene til bøllene som vifter ivrigst med pistolene?

Og ja, det er sant at det dreier seg om penger. Storebrand er ikke bare grådighet forkledd som omsorg, Storebrand er omsorgsfulle fordi de er grådige og ønsker å tjene mest mulig penger.

Eller trodde du kanskje en hjemmepleier tørker gamle menn i baken bare for å være snille? Tror du bakeren baker brød til deg av barmhjertighet? Tror du mekanikeren fikser bilen av veldedighet? Tror du bonden dyrker poteter for å mette sultne barn han ikke kjenner? Selvfølgelig ikke! De gjør det for å tjene penger! Gleden av å hjelpe andre er et meget hyggelig frynsegode som følger med jobben.

Faktum er at i et land hvor kriminalitet som tyveri, snusk og svindel er forbudt er omsorg for andre mennesker den eneste ærlige måten å tjene penger på. Omsorg lønner seg. Den som kan tilby mest mulig omsorg for minst mulig kostnad, han kan bli rik.

Alle levende vesener er født grådige. Dette kan vi aldri endre på. Det eneste vi kan velge er om vi skal kanalisere grådigheten inn i kriminelle handlinger eller i fredelig og produktivt arbeid. Et samfunn med flertallsdiktatur omgjør grådighet til en kamp mellom pressgruppene å plyndre til seg mest mulig i fra alle andre. Et fredelig og fritt samfunn derimot omgjør dermed grådigheten til en positiv kraft i samfunnet. Valget er ditt. Hva velger du å leve som? Banditt eller skaper?

 

Vurdert til: av 75 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende