Er du en av de mange som ser opp til Ole Einar Bjørndalen, som lar deg inspirere av hans sportlige prestasjoner, hans treddsikkerhet, hans kondisjon, hans ståldisiplin, hans motivasjon? Da er du en av veldig mange nordmenn. Eller blir du kanskje nedstemt av å se på Bjørndalen? Får han deg til å føle deg i dårlig form, udisiplinert eller som en elendig skytter? Har han gjort at du har blitt treningsnarkoman? I såfall er du en temmelig sjelden vare.
Det samme burde jo gjelde andre områder med store menneskelige evner, egenskaper og prestasjoner, ikke sant? Hva med supermodellen Lily Cole? Er du en av de som lar deg inspirere av hennes skjønnhet og flotte kropp, hennes grasiøsitet og selvdisiplin? Det ville jo vært det naturlige. Eller får hun deg kanskje til å føle deg feit og stygg? Har hun kanskje gjort at du har blitt anorektiker? Det er i hvert fall slike ting tynne supermodeller i dag konstant fremstilles i media.
Hva med kapitalisten John Fredriksen? Er du en av dem som lar deg inspirere og imponere av hans finansielle prestasjoner, hans skaperevne, hans markedsteft, hans utrolige energi og pågangsmot, hans motivasjon? Han har gjennom fredelig handel bygget enorm velstand for seg selv og for mange andre, skapt tusenvis av arbeidsplasser og gjort verden til et bedre sted å bo, så dette ville være det naturlige. Eller er du kanskje en av de som blir nedstemt av hans suksess? Får han deg til å føle deg mislykket, fattig og misunnelig? Får han deg kanskje til å bli sykelig opptatt av penger og av å ha mer enn naboen? Skal vi tro mediene er dette svært vanlig.
Hmmm. Er ikke dette merkelig? Ole Einar Bjørndalen hylles nærmest unisont som en nasjonal helt og et godt forbilde for alle nordmenn, men supermodeller som Lily Cole og milliardærer som John Fredriksen blir kritisert som negative forbilder. Hvordan i alle dager kan dette ha seg? Hva er forskjellen?
Det skal dog nevnes at nordmenn ikke blir like oppstemt når en tysker vinner. Ole Einar Bjørndalen snakker norsk, han går med den norske landslagsdrakten, han vifter med det norske flagget når han vinner og de spiller den norske nasjonalsangen når han står øverst på pallen. Nordmenn sier ikke ”Hurra! Ole Einar vant gull!” De sier ”VI vant gull.” Det at Bjørndalen går får Norge gjør at nordmenn føler at de vinner litt de også når han vinner. DERFOR er han et forbilde.
Hva om vi så kunne erstatte den litt primitive nasjonalismen med humanismen, noe som inkluderer alle mennesker, ikke bare de med norsk pass? Hva med om vi så på livet som en konkurranse, ikke mot andre mennesker, men mot døden, ikke-eksistensen? I den sammenhengen er skjønnhet et uttrykk for seier over naturens grimme realiteter, og industriell suksess er et uttrykk for seier over fattigdom. Dersom DETTE var vår virkelighetsanskuelse ville Lily Cole og John Fredriksen vært inspirasjonskilder for oss, levende beviser på at det er mulig å overvinne naturen gjennom disiplin og målrettet arbeid.
DU velger selv gjennom din filosofi om du skal la deg inspirere eller trykkes ned av andres suksess. Hvis du lever for deg selv og setter ditt eget liv høyest av alt vil du trolig bli inspirert. Hvis du derimot lever for andre og verdsetter andres meninger over dine egne vil du trolig bli nedstemt og misunnelig. Hvem velger DU å være?
7 kommentarer In " Heia Bjørndalen! "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
mai 14th 2008 at 2:17 pm
Skiskyting, og annen idrett for den del, er vel unektelig litt komisk. Tenk å trene villmann hele året, for å konkurrere i å gå rundt i tull fortest mulig. På en måte truer ikke dette intelligensen til folk på samme måte som Fredriksen og Co.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 14th 2008 at 2:25 pm
La meg først si; jeg er enig med deg i at verdsettelse av andres suksess henger sammen med trygghet og tro på seg selv.
Jeg lurer litt på; hvorfor blogger du? Er det ikke gøy å få bekreftelse på at du skriver bra ting som andre gidder å lese?
Slik tror jeg det er med Fredriksen, Supermodellen og Bjørndalen også. Det er sikkert fint med penger, men Bjørndalen setter nok større pris på hyllesten han får fra de andre. Det samme tror jeg gjelser Fredriksen. Jeg tror ikke han emigrerte fordi han er pengegrisk, men fordi han ikke følte seg verdsatt av det norske samfunnet.
Hvem som blir verdsatt eller ikke beror på hvilke verdier som gjelder og går. Jeg blir nedbrutt f.eks. av en tyvs suksess, like fullt som jeg blir nedbrutt av supermodellens suksess. Det er fordi at jeg mener at tyven representerer en umoral, og jeg betrakter de som ser opp til tyvens suksess som umoralske. Når det gjelder kvinner som ser opp til supermodellen, så er de ikke umoralske, men jeg skulle virkelig ønske at de hadde andre idealer for sin egen kropp.
Når det gjelder Fredriksen, så vil jeg si litt sånn 50-50. Han har gitt landet enormt mye. Det er synd at han ikke forstår at det også går an å endre landet gjennom å delta i demokratiske prosesser. Hadde han giddet, tror jeg han kunne ha oppnådd mer anerkjennelse uten å skifte mening.
Bjørndalens suksess beundrer jeg, men ikke den delen som gjør at haugevis av barn som egentlig ikke har lyst til å gå på søndagstur hver uke tvinges ut av sine egne foreldre.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 14th 2008 at 2:31 pm
Jeg er en hengiven beundrer av Ole Einar Bjørndalen.
Han er den beste idrettsmann jeg vet, med et meget sunt legeme og nerver av stål. Han er avholdsmann og meget sympatisk.
Jeg har en rødblogg, for jeg er en ekte sosialist med et bankende hjerte, og jeg verdsetter gode prestasjoner.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 14th 2008 at 2:51 pm
Men det å skape enorme verdier for seg selv og andre, det å skape tusenvis av arbeidsplasser, DET er prestasjoner du ikke verdsetter?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 14th 2008 at 3:14 pm
“Jeg lurer litt på; hvorfor blogger du?”
For å forandre verden.
“Er det ikke gøy å få bekreftelse på at du skriver bra ting som andre gidder å lese?”
Bare som krydder på maten, og som bekreftelse på at jeg lykkes i endre verden.
“Slik tror jeg det er med Fredriksen, Supermodellen og Bjørndalen også.”
Jeg tror ikke Bjørndalen går for Norge, jeg tror han først og fremst går for seg selv fordi han liker det. Fredriksen jobber ikke 18 timer i døgnet for andres anerkjennelse. Han gjør det fordi han elsker å skape verdier.
Selvfølgelig er det kjekt å få anerkjennelse for det man gjør, men jeg tror at grunnen til at Fredriksen flyttet er at han opplever Norge og nordmenn som utakknemlige beist. Først skaper han enorme verdier for folk og massevis av arbeidsplasser som folk tjener god penger på, og så skjeller de han ut for å være “grådig.” Fredriksen har da gjerne tenkt at slike mennesker fortjener å steke i sitt eget fett.
“Det er synd at han ikke forstår at det også går an å endre landet gjennom å delta i demokratiske prosesser.”
Du mener, med legalisert plyndring? Jeg forstår heller ikke hvorfor maktsyke falske filantroper skal hyllest for å leke Robin Hood, og være veldedig med ANDRES penger.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 14th 2008 at 5:26 pm
Det er komisk at du drar fram John Fredriksen. Her har man erketypen på den prinsippløse kapitalist som er villig til å gjøre det meste, bare det kommer klingende mynt i kassa.
“At the age of 27 he started for himself. Fredriksen made his fortune during the Iran-Iraq wars in the 1980s when his tankers picked up oil at great risk and huge profits. As described by his biographer, “he was the lifeline to the Ayatollah.”
http://en.wikipedia.o...
Hvordan føles det å hylle en mann som var en viktig årsak til at den islamske revolusjonen i Iran overlevde?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 19th 2008 at 10:12 pm
Hvordan føles det å hylle en mann som var en viktig årsak til at den islamske revolusjonen i Iran overlevde?
Jeg tror den viktigste årsaken til at den Islamske revolusjonen overlevde var President Carter.
Siden fikk han Nobels Fredspris.
Sic..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende