I Norge er det en forbløffende stor motstand mot skyskrapere. Hva skyldes dette? Angivelig er det fordi de skygger sånn for utsikt, men faktum er at norske bredhus skygger langt mer for utsikt enn slanke, flotte skyskrapere. Hvis man først har kommet seg 20 etasjer opp i luften, hva skygger den 21. etasjen for da? Eller den 43. etasje?
Nei,utsikt er bare unnskyldninger. For å forstå den egentlige grunnen må vi se hva skyskraperne symboliserer. Skyskraperne vitner om menneskets seier over naturen og gravitasjonen. De er et vitnesbyrd om selvtillit, om suksess, om eksepsjonell begavelse, om velstand og om skaperkraft. Kort sagt: skyskraperen er et symbol på kapitalismen og den industrielle sivilisasjon.
I forrige bloggpost introduserte jeg Ayn Rands begrep livsfølelse eller ”sense of life.” Hva slags livsfølelse må man ha for å bli mostander av skyskrapere? Jo, det er mennesker som blir nedstemt av selvtillit, suksess, eksepsjonell bevagelse, velstand og skaperkraft. Kort sagt: misunnelige mennesker.
Tanken bak å holde antall etasjer nede slik at alle hus blir like høye er identisk med idéen om å vingeklippe de ressurssterke, holde dem nede gjennom enhetsskolen og tung beskatning slik at misunnelige mennesker ikke skal bli nedstemt av dem.
De ondeste intellektuelle bruker ikke slike lettforståelige uttrykk som misunnelse og vingeklipping. Nei, de kaller misunnelse for ”relativ velstand” og vingeklipping kaller de for ”rettferdig fordeling.” Da høres det så vart og fint ut, men innholdet er nøyaktig det samme.
For de som ikke har sett filmen ”Så som i himmelen” av Kaj Pollack kan jeg bare anbefale den på det aller sterkeste. Filmen er ikke politisk, men der kan man utforske nøyaktig de samme menneskelige mekanismene som underligger ”relativ velstand” og ”rettferdig fordeling.”
Gabriella er en vakker og svært talentfull kvinne med en fantastisk sangstemme. (Ja, det er hun som til slutt synger kraftfullt at "mitt liv er bare mitt!") Men hun har en mann som slår. Hva er motivasjonen hans? Jo, misunnelse. Han er ikke like talentfull som Gabriella og blir nedstemt av å se henne lykkes.
Denne ”skjeve fordelingen” i talenter oppleves så ”urettferdig” for han at han bestemmer seg for å bedrive litt ”utjevning” og skape litt mer ”rettferdig fordeling”: han slår henne jevnlig helseløs. Dette gjør han ikke lykkeligere, men han får i det minste en midlertidig glede av å vite at heller ikke den talentfulle Gabriella har det godt. Mannen mangler talentet til å skape, men han kan i det minste trøste seg med at han gjennom rå vold kan ødelegge andre talenter slik at ingen er bedre enn han.
Neste gang du hører noen som snakker nedsettende om skyskrapere eller om ”urettferdig fordeling” i samfunnet og som insisterer på at staten med vold skal bedrive ”utjevning,” tenk på Gabriella. Se for deg mannen hennes som i en rus av alkohol og misunnelse deljer løs på henne får å ”utjevne” hennes talenter. Der har du et bilde av det avskummet som skjuler bak intellektuelle ord som ”relativ velstand” og ”rettferdig fordeling.”
Når ondskap avkles for det det egentlig er står et svært grimt vesen tilbake. Spør deg selv: har DU tillatt ondskap å infiltrere DITT verdisystem? Lar du deg inspirere av andres talent og suksess, eller blir du nedstemt og misunnelig? Liker du å se på filmer som fremstiller mennesket som fundamentalt godt og heroisk? Eller tiltrekkes du av filmer hvor budskapet er at mennesket er tarvelig, ondt og nedrig? Livsfølelsen kan brukes som et barometer på din mentale helsetilstand, og på hvorvidt du er ond eller god.
14 kommentarer In " A sense of life 2 "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
mai 11th 2008 at 8:13 pm
Jeg synes det hadde vært synd å bygge skyskrapere i norske byer fordi jeg tror mye av den norske småbysjarmen hadde gått tapt.
Utsikten fra Fløyen hadde uten tvil ikke vært like flott hvis det plutselig dukket opp en skyskraper midt i Bergen sentrum. Mitt argument mot skyskraperne handler om de norske byenes estetikk, som ville blitt en helt annen med skyskrapere. Hvorfor skal vi strebe etter å ligne Manhattan?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 11th 2008 at 8:35 pm
En av de tingene jeg virkelig liker med Bergen er at det er en ordentlig fjellby. På mange måter fungerer fjellene som en slags variant av skyskrapere: opp i høyden skyter bebyggelsen til værs og overvinner natur og gravitasjon. Det er et mektig og imponerende syn, og gir meg omtrent samme følelse av å se på Manhattan.
Ville skyskrapere nede i Bergen sentrum ødelagt dette? Nei, jeg tror ikke det. Samtidig er det mye levende historie i Bergen og det er vanskelig å bygge mye nytt der, enten det er lavt eller høyt, uten å radikalt endre byens karakter. Kanskje fungerer det, kanskje ikke, men jeg vil ikke blankt avvise det i Bergen.
Oslo derimot totalt mangler disse historiske kvalitetene og er samtidig mye større i areal og ikke innesluttet av fjell slik som Bergen. Store deler av Oslo er falleferdig, upraktisk og kjipt å se på og kunne med fordel vært erstattet med moderne arkitektur, inkludert flotte skyskrapere.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 11th 2008 at 9:03 pm
Jeg tror kanskje Oslo er den eneste byen i Norge som ikke hadde “tatt skade av” skyskrapere. Det er jo også den eneste byen i landet som egentlig kan karakteriseres som en storby. Skyskrapere er kanskje unødvendig i de fleste norske byer? Skyskrapernes hensikt er jo å spare plass på bakken, og oppstod jo på Manhattan som følge av blant annet at det ikke var restriksjoner på å bygge i høyden.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 11th 2008 at 9:10 pm
Nå vet jeg ikke så mye om “Fløyen” i Bergen.
Men Victoria Peak i Hong Kong er da alldeles ikke beskjemmet på grunn av høyhus.
Victoria Peak er da noe over 400 meter over havet
Fløyen er 425 meter over havet på sitt høyeste.
Det er visst noe tøysete motstand mot høyhus i Skien også, de har til og med laget en facebook gruppe, og jaggu har jeg ikke mottat invitasjon også.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 11th 2008 at 10:46 pm
Kan Bergen sammenlignes med Hong Kong?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 12th 2008 at 1:14 am
Det blir noe absurd å sammenligne motstanden mot høyhus med motstanden mot talenter. Høyhus blir først og fremst bygget pga plassmangel eller ekstreme tomtepriser.
Ellers er jeg enig med deg i at undertrykkelse av talenter er destruktivt om ikke direkte ondt.
Oppfatter ikke en fornuftig fordelingspolitikk som et forsøk på å ødelegge talenter
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 12th 2008 at 12:00 pm
Nå står det snart ferdig noen nye høyhus i Bergen — i hvert fall er de høye nok. Jeg er sjeleglad for at Bergen by har satt restriksjoner for høyde, ikke fordi en skyskraper ville skygget for solen (det er ikke så ofte det er sol her), men fordi den ville lagt skygger over byens historie og dens særpreg. Paris har akkurat de samme restriksjonene, av den samme grunnen. Det er litt annerledes med New York, som ikke er i nærheten til å ha den samme historiske kontinuiteten som Bergen og Paris. Men New York og Paris er flotte byer — på hver sin måte. Skyskrapere i Paris ville ødelagt den skjønnheten og historien som pryder byen nå. Enhver by har en egen utstråling, en egen betydning for de som bor der. Skyskrapere i Venezia? Ville vel vært en umulighet, men også uønskelig. Skyskrapere i Oslo kunne nok fungert greit, da byen ikke har en slik særegenhet som Bergen, Paris og Venezia. Det blir for dumt å være prinsipielt for eller imot skyskrapere, uten å vise til hvilken by det er snakk om.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 12th 2008 at 2:17 pm
Jeg skal se den filmen, synes den høres veldig bra ut.
Selv om jeg ikke har sett den, så synes jeg likevel det virker litt underlig å sidestille vold i hjemmet med motstand mot skyskrapere.
Når det gjelder vold i hjemmet, så må dette bekjempes på to måter; for det første, så må gjerningsmannen straffes for brudd på den andres individualle rettigheter. For det andre, dersom det er mulig og ønskelig fra begges side, så kan en forsøke å hjelpe gjerningsmannen og offeret med å etablere et nytt forhold der offeret anerkjennes for sine kvaliteter, og gjerningsmannen begynner å elske offerets gode egenskaper i stedet for å hate dem. Dette er den vanskelige veien, oppløsning av forholdet den lette. Hvilke(n) som er de(n) rette finnes det ikke noe allment svar på.
Når det gjelder forholdet mellom mennesket og en by, så tror jeg alle ønsker å bo i en by som preges av liv, skaperkraft og utvikling. Utvikling er, smo du sier, også utvikling av en sense of life. Derfor kan det tenkes at bygging av skyskraper i en by også utvikler inbyggernes sense of life. Men dette er alltid en utvikling av en sense of life som allerede er der, ikke en implementering av en ny ut fra abstrakte prinsipper. Derfor kan du ikke at et abstrakt prinsipp om at sykskraper = skaperkraft => alle byer bør legge til rette for skyskrapere, noe som er ensbetydende med vold.
Skaperkraft kan ta mange former, ikke bare skyskrapere. Hvilken form skaperkraften skal ta må ta utgangspunkt i den byen som allerede er der. Det hjelper ikke å bruke et abstrakt prinsipp om at skykrapere = skaperkraft f.eks. for å begrunne å sette opp en skyskraper ved siden av kirka på Røros. Ingen i den byen ville betraktet dette som skaperkraft, men som vold og ødeleggelse. Akkurat der, så vel som mange andre steder, må derfor skaperkraften få utløp på en annen måte.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 12th 2008 at 2:27 pm
Nei, huff, beklager. innlegget hadde for mange skrivefeil. Neste gang skal jeg lese gjennom en gang til før jeg poster. Det nest siste avsnittet skal være slik:
Når det gjelder forholdet mellom mennesket og en by, så tror jeg alle ønsker å bo i en by som preges av liv, skaperkraft og utvikling. Utvikling er, som du sier, også utvikling av en sense of life. Derfor kan det tenkes at bygging av skyskraper i en by også utvikler inbyggernes sense of life. Men dette er alltid en utvikling av en sense of life som allerede er der, ikke en implementering av en ny ut fra abstrakte prinsipper. Derfor kan du ikke uten videre si at at et abstrakt prinsipp om at sykskraper = skaperkraft => alle byer bør legge til rette for skyskrapere, og dersom de ikke gjør det så forfekter de det motsatte av å legge til rette for skaperkraf, dvs. vold (i hjemmet såvel som i begrepets almennhet).
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 12th 2008 at 2:28 pm
Jeg ser at du tidligere har kritisert enhetsskolen for å “vingeklippe” smarte barn. Denne kritikken, gjelder dette bare de supersmarte eller gjelder dette mer generelt. Kan du si litt mer, etter din mening, om hvordan denne “vingeklippingen” utarter seg. Ser at mange med gode karakterer fra skolen er temmelig hjelpesløse når det kommer til praktiske gjøremål. På en måte ser det ut som om de har problemer med å omsette teori ned til praksis, hvis du forstår hva jeg mener. Lever litt i sin egen verden kan man si.
Kan man kanskje hevde at hovedformålet med norsk skole ikke er å bygge eleven/studenten opp, men knuse EGOET hennes, kanskje.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 12th 2008 at 3:02 pm
“Selv om jeg ikke har sett den, så synes jeg likevel det virker litt underlig å sidestille vold i hjemmet med motstand mot skyskrapere.”
Det gjør jeg da ikke! Av og til finnes det rasjonelle grunner til motstand mot skyskrapere, men er det forklaringen på den massive motstanden i Norge? Jeg tror ikke det, noe ann ligger under. Kanskje litt jantelov? Du skal ikke strekke deg høyere enn andre — bokstavlig talt?
Poenget mitt var ikke å presse inn flest mulig skyskrapere overalt men å vise en sammenheng mellom tilsyneatende uavhengige fenomener.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 12th 2008 at 3:15 pm
Det gjelder både smarte barn og supersmarte barn, men for supersmarte barn er enhetsskolen regelrett barnemishandling. Det er systematisk tortur av barn, helt på linje med det de små barna til Josef Fritzl har opplevd.
Tanken bak enhetsskolen er at alle skal være like flinke når de går ut av skolen for å ha en såkalt “lik start i livet.” Den eneste måten å gjøre dette på er å gi ekstra hjelp til de aller svakeste og å bevisst holde tilbake og ødelegge evnene til de aller mest ressurssterke. Måten dette skjer på i praksis er at en hver form for “eliteskole” motarbeides. Man vil for Guds skyld ikke samle de aller flinkeste i samme klasse for da danner de “overklasser.” Nei, de skal samles i ordinære klasser hvor de må følge noenlunde samme pensum som alle andre. Resultatet er at smarte barn kjeder seg, de blir late, de utvikler urealistiske forestillinger om sine egne evner (siden alt er så lett) og de lærer seg å se ned på alle andre mennesker som ikke er like flinke som dem selv. Ofte blir disse menneskene — utrolig nok — sosialister og elitister.
Jeg har skrevet en litt lengre artikkel om dette temaet tidligere på forskning.no:
http://www.forskning….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 13th 2008 at 12:08 am
Noe slo meg da jeg leste kronikken din på forskning.no. Hva skjer med et barn som kjeder vettet av seg i skoletimene? Jo, i mange tilfeller blir barnet urolig og rastløst. Og det fører jo bare til én ting: dårligere læring for de elevene som hadde trengt stillhet og som bruker tid på å løse oppgavene fordi de ikke har den samme intelligensen som de som sitter og kjeder seg.
Tap/tap-situasjon, med andre ord.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 13th 2008 at 7:13 am
Jeg er helt enig, men la oss ta det steg lenger: hva i alle dager tjener de middels gode elevene på at man lobotomerer de beste og smarteste barna? Idéen bak enhetsskolen er jo at det er noe *positivt* å ødelegge de smarteste. Den primitive forestillingen som ligger i bunn er at når en person tjener på noe må noen andre tape på det. Smarte mennesker er en *byrde* for samfunnet og vi bør helst hugge dem ned slik at de ikke gjør for mye skade for alle oss andre som ikke er fullt så smarte!
Sannheten er at det å ødelegge de smarteste OGSÅ er en tap/tap-situasjon.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende