Robert C.G. har kommet med en uttalelse som krever et motsvar. Han skriver:

”At kommunisme fungerer like bra som kapitalismen er helt klart: Ingen gjør jobben bedre enn arbeiderne, og penger er ikke grunn nok i seg selv til å i så stor grad kunne bestemme over andres liv. Hvis dere har hørt, lest om eller sett dokumentarer om co-ops, vil dere bli overrasket over hvor velfungerende en demokratisk styrt og felleseid arbeidsplass er. Sjefen er en administrator, ikke noe mer. Aksjonærene i firmaet er firmaets ansatte, og arbeiderne tjener like mye som sjefen sin. Alle er like investert i foretaket sitt. Dette er kommunisme i praksis: En arbeidsplass hvor man er engasjert og som man selv har investert i, skaper bedre motivasjon, livsglede og arbeidsmoral. Win-win-situation!”

Hvordan i alle dager er det mulig å komme med en slik påstand etter Sovjetunionens fall, og når vi observerer land som Nord-Korea som har sultekatastrofer og Cuba hvor en høyt utdannet befolkning lever på eksistensminimum?

Vi har observert Øst-Berlin vs Vest-Berlin, Hong Kong vs kommunist-Kina, Nord-Korea vs Sør-Korea, Cuba vs Barbados, og opp i gjennom historien har det vært plenty av kommunistiske eksperimenter. Mange av kolonistene som reiste til USA på 1600-tallet forsøkte å organisere seg kommunistisk, og resultatet var at de sultet i hjel. Og selv de berømte Kibbutz-kollektivene i Israel må gi tapt for kapitalistiske varianter hvor hver og en eier sin egen jord.

Kort sagt, all historie forteller oss en helt entydig konklusjon: kommunisme er en katastrofe. Det fungerer helt forferdelig og alle samfunn som har prøvd dette har kollapset og lidd en grusom skjebne. Likevel skal jeg gi Robert C.G. rett i sin uttalelse. Det finnes ETT område hvor kommunisme jevnt og trutt viser seg å fungere aldeles utmerket, nemlig innenfor apekattsfæren.

Med andre ord, dersom de personene som går sammen i et kommunistisk fellesskap kjenner hverandre svært, svært godt og aller helst har sterke følelses- og slektsbånd, DA kan kommunismen fungere fordi alle parter i det kommunistiske fellesskapet har emosjonelle grunner til å ikke forsøke å utnytte kommunismen til å snylte på fellesskapet.

Prototypen på det vel-fungerende kommunistiske fellesskapet er kjernefamilien. Det er ikke tilfeldig at det er nettopp søsken som er aller mest opptatt av lik fordeling av familiens ressurser. Grunnen til at et barn A tar seg så fryktelig nær av å få 2% mindre brus enn broren B er ikke fordi de 2% i seg selv gjør så mye men fordi signalet fra foreldrene da blir at mor og far er mindre glad i A enn i B. For barn er likeverd knyttet opp mot lik fordeling av familiens felles ressurser.

Kommunismen er altså intet mindre enn et forsøk på oppskalere kjernefamilien til å inkludere hele nasjonen (nasjonalsosialisme), hele menneskeheten (internasjonalsosialisme) eller hele jorden (gaiaisme/grønn sosialisme). Herav slike begreper som ”brorskap,” ”solidaritet” og ”landsfader/landsmoder.” Det er også derfor sosialister snakker så voldsomt om empati og sympati. De forsøker å lage en storfamilie.

MEN dette har aldri fungert og kommer heller aldri til å fungere utenfor apekattsfæren og det er fysisk umulig å ekspandere apekattsfæren. Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre. I det øyeblikket man forsøker å organisere et samfunn på kommunistisk måte med mennesker som man ikke har et dypt følelsesmessig forhold til vil man raskt se tendenser til unnasluntring, sløsing og snylting.

Kapitalismen derimot kan oppskaleres uendelig mye, nettopp fordi den er ”kald,” ”kynisk” og ”egoistisk” som sosialistene klager så voldsomt mye på. Det er nettopp fordi kapitalismen IKKE er bygget på sympati og følelsesmessig engasjement med andre mennesker at den kan fungere globalt mellom mennesker som aldri har truffet hverandre eller til og med ikke vet eksisterer.

Det er ikke det at kapitalismen ekskluderer sympati og empati. Tvert i mot er det masse rom for kjærlighet og forbrødring i et kapitalistisk samfunn. Det er bare det at det ikke er nødvendig for å få kapitalismen til å fungere helt utrolig fantastisk godt, nettopp fordi den appellerer til folks rasjonelle egeninteresse. Kapitalismen er ikke bygget på følelser men på fornuft. Det som gjør at folk samhandler på en sivilisert måte i kapitalismen er den grunnleggende antakelsen av at man har med fornuftsvesener å gjøre som er i stand til å se fornuften i å fredelig hjelpe hverandre til gjensidig egennytte. Kapitalismen appellerer til folks rasjonelle egeninteresse. For et tenkende vesen er det grunnleggende godt å bo i et samfunn der hvor en har rett til å leve i fred til tenke og nyte fruktene av ens tanker og handlinger. DERFOR fungerer kapitalismen.

Sosialistene har bare to redskaper i kampen for å skape et sosialistisk samfunn: sympati og vold. Når sympatien ikke strekker til (og det gjør den ikke) tyr de til vold for å tvinge folk til å være sympatiske. Siden sympatien er såpass begrenset utenfor ens egen apekattsfære betyr det at et sosialistisk samfunn i praksis kun kan gjennomføres med store mengder vold mot fredelige uskyldige mennesker. DERFOR er sosialismen alltid dømt til å bevege seg i fascistisk retning.

Nå kan vi jo spørre oss selv: hvilket samfunn er det som gjør folk mest kjærlige og solidariske overfor andre? Er det et samfunn der hvor bedrevitere med trussel om fengsel tvinger deg til å bygge handicap-do i ditt eget hjem? Eller er det et samfunn der hvor ens grunnleggende rett til å ta ansvar for eget liv ivaretas? For meg er svaret helt innlysende. Det er de menneskene som klarer å ta ansvar for eget liv som bygger opp en mestringsfølelse og overskudd og styrke til å ta ansvar også for andre mennesker. Paradoksalt nok er det derfor i et kapitalistisk samfunn at (den frivillige) sosialismen fungerer aller, aller best.

Frivillighet er nøkkelordet her. Sympati vokser ut fra en grobunn av frivillighet. Et kjennetegn ved alle apekattsfærer er at de i vesentlig grad ikke inkluderer overgripere. Vi ekskluderer fra våre apekattsfærer de menneskene som bruker vold mot oss. I all hovedsak består derfor våre apekattsfærer av frivillige relasjoner. Dette sier noe veldig viktig om hvordan vi skal avle frem mest mulig nestekjærlighet, nemlig et samfunn bygget 100% på frivillighet.

PS: de som ennå ikke har stemt i kåringen av årets politiske blogg 2010 oppfordres til å gjøre det. (Stemming foregår i feltet til høyre, scroll litt ned så finner du det) Jeg er en av tre finalister og ligger for øyeblikket på andreplass, hakk i hæl etter Emil Andre Erstad som har fått veldig mange stemmer de siste dagene.

Vurdert til: av 27 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Scenario: året er 2050. Romfart har blitt langt mer vanlig. Det er fremdeles dyrt og problematisk å komme seg ut i rommet og til andre måner og planeter i solsystemet, men det lar seg gjøre. Så vedtar plutselig en dag politikerne at fra og med 1. juli 2050 må alle nye romfartøy utstyres med handicap-bad. Det vil fordyre romfart dramatisk og mange mennesker som jobber i rommet vil plutselig få redusert levestandarden for seg og sine barn. Likevel insisterer regjeringen på at det er viktig at handicappede inkluderes og integreres og får nøyaktig de samme mulighetene til utfoldelse som alle andre.

Spol tilbake 500 år i Vesten, før opplysningstiden, før den industrielle revolusjon, før kapitalismen, før den teknologiske eksplosjon som et fredelig og fritt samfunn medførte. Hvordan hadde handicappete det da? Dette vet vi faktisk en god del om fordi det stort sett bare er å ta en titt på hvordan handicappete har det i slumområdene i sosialistiske land slik som India, Bangladesh og Zimbabwe.

Kort fortalt, under slike forhold har handicappete det temmelig ille. Det var ikke uvanlig å sette handicappete ut i skogen for å dø fordi de utgjorde en for stor byrde for familien. De som fikk leve opp hadde det grusomt. De var ofte lenket til hjemmet hele livet og levde miserable liv.

La oss sammenligne dette med situasjonen til handicappete i Vesten hvor de har kunnet nyte godt av fredelig og frivillig handel i betydelig grad i flere hundre år. I dag er det utviklet til dels utrolige proteser som har gjort at mange som før var bevegelseshemmet i dag kan spille squash eller sprinte raskere enn de fleste mennesker i verden. Slike fremskritt ville vært umulig uten den frie handelen og beskyttelsen av eiendomsretten.

Det finnes også mange som er lamme og disse har fått et nytt og bedre liv gjennom rullestoler. Før var de lenket til hjemmet, nå kan de kjøre bil og bevege seg forholdsvis fritt i store deler av samfunnet. Selvfølgelig finnes det fremdeles utfordringer slik som trapper, fortauskanter, dørstokker osv. men også her har de handicappete en langt mer rosenrød fremtid i møte. Takket være den (forholdsvis) frie økonomien i Vesten utvikles robot-teknologi temmelig raskt, og dette vil bevegelseshemmede nyte godt av. Om få år vil det være mulig å lage alskens avanserte maskiner og roboter som er langt flinkere til å bevege seg enn dagens og vil trolig erstatte rullestolen. Innen 10-20 år vil du knapt se forskjellen på en lam person og en bevegelsesfør person når du treffer dem på butikken. (Og alle spesialbygde handicap-bad vil da være totalt bortkastete.)

Og i dag er faktisk ikke det å være låst til hjemmet sitt så ille som det var for en del år tilbake. Internett, data- og kommunikasjonsteknologi gjør det mulig for folk å leve et sosialt liv og underholde seg selv hjemmefra. Da jeg selv ble syk med kronisk utmattelsessyndrom var jeg den første tiden så syk at jeg knapt nok kunne bevege meg ut av huset. Men jeg merket knapt at jeg var lenket til hjemmet mitt fordi jeg hver eneste dag når som helst kunne bevege meg virtuelt ut via internett. Jeg blogget, jeg holdt kontakt med mange mennesker via facebook, epost og lignende. Jeg leste aviser og fulgte med på samfunnsdebatten. For meg var det et forbausende lite tap å ikke kunne bevege seg ut av huset. Alt dette og mere til har jeg kapitalismen å takke for. (For ordens skyld: i dag er jeg frisk nok til å bevege meg ut av huset, og det er særlig enkelt takket være bilen som jeg også kan takke kapitalismen for.)

Poenget er at handicappete er kjempeheldige som tilfeldigvis er født i et land og i en verden med en forholdsvis fri økonomi. De burde være takknemlige hver eneste dag for at de slipper å lide samme skjebne som handicappete i ufrie land. Dagens handicappete i Norge lever som konger — bokstavlig talt. Konger for 200 år siden hadde færre muligheter enn dagens gjennomsnittlige handicappete i Norge. Alt dette har de kapitalismen å takke for.

Derfor provoserer det meg noe så hinsides at mange handicappete i dag ikke klarer å gjøre annet enn å syte og klage over hvor lite frihet de har. De er tilfeldigvis født i et land hvor alle sammen har det bedre enn 90% av befolkningen i verden kan drømme om. Så sutrer altså en del handicappete over at de ikke har det like godt som de som har det bedre enn 99% av verdens befolkning. Jeg personlig synes det er ekkelt, og når de attpåtil omsetter klagingen og sytingen sin i sosialistisk politikk for å tvinge alle sammen til å bygge handicap-bad i boligene sine, da blir jeg kvalm og sjokkert.

Det aller mest graverende er at sosialistene som arbeider for denne type utjevning omtaler det liberalistiske samfunnet som har gitt de bevegelseshemmede så mange nye muligheter til et nytt og bedre liv for antihumanistisk. De vil undergrave nettopp den liberale freden som stadig forbedrer livene til alle mennesker, inkludert de handicappete. Om få år vil handicappete ikke trenge egne handicap-bad og handicap-tilpassete trapper, dører og innganger takket være kapitalismen, men det ironiske er at sosialistene ønsker å undergrave nøyaktig den kapitalismen som vil frigjøre de handicappete fra bevegelseshemmingene sine.

Og hvorfor vil sosialistene gjøre dette? Fordi de tror de er guder som har rett til å herske over andre mennesker. De tror de eier alt og alle. Og de tror de vet hva som er best for alt og alle. Når de får en fiks idé som de mener kan gjøre livet til noen bedre turer de på og gjennomfører den hensynsløst med andres penger uten å spørre om lov og uten å være ydmyk nok til å se om det finnes bedre løsninger.

I et samfunn hvor sosialister får herje fritt er det ikke råd til å drive dyr robotforskning og for å være helt ærlig: jeg unner ikke en sosialistisk handicappet muligheten til å benytte seg av fremtidens robotteknologi for å frigjøre seg fra rullestolen fordi de aktivt har gått inn for å motarbeide det frivillige samfunnet som gjør slik teknologi mulig. Slike mennesker fortjener å være lenket til rullestolen resten av livet og få fullt ut bære konsekvensene av sin egen ideologi.

Det liberale samfunnet der hvor alle menneskelige relasjoner er fredelige og basert på frivillighet utløser en enorm teknologisk utvikling som kommer alle mennesker til gode. I et slikt samfunn er det handicappete har desidert størst sjanse til å leve et fritt og utfoldende liv. Det fortjener feiring og takknemlighet.

Vurdert til: av 57 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I min forrige bloggpost forklarer jeg hvordan sløseriet med penger øker jo lengre ut i apekattsfæren man kommer. De pengene man sløser aller, aller mest med er andres penger som man bruker på andre. Et forholdsvis spektakulært (men dessverre langt fra unikt) eksempel på dette er en ny forskrift gjeldende fra 1. juli i år som sier at alle nye bygg skal bygges med handicaptilpassete bad. Idéen til gudene i blant oss er å hjelpe noen andre (de handicappete) med andres (skattebetalerne) penger. Dette gir disse småkongene en god følelse innvending av å ha gjort en god tjeneste og de er faktisk så arrogante at de har frekkheten til å hevde at folk som kritiserer dette er slemme og hensynsløse. Bare hør på hva diktatorspiren Åse sier:

“Den holdningen viser jo mer enn noe annet hvor kaldhjertet liberalister er. Handicappede har det vanskelig nok fra før av, om de ikke skal måtte rulle seg fram mellom 500 visninger før de finner et hus med handicapdo.

Liberalismen er antihumanistisk.”

Det er noe slikt som 1% av Norges befolkning som er handicappet. Behovet ligger altså kanskje på rundt 3-5% av boligmassen. Målsetningen til politikerne er at 100% av boligmassen skal være handicaptilpasset, og dette vil gi merkostnader på kanskje rundt 100.000 kroner per bolig i snitt, eller en totalkostnad på 100 milliarder kroner for alle boligene i Norge. Gudene i blant oss vil altså sløse bort 100 milliarder kroner av andre folks penger på et tiltak som i 95% av tilfellene ikke kommer de som skal hjelpes til gode. 95% svinn!

Dersom sosialistene hadde vært nødt til å bruke sine EGNE penger til å hjelpe handicappete ville de aldri i verden vært i nærheten av å drømme om å finne på noe så kaklende sinnsykt som å sløse bort 95% av pengene på noe som ikke kommer noen til gode. Men det er i all hovedsak ikke deres egne penger de bruker og da kan de tillate seg å være ekstremt hensynsløse overfor dem som må ta regningen.

Tenk på hvor mye hver familie må ofre av goder for sine barn for at gudene i blant oss skal få en god følelse over å ha hjulpet noen. 100.000 kroner er mye penger for en familie.

“Nei, lille Lise, du kan ikke få ny sykkel eller ny PC. Du kan ikke få reise å besøke mormor og morfar i sommer. Du kan ikke få den kjolen du hadde så lyst på. Du kan ikke få begynne på pianokurs og du kan ikke få ny skolesekk.”

“Pappa, pappa, hvorfor ikke?”

“Fordi alle de pengene skal vi bruke til å bygge handicap-bad for.”

“Men vi er jo ikke handicappete, pappa!”

“Jeg vet, jeg vet, lille venn. Det er ikke jeg som har bestemt at det skal være sånn. Det er det Åse som har gjort, for hun synes veldig synd på de handicappete.”

I min ordbok må man være temmelig kaldhjertet og antihumanistisk når man med trussel om fengsel brutalt tar en families hardt oppsparte penger som de hadde planer til å bruke på barna sine for å (bokstavlig talt) kaste dem i do.

Vurdert til: av 43 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Thalgar har kommet en kommentar som fortjener en egen bloggpost som svar, for det tar opp viktige temaer. SVeren Åse forteller at fredelig, frivillig hjelp ikke fungerer i praksis hvorpå jeg svarte: “med andre ord, sosialister er veldig solidariske men BARE med andres penger?” Thalgar svarte følgende til dette:

Her har du svaret:
“The Monkeysphere is the group of people who each of us, using our monkeyish brains, are able to conceptualize as people. If the monkey scientists are monkey right, it’s physically impossible for this to be a number much larger than 150.”…

“”Why should I feel bad for them? I don’t even know those people!””

“Exactly. This is so ingrained that to even suggest you should feel their deaths as deeply as that of your best friend sounds a little ridiculous. We are hard-wired to have a drastic double standard for the people inside our Monkeysphere versus the 99.999% of the world’s population who are on the outside.”
http://www.cracked.com/article_14990_what-monkeysphere.html

Altså: Ein kan godt ha eit abstrakt ønske om at andre skal få hjelp, pengar, o.s.b. – men det er svært lite sannsynleg at det skjer i noko særleg omfang. Eg oppfordrar deg til å koma opp med suksesshistoriar om velferdssystem basert utelukkande på frivillige bidrag.

Eit skattebasert system, spesielt eit system som alle får noko ut av, har den fordel at det ikkje krev spesielle offer eller initiativ frå einskildmennesket. Sidan naboen betaler den same skatten, kjem du ikkje dårlegare ut enn han gjennom å vera snill. Gjennom å få ting ut frå felleskassa er det og lettare å gje til dei fattige i same slengen.

Poenget er: Menneska er sjølvinteresserte og kan ikkje ha like stor sympati for alle. Difor kan ein ikkje basera eit funksjonelt velferdssystem på enten sympati for andre eller på individuelle offer. Berre eit system der alle betaler er haldbart i lengda. Ingen har lyst til å vera “the sucker” som betaler for noko medan dei andre slepp unna.

Som biologisk realist er jeg selvfølgelig fullstendig klar over “the monkeysphere” og dens betydning for menneskelig atferd, men akkurat som i spørsmål om gener, IQ, kjønn og rase forholder vi liberalister oss veldig annerledes til denne type fakta enn progressive nasjonalsosialister. Kollektivister tolker alltid inn biologiske fakta i en kollektivistisk ramme, og “the monkeysphere” er ikke noe annerledes. Vi mennesker diskriminerer, vi er egoistiske vesener og er derfor langt mer velvillige overfor folk vi kjenner og har et forhold til enn totalt ukjente. Hva er kollektivistenes respons? Jo, vi trenger et førerprinsipp. Vi trenger en elite av forståsegpåere som er mye mer empatiske enn den generelle befolkningen. Vi trenger en landsfader som bryr seg like mye om alle i hele landet, ikke bare sin egen snevre lille apekattsfære.

Heldigvis finnes det guder i blant oss slik som Thalgar og Åse som er så visjonære og så mye bedre enn alle andre mennesker at de klarer å sprenge apekattsfæren og bry seg om hele verden. Ja, de bryr seg til og med om miljøet og om stakkars druknende isbjørner. Så store i hodet er disse menneskene at de har plass til hele verden.

Men akk, ikke alle er så flotte og fantastiske mennesker som Thalgar og Åse. De er så få, så få. De står der oppe fra sin høye hest og ser ned på en menneskehet som fra et gudeperspektiv ser ut som en tarvelig gjeng med egoistiske apekatter som bare klarer å bry seg om maks 150 mennesker. Å! Hadde bare hele verden vært som dem så hadde verden vært et bedre sted med evig søskenskap. Men slik er det jo ikke. De står så alene, så alene, disse gudene. Heldigvis vet de råd: hvis folk ikke er født mer empatiske enn apekatter kan de TVINGES til å leve opp til den gudommelige standarden til Thalgar og Åse, og vips så er et par Førere født.

Individualismens syn på apekattsfæren
Men som individualist har jeg et helt annet perspektiv på apekattsfæren enn kollektivistene. Jeg erkjenner at alle mennesker helt naturlig står seg selv nærmest, og at individet er desidert flinkest til å ta vare på seg selv og sine nærmeste. Vi danner virkelig individualistiske sfærer rundt oss: vi er oss selv nærmest, dernest kommer venner og bekjente, dernest nasjon og kultur, dernest menneskeheten og til slutt vårt ytre miljø. Hele vår evolusjonære arv har optimalisert oss mennesker for å leve i disse individualistiske sfærene. Milton Friedman fanget inne denne sannheten i følgende observasjon om pengebruk som han delte inn i fire kategorier:

1. egne penger som vi bruker på oss selv
2. egne penger som vi bruker på andre
3. andres penger som vi bruker på oss selv
4. andres penger som vi bruker på andre

Milton Friedman bruker apekattsfæren til å rangere effektiviteten på pengebruken. Siden vi bryr oss aller mest om oss selv bruker vi egne penger best når vi bruker dem på oss selv. Vi er ikke like flinke til å bry oss om andre som oss selv, men å bruke penger på andre med våre egne penger er fremdeles temmelig effektivt fordi vi må gi avkall på egne verdier. Andres penger er vi ikke like forsiktige med som våre egne fordi vi ikke merker konsekvensene av å sløse med andres penger. Likevel, når vi har en begrenset mengde med andres penger som vi skal bruke på oss selv velger vi tross alt å ikke sløse dem fullstendig. Men de pengene vi er desidert dårligst til å forvalte er andres penger som vi bruker på andre.

Hvilken måte å organisere samfunnet vårt tror du er mest effektivt gitt at vi alle fundamentalt sett er egoister? Jo, det samfunnet som fungerer desidert best er når alle beholder sine egne penger. (liberalisme) Disse pengene blir definitivt mest effektivt brukt, enten vi velger å bruke dem på oss selv eller til å hjelpe andre.

Det som fungerer desidert dårligst er kollektivt eierskap over alle ressursene, hvor alle/ingen eier alt/ingenting. (kommunisme) Dette er det systemet som er gjennomført i Nord-Korea. Der er det sultekatastrofe i dag. Folk fryser og sulter i hjel og lider stor nød. Vi har sovjetiske tilstander i Norge også, men hovedsaklig bare innen velferd (helse, skole, vann, renovasjon, pensjon) og det er nettopp innen disse områdene at vi også ser den motbydelig ineffektive pengebruken og vanstyret.

Apekattsfæren viser seg også klart og tydelig hvilke samfunn som er varme og omtenksomme. Når du går til en privatlege og betaler med dine EGNE penger helt frivillig så er du privatlegens KUNDE. Han vet at hvis han ikke gjør en god jobb vil han miste deg som kunde. Du appellerer derfor til hans egeninteresse og dette gir deg derfor den beste mulige behandlingen. Du havner nesten helt innerst i apekattsfæren hans fordi han ved å gi DEG god behandling også egentlig gjør det beste for seg SELV. Det er nettopp derfor det liberalistiske samfunnet er så varmt og inkluderende.

Når du derimot går til en offentlig lege risikerer du å få en helt annen behandling. Du er ikke en kunde, men en arbeidsbyrde. Han jobber ikke for deg men for “fellesskapet” (staten). Han bruker ANDRES penger til å behandle deg med og han får ANDRES penger av staten, nesten uansett hvor god eller dårlig jobb han gjør. Du havner altså laaaaaaangt ute i apekattsfæren til denne legen. Noen leger er som Thalgar og Åse og klarer å gjøre en god jobb likevel. Men mange leger gjør ikke det. De bryr seg ikke om deg fordi de ikke har noen egoistiske incentiver til å gjøre det. Derfor møter du i det offentlige sjokkerende ofte kalde og kyniske mennesker som behandler deg respektløst og uverdig. Det er nettopp derfor det sosialistiske samfunnet er så kaldt og fremmedgjort.

Apekatt-veldedighet
Thalgar og Åse vil akseptere at dette generelt er sant, men vil likevel peke på at apekattsfæren gjør at folk faller utenfor. Hvordan i alle dager kan vi oppnå de gudommelige ambisjonene til Thalgar og Åse hvis vi apekatter bare får lov til å tenke på våre 150 nærmeste? Vi trenger derfor et sosialistisk sikkerhetsnett i tillegg til markedsøkonomien. De er altså korporatister og ønsker blandingsøkonomi.

Min første innvending er at selv om Thalgar og Åse har guddommelige fantasier om et utopisk samfunn hvor alt er bra og INGEN har det vondt på noen som helst måte så har de faktisk ikke rett til å påtvinge sine religiøse drømmer på alle oss andre. Vi ER ikke engler, vi er jordiske vesener laget av kjøtt og blod. Vi har begrensninger og selv om vår sfære er mye større enn andre dyrearters sfære er vi likevel ikke guder. Biologiske, naturlige, begrensete vesener. Første steg til å skape et godt samfunn er å erkjenne at man ikke kan tvinge mennesket til å være mer enn det faktisk ER. Vi trenger et jordisk samfunn tilpasset oss som levende jordiske vesener, ikke en Edens barnehage som gudene i blant oss passer på og trimmer for å oppnå sine null-toleransemål.

Min andre innvending er at man kommer forbausende nær nirvana med apekatt-veldedighet alene. Jeg vil påstå at i et samfunn optimalisert for individualisme (liberalisme) vil det være FÆRRE som faller utenfor og FÆRRE ulykkelige enn i et hvilket som helst annet samfunn, inkludert det sosialdemokratiske. De aller, aller fleste mennesker har familie, slekt, venner, naboer og kollegaer og disse igjen har familie, slekt, venner, naboer og kollegaer. Du skjønner, selv om jeg bare har et begrenset antall mennesker i MIN apekattsfære har alle de andre i apekattsfæren min litt andre apekattsfærer enn det jeg selv har. De overlapper. Alle apekattsfærer er bundet sammen i et globalt nettverk av apekattsfærer!

En urban myte sier at alle mennesker på planeten er bundet sammen gjennom en kjede på kun 7 mennesker. Vel, dette er ikke helt sant, men det er NESTEN sant. Du kan stort sett komme deg via bekjentskap fra en hvilken som helst person på planeten til en hvilken som helst annen i løpet av 15-20 ledd. Derfor er det nesten alltid hjelp å oppdrive for folk i større eller mindre grad kun via apekatt-sfærene.

Det er klart at hjelpen som gis til familie og venner er mye større enn hjelpen vi gir til vilt fremmede, men heldigvis er det slik at jo flere ledd man kommer vekk fra et menneske, jo flere mennesker er det som kan hjelpe. Etter 20 ledd har man faktisk nådd hele verden. Derfor ser vi blant annet at det kom enorme mengder frivillig hjelp til folk på Haiti som ble rammet av jordskjelv, eller folk i Indonesia som ble rammet av tsunami. Når veldig, veldig, veldig mange mennesker bryr seg bittelitt blir det likevel mye hjelp ut av det.

Videre har vi spredningseffekten: venneanbefalinger. Ta en kikk på Facebook (som er en digitalisert versjon av apekattsfærene). Se hvordan folk inviterer hverandre til å delta i grupper for og mot alle mulige ting. Det globale sammenvevde nettverket av apekatt-sfærer har den effekten at informasjon spres viralt via nettverket, og dermed blir i realiteten apekatt-sfærene forstørret og forsterket.

Et av de nettverkene som jeg vil trekke frem i denne sammenhengen er Kiva, som er et mikrolån-nettverk som forbinder fattige gründere i uland med pengesterke middelklassemennesker i rike land i Vesten. Du kan velge deg ut individer som du ønsker å låne en liten slant til. Fattige mennesker ser ut til å være fantastisk flinke å betale gjeld, mye flinkere enn i Vesten. Det eneste jeg har å utsette på Kiva er at de ikke fullt ut utnytter potensialet som egeninteressen gir. Det er nemlig ikke rente på disse lånene. Du taper ingenting på låne penger til fattige gründere, men du tjener heller ingenting. Dermed gir Kiva slipp på muligheten å plassere fattige gründere helt innerst i apekattsfæren til millioner av mennesker i Vesten. Hadde de gjort dette ville det garantert vært mye mer kapital tilgjengelig for fattige. Men i mellomtiden er Kiva en måte å hjelpe på som koster lite og ingenting og som samtidig gjør at de man hjelper kan ha en stolthet over å bli myndiggjort og stolt på til å ta ansvar for eget liv, helt i tråd med individualismen. (PS: per i dag har ca 700.000 mennesker lånt ut ca 125 millioner dollar via Kiva til fattige)

Hva gjenstår egentlig da?
Forestill deg et 100% individualistisk samfunn, der hvor ALLE ressurser plasseres så nært sentrum av apekattsfærene som mulig. Du tar deg av dine penger, jeg tar meg av mine. Historien viser at et slikt samfunn er ekstremt effektivt og skaper enorm velstand for alle. (jfr. USA 1870-1913) Det er et samfunn hvor flest mulig mennesker klarer å bære sin egen vekt, og hvor flest mulig mennesker strutter over av overskudd, glede og velvilje. (punkt 1 i Friedmans liste) Det er også et samfunn hvor færrest mulig mennesker har behov for bistand og et samfunn hvor bistanden blir organisert på den desidert mest effektive måten (punkt 2 i Friedmans liste) Hva gjenstår egentlig da av problemer? Hvorfor er ikke dette godt nok for sosialister?

Svaret er at sosialister ser på seg selv om guder som er mye bedre enn alle andre. De stiller himmelske krav og selv om de skulle erkjenne at alt det jeg har sagt er sant vil de likevel forkaste det og hevde at en viss grad av sosialisme er nødvendig fordi det samfunnet jeg har beskrevet ikke er PERFEKT ut i fra en guddommelig standard. Noen VIL falle utenfor og det holder ikke. Hvis så mye som en eneste person i hele verden kan falle utenfor i det samfunnet jeg nettopp har beskrevet rettferdiggjør dette totalitære virkemidler.

Videre vil det samfunnet jeg har beskrevet inneholde en god del sosiale forskjeller fordi folk er født med forskjellige evner, og dette kan ingen sosialister akseptere fordi for dem er et samfunn fullt av avvikere den største synd på denne jord. Sosialistene vil her ty til totalitære virkemidler for å utjevne avvikerne med jorden. De mest ekstreme av dem tyr til tvangssterilisering, statlige avlsprogrammer og konsentrasjonsleirer, mens de ikke fullt så ekstreme sosialistene nøyer seg med å undertrykke de ressurssterke i skolen og forsøke å løfte opp de ressurssvake til over sitt naturlige nivå, og på tilsvarende vis holde de ressurssterke i samfunnet nede med høye skatter og overføre disse til de mindre ressurssterke. Samme mål, forskjellige virkemidler. De mest ekstreme sosialistene tar makten med revolusjon og danner et diktatur med et rendyrket Fører/elitestyre, mens de ikke fullt så ekstreme sosialistene nøyer seg å forsøke å få flertallet til å støtte førerne og elitene gjennom demokratiske valg. Samme system (fascisme), men forskjellig grad.

Vurdert til: av 57 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det fortsetter å komme inn innmeldinger i Friborgerforbundet, og det er veldig hyggelig, men nå nærmer 1. april seg med stormskritt og da er det på tide for de som sitter på gjerdet å komme ned og melde seg inn. Jeg kan også opplyse om at Friborgerforbundet nå også har fått egen fanside på Facebook. Bli med å synliggjøre dette livssynet!

Vi er foreløpig veldig små, men etter mine beregninger er potensialet til Friborgerforbundet på mellom-lang sikt (15-20 år) mer enn 1% av befolkningen, eller rundt 50.000 medlemmer. På kort sikt (5 år) mener jeg at potensialet ligger på rundt 5000 medlemmer. Med andre ord, allerede i løpet av få år kan Friborgerforbundet begynne å markere seg i samfunnsdebatten.

Allerede når Friborgerforbundet teller noen få tusen medlemmer vil individualismen være synliggjort som en så stor livssynsminoritet i Norge at det begynner å bli etisk problematisk for det kollektivistiske flertallet å opprettholde undertrykkelsen av denne minoriteten. Vi må ikke glemme at det var et overveldende kristent flertall som legaliserte ateisme og andre religioner enn kristendommen i 1845, og det var et overveldende heterofilt flertall som legaliserte homofili i 1972. Jeg har derfor stor tro på at det vil være et overveldende kollektivistisk flertall som kommer til å legalisere individualismen i Norge en gang i ikke så altfor fjern fremtid.

På den ene siden høres dette utopisk ut. Tenk å hevde at individualisme skal bli lovlig å praktisere i super-sosialdemokratiske Norge om få år! På den annen side, det er jo egentlig helt utrolig at å praktisere kristendom, islam, ateisme, hinduisme, taoisme og buddhisme er lovlig i Norge, men ikke individualisme!

Kan nordmenn virkelig leve med at de undertrykker et helt livssyn? Jeg tror ikke det. Jeg tror at nordmenn flest i dag ikke er klar over at det pågår en slik undertrykkelse og når de blir klar over dette tror jeg at dette vil gnage i samvittigheten til veldig mange. Norge gjør et stort nummer ut av å være en fredsnasjon. Vi deler ut Nobels fredspris og deltar i alskens fredsforhandlinger, og likevel: her på hjemmebane får ikke fredelige individualister lov til å leve i fred til å utøve sitt livssyn.

Friborgerforbundet har en så god moralsk sak som alle enkelt kan forstå at jeg tror det kun dreier seg om å spre budskapet, få pressedekning, komme ut i samfunnsdebatten og så vil folk til slutt motvillig legalisere individualisme. Men veien ditt er lang og krever mye arbeid. Selv om du ikke har tid til å engasjere deg i kampen for legalisering av individualismen kan du likevel bidra ved å bli medlem. Jo flere medlemmer vi har, jo mer kan vi få utrettet.

Vurdert til: av 56 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Boutros Aldebaran har kommet med et argument mot privatisering av vann som fortjener å besvares i en egen bloggpost. Boutros skriver:

Privatisering av vannverk og andre tjenester som i dag er offentlige, kan fungere bra i mange tilfeller, men det er veldig naivt å tro at dette er fasitsvaret i alle tilfeller.

Se f.eks.: http://en.wikipedia.org/wiki/Water_privatisation_in_South_Africa

“the government has relied on (full) cost recovery and various forms of privatisation and corporatization to deliver water. As a result of these policies, millions of predominantly low-income households have had their water access cut for nonpayment of services, typically because they cannot afford to pay the increased prices associated with cost recovery. Concurrently, a three year cholera epidemic affecting over 100,000 people broke out in 2002, in part because of the introduction of cost recovery and user fees in the water sector which forced many rural homesteads to use contaminated surface water.”

Mitt svar til dette er at det er nok ikke er tilfeldig at Boutros valgte seg akkurat et ufritt afrikansk uland for å vise at privatisering ikke fungerer. Sosialisme og ufrihet over lang tid skaper så store problemer at det ikke bare er å privatisere noe over natten. Man må ta hensyn til alle de problemene velferdsstaten og sosialismen har skapt og sørger for å rive den i riktig rekkefølge og på en forsvarlig måte. Jeg har skrevet om dette tidligere i artikkelen min “Rivingen av det norske hus.” Jeg vil STERKT anbefale å lese den artikkelen for den er direkte relevant til den problemstillingen Boutros skisserer.

Privatisering av vann i Sør-Afrika har ikke hatt den samme positive effekten som i industrialiserte land som USA. Det betyr at det er noe som USA har som ikke Sør-Afrika har som har gjort det trygt å privatisere vann. Hva er dette? Hernando de Soto beskriver dette i detalj i sine bøker og i sin nye film “Power of the poor.” (utdrag)

Kort fortalt: uland som Sør-Afrika mangler helt grunleggende rettsstatlige elementer slik som identitet (pass), eiendomsrett (skjøter), beskyttede kontrakter (avtalerett) og tillatelser (formelle papirer på selskaper etc.) for store deler av befolkningen sin. De faller utenfor rettsstaten og markedet og lever i realiteten i et anarki, et rettsløst samfunn. Med andre ord, selve bærebjelken i en rettsstat mangler for det store flertallet. Da er det ikke rart at privatisering av vann skaper problemer!

Det korrekte stedet å starte i Sør-Afrika er altså IKKE privatisering av vann fordi dette fører til en kollaps i eksisterende makt-strukturer som er veldig ødeleggende for folk. Det rette stedet å starte er med reform av loven slik at fattige enkelt kan skaffe seg pass, eiendomsrett, starte selskaper, inngå juridisk bindende avtaler. Uten alt dette på plass fungerer ikke kapitalismen. Når alt dette kommer på plass skjer det noe magisk: fattige får eiendom, de bygger hus, de får tilgang på lån fordi eiendommene deres får markedsverdi, de får stifte selskaper og kan bygge butikker, verksteder og fabrikker uten å være redd for politirazzia. De får pass og kan inngå bindende avtaler og kan dermed få adgang til det globale markedet. Alle empiriske data viser at velstand nærmest eksploderer under slike forhold. I løpet av en generasjon eller to har fattige løftet seg selv ut av fattigdommen.

Mens dette pågår kan man begynne å forberede privatiseringen av vann ved å legalisere privat vann (noe ala friborgerskap) og å gradvis innføre vannavgift (og samtidig senke de generelle skattene) i takt med den økende velstanden som reformen av rettsstaten har medført slik at brukerne er i stand til å benytte seg av vannet. På et eller annet tidspunkt er det offentlige vannsystemet 100% brukerfinansiert av vannavgift og ikke av en generell skatt (dvs. subsidiert av rike). Dermed kan vannsystemet enkelt helprivatiseres uten store problemer.

Legg merke til at hele denne prosessen er totalt unødvendig å gjøre i Norge fordi vi allerede har hele den rettsstatlige infrastrukturen på plass OG vi har brukerfinansiering gjennom vannavgifter. I Norge er det altså superenkelt og uproblematisk å privatisere vannverket stort sett over natten. Det gjøres ved å skille ut vannverkene som egne private selskaper som folk fra de aktuelle kommunene/fylkene/nasjonen blir medeier i. Da følger en periode på 10-30 år med konsolidering for å fikse alle skadene som velferdsstaten har skapt, og enkelte steder vil dette medføre visse problemer og ubehageligheter, men ikke kolera-utbrudd og sør-afrikanske tilstander.

Vurdert til: av 52 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er glad for å kunne si at jeg er i finalen i kåringen av årets beste politiske blogg 2010. De to andre jeg konkurrerer med er en annen liberalist (eks-Frp/eks-Venstre-politiker) Per Aage Pleym Christensen og KrfUs Emil Andre Erstad. Alle kandidatene har blitt intervjuet og mitt intervju finner du her.

Dette er aller siste avstemning i denne kåringen for 2010. Jeg håper at alle som setter pris på min blogg og det arbeidet jeg legger ned gir meg en stemme. Selve avstemningen finner du i høyre marg på Svein Tore Marthinsens valgblogg.

Vurdert til: av 47 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nyhetene flommer nærmest over av elendighet fra den norske velferdsstaten: sykehusskandaler, korridorpasienter i splitter nye sykehus, en elendig skole, falleferdige veier, kloakk- og vannrør går i oppløsning, jernbanen forvitrer. Dette kommer selvfølgelig på toppen av de problemene som alle allerede har blitt vant med fra velferdsstaten: helsekøer, barnehagekøer, bilkøer og gigantiske budsjettsprekker.

Hvis du tror at dette er normalt i all type virksomhet bør du ta dag en titt på privat næringsliv. Når var sist gang du hørte om køer for å komme inn i kles- eller matbutikker? Når hørte du sist om falleferdige internettkabler? Når hørte du sist om gigantiske budsjettsprekk i privat næringsliv? Det skjer nok fra tid til annen men i det private er dette unntaket, mens i det offentlige er det nær regelen.

Årsaken er veldig enkel: privat næringsliv dreier seg om fredelige mennesker som hjelper hverandre helt frivillig. Det er dette vi mennesker er aller flinkest på. Offentlig sektor derimot dreier seg om å gjøre ting med Sovjet-metoder: true folk til tjenester de egentlig ikke ønsker å velge frivillig. Tilbyderen står i en maktposisjon overfor klienten og kan gjøre hva han vil uten ansvar og uten konsekvenser. Mennesker som lever under slike forhold forvitrer. Sovjetunionen forvitret og gikk i oppløsning og velferdsstaten vil forvitre av samme årsak.

Løsningen på alle problemene i offentlig sektor er veldig, veldig enkel: la fredelige mennesker få lov til å hjelpe hverandre helt frivillig, uten innblanding fra en formynderstat! Erstatt sovjet-velferden med fredelig velferd!

Oppdatering: for de som ønsker muligheten til å melde seg ut av statsvelferden og ta ansvaret for eget liv finnes det nå en egen livssynsorganisasjon, nemlig Friborgerforbundet. Jeg anbefaler alle individualister som ønsker selvbestemmelsesrett å melde seg inn der så fort som mulig.

Oppdatering 2: dersom du er interessert i å følge med på velferdsstatens forfall og andre viktige nyheter anbefaler jeg å følge med på ektenyheter.no. Dette er en samling av relevante nyheter og inneholder også en rekke viktige nyheter som norsk presse ikke skriver om.

Vurdert til: av 205 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

JT gjorde et svært stort poeng ut av at Derren Brown sier at han som magiker jukser i sine show hvor han tilsynelatende utviser magisk kontroll over mennesker. Denne uttalelsen tolker JT dit hen at hypnose, suggesjon og NLP bare er juks. Vel, i følge Derren Browns egen bok skriver han eksplisitt at han ikke benytter seg av såkalte “stooges,” eller skuespillere som later som de blir hypnotisert. Han skriver også at han ikke klipper opptakene på en slik måte at de som blir hypnotisert/suggesert ikke kjenner seg selv igjen i sluttopptaket. Videre trekker han frem en episode av sitt show som heter “The Heist” som er unik ved at den inneholder NULL juks. Alt som vises er ekte, sier han selv, og jeg ser ingen grunn for han å lyve om dette. De som påstår at suggesjon og NLP ikke har noe for seg bør se “The Heist.”

The Heist er forøvrig ekstremt relevant politisk fordi Derren Brown forklarer hvordan han over flere uker programmerer inn et budskap om voldsromantikk i sine show-deltakere. Nøkkelen her er å indoktrinere deltakerne over tid. Når Derren Brown klarer å suggesere frem slike holdninger og ekstreme handlinger på så kort tid, tenk da hva effekten av langvarig hjernevask i den offentlige skolen er, hvor uskyldige barn indoktrineres til å romantisere statlige løsninger og FN, og samtidig demonisere markedet som “den sterkestes rett” gjennom hele barndommen, da man er lettest påvirkelig.

Vurdert til: av 53 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I en tidligere artikkel har jeg forklart at dagens pengesystem i all hovedsak er bygget på fremtidspenger, hvilket betyr å betale for produkter NÅ i dag med løfter om fremtidig produksjon. Fremtidspenger blir laget når du går i banken og tar opp lån. Effektivt sett kan du da hente produksjonen din fra fremtiden og bruke den i dag.

Dette er i seg selv ikke noe ille, men under visse omstendigheter kan fremtidspenger brukes som redskap til å undertrykke fattige. For å forstå dette må vi først forstå en viktig egenskap ved frivillig handel. De fleste forbinder konkurranse i det frie markedet med fallende priser: tilbydere som underbyr hverandre for å tiltrekke seg kjøperens gunst. Den som klarer å tilby den laveste prisen vinner.

Men som George Reisman forklarer på en ypperlig måte i sitt verk ”Capitalism: Treatise on Economics” så ligger det minst like stor fordel i muligheten for kjøperen å by OPP prisen for å sikre seg tilgang på en vare. Bare forestill deg hvordan du selv tenker i en budrunde om et hus: hvis du klarer å by høyest sikrer du deg drømmeboligen din. Eller forestill deg at du sårt trenger bensin til sykebilen din for å redde liv. Er det ikke greit da at du kan overby den som bare har planer om å bruke bensinen til å reise på ferie?

Kapitalismen fungerer så godt at de fleste folk ikke skjønner hva jeg mener med ”å sikre seg varene” men du skal ikke lenger enn til offentlig sektor for å forstå hva det betyr. Sett nå at politikerne innfører makspris, feks. på barnehager. Hva skjer da? Jo, DU kan ikke sikre at DINE barn får plass i barnehagen ved å by høyere enn alle andre. Og maksprisen gjør også at profittmarginen blir lav og dermed også at det ikke bygges ut så mange nye barnehageplasser som det egentlig er etterspørsel etter. Resultat: barnehagekøer.

I 1973 var det oljekrise i verden, og USA innførte makspris på bensin. Resultat: bensinkøer. Å kjøre på veiene er gratis (makspris=0) i dag. Du kan altså ikke overby andre og sikre deg en plass på veiene. Resultat: bilkøer. I Sovjetunionen var det makspris=0 på alle varer. Resultatet var at det var køer for ALLE varer.

Eivind Nag kombinerte denne innsikten om markedet og fremtidspenger og spurte et interessant spørsmål: hva skjer i et marked der hvor en gruppe mennesker har tilgang på fremtidspenger, mens en annen gruppe mennesker ikke har det? Svaret er at de som har tilgang på fremtidspengene alltid har MER penger tilgjengelig og de kan derfor alltid sikre seg varene i markedet ved å overby de andre som ikke har tilgang på fremtidspenger.

Vel, dette er tilfellet i verden i dag: rike land (og rike i fattige land) har tilgang på fremtidspenger, mens fattige (som utgjør 2/3 av verdens befolkning) ikke har det. Derfor kan de rike alltid overby de fattige og sikre seg varer.

Eksempel: forbrukere i Vesten har tatt opp masse forbrukerlån og disse fremtidspengene er med på å drive opp prisen på alle varer som vi i Vesten er interesserte i: biler, båter, elektronikk, medisiner osv. Dermed sikrer vi oss disse varene mens fattige mennesker uten tilgang på fremtidspenger må nøye seg med alt det vi i Vesten ikke vil ha.

Dette gjelder ikke bare mellom land, men også internt i et land: prisene på universitetsutdanning har eksplodert i USA de siste 50 årene. For 50 år siden trengte man ikke å ta opp lån for å gå på universitet. Da kunne en fattig person finansiere utdanningen sin ved å ta sommerjobb et par år. I dag er dette umulig. De aller fleste er nødt til å ta opp gigantiske lån for å få råd til å gå på universitet. Årsaken er at det har vært så billig å ta opp lån. De som har muligheten til å ta opp størst lån stiller seg først i køen inn på universitetene. De som ikke er kredittverdige (de fattige) har ikke nubbesjans til å komme seg inn.

Flere har observert viktigheten av å ta opp lån. En av disse er Muhammad Yunus som stiftet Grameen bank for mikrolån til fattige som ikke var kredittverdige. Han har vunnet Nobels fredspris for sin innsats. En annen viktig person er Hernando de Soto som gjennom flere tiår har jobbet med å reformere lovene og byråkratiet i fattige land slik at de fattige inkluderes og får tilgang på pass, eiendomsrett, selskaper og avtaler, og dermed også får tilgang til fremtidspenger. (Jeg vil anbefale Kiva for de som ønsker å gi fattige mennesker tilgang på lån.)

Men det som har gått alle sammen hus forbi er hvorfor det er så viktig å kunne ta opp lån. Lån har helt klart en plass i økonomien, men når dette er nødvendig for å i det hele tatt få tak i hus, utdanning og bil er det noe fryktelig, fryktelig galt. Og det som er galt er sentralbanksystemet som har gjort det mulig å pumpe inn enorme verdier i fra fremtiden inn i nåtiden, med løfter om å betale det tilbake med renter en gang i fremtiden.

Resultatet av dette er at folk har vært nødt til å ta opp lån for å konkurrere med alle andre som tar opp lån. Alle har vært nødt til å ta opp enorme mengder lån bare for å sikre seg de helt grunnleggende tingene i livet. Og hvor kommer disse pengene i fra? Jo, det viser seg at i de senere tiårene har de aller fleste pengene kommet fra uland!

Det er sikkert en hel del som har hørt om gjeldskrisen i USA, Hellas, Storbritannia, Island og mange andre land. De fleste land i Vesten – inkludert Norge – har tatt opp enorme lån eller påtatt seg enorme forpliktelser som skal betales tilbake i fremtiden. Pengene er i hovedsak lånt i fra slike land som Kina som har vært dumme nok til å tro at de kommer til å få pengene sine tilbake. Vi i Vesten som lever nå har altså levd godt på fattige lands bekostning med de fattige landenes egne penger!

I Norge har vi et stort oljefond og alle tror at vi er så rike, men sannheten er at vi er 5000 milliarder kroner i minus på grunn av våre pensjonsforpliktelser. Det som i realiteten har skjedd er at den solidariske 68er-generasjonen sparte masse penger på å ikke få barn og så sender de nå regningen for pensjonen sin til sine egne barn og barnebarn i fremtiden. Alle som er under 40 år i dag kommer til å få en enorm skattebyrde for å betale for den etterkrigsbarnas solidariske deling av sin velferdsregning med fremtidige generasjoner.

Det er ikke småpenger det er snakk om. Sigbjørn Johnsen, som er en av Arbeiderpartiets mer seriøse og ansvarlige politikere, har nylig gått ut og sagt at han vil kutte i barnetrygden for å finansiere pensjonsforpliktelsene. Arbeiderpartiet vil altså la de unge ta regningen til de gamle som levde over evne.

Og de enorme gjeldsforpliktelsene USA og andre land har til ulandene? Ulandene må nok bare belage seg på at de er blitt lurt og at store deler av disse lånene er gått tapt.

I realiteten brukes sentralbanksystemet og fremtidspengene til å opprettholde et klassedelt føydalsamfunn. Hovedklassedelingen går mellom de fattige og de rike landene, hvor de fattige landene må bruke sin NÅ-produksjon til å konkurrere med fremtidspengene til de rike landene.

Internt i de rike landene er det også en klassedeling. Hele middelklassen må nemlig ta opp lån for å konkurrere om elementære ting som hus, utdanning og bil. Middelklassen i Vesten er blitt leilendinger for den politiske eliten og den delen av næringslivet som har best kontakter med byråkrater og politikere.

På toppen sitter den politiske adelen som i realiteten fungerer som lensherrer som kan kreve og kreve av sine belånte velferdsleilendinger. Politikerne kan hevde at de gjør folket en enorm tjeneste når de tilbyr billigere studielån som fører folk enda dypere ut i gjeld.

Men vi lever i en brytningstid nå. Den uansvarlige livsstilen med å leve på forskudd er i ferd med å innhente mange land. Lille Island var først ute, Hellas er i uværet nå og rett bak i køen finner vi et kobbel av vestlige stater som har levd over evne med forbrukslån og en velferdsstat som ikke er bærekraftig.

Vurdert til: av 60 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Friborgerforbundet får stadig flere medlemmer, men det går ikke så raskt som jeg hadde håpet på. Derfor trenger jeg hjelp i fra en del ivrige sjeler. De som kan tenke seg å bruke en times tid per dag i 14 dager fremover, vennligst legg igjen en kommentar på denne artikkelen og fyll inn epost (vises ikke). Til alle andre: det finnes ingen grunn til å vente med å melde seg inn i Friborgerforbundet. Få det gjort så raskt som mulig! Helst i dag!

Vurdert til: av 56 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Reaksjonene på programmet Hjernevask lot ikke vente på seg. I kjent venstreintellektuell stil har Harald Eia blitt angrepet for å være fascist og for å være psykisk ustabil. Der har vi altså nivået på norske “biologer” og “kjønnsforskere.” Eia avslører norsk “forskning” som politisert humbug og “forskerne” svarer med å gå til grove personangrep for å sverte troverdigheten hans. Vi har sett dette mønsteret mange ganger blant venstreintellektuelle humbug-forskere, senest og mest velkjent innen klimadebatten hvor alle som avslører den elendige tilstanden til klimaforskningen blir omtalt som lakeier av oljeindustrien og økologiske  Holocaust-fornektere.

I det totalitære verdensbildet til venstreintellektuelle er det ikke plass til kritiske røster og slike gammeldagse begreper som naturvitenskap.

Vurdert til: av 71 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De som har sett en del på magikeren og hypnose-eksperten Derren Brown, forstår at det er mulig å bruke visse psykologiske teknikker til å påvirke atferd og meninger i ganske ekstrem grad. Jeg skal i dag snakke om en teknikk som brukes av sinn-manipulatører, nemlig det som kalles “rapport” eller på norsk “å være på bølgelengde med.”

Normalt mener man med “rapport” å speile kroppsspråk, positurer, ansiktsuttrykk, håndbevegelser o.l. I videoen med Derren Brown som jeg refererte bruker han blant annet rapport for å indusere en følelse av forbindelse mellom han og den han forsøker å manipulere. Dette er en teknikk som fungerer helt utmerket, og kan i visse tilfeller gi helt ekstreme utslag.

En konseptuell analogi til “rapport” er å forsøke å speile meningene og verdensbildet til den man forsøker å manipulere. Dette gjør man enkelt og greit ved å nikke og si seg enig i alt det den andre sier. Man oppnår også det samme dersom man sier ting som man vet den andre er enig i.

Denne teknikken kan kombineres med en annen teknikk som kalles “å sette et anker.” Det man gjør først er å først bruke mye energi, humor, intensitet o.l. til å indusere transe hos den man kommuniserer med. Transe er ikke noe annet enn en meget fokusert sinnstilstand hvor man er klar til å motta informasjon. Dernest når transen er indusert blir man presentert budskapet som en ønsker å forankre til en bestemt følelse.

Reklamebyråer er ekspert på dette. Ta en titt på nesten hvilken som helst reklame. Der vil du finne at lyden alltid er høy, fargene er intense, bildene skifter raskt, det er mye bevegelse og den spiller gjerne på humor, og dernest plutselig: BAM! Introduseres produktet som produsenten vil at du skal huske og assosiere med bestemte ting. Her er et godt eksempel på en reklamefilm som brukere denne teknikken.

Men det er ikke bare reklameprodusenter som bruker slike teknikker. Også ideologer bruker dem i svært utstrakt grad. De vil gjerne bruke mange av de samme teknikkene som i reklamefilmer for å skape transe, men i tillegg bruker de konseptuell “rapport.” Først introduserer de en rekke fakta og problemer som de vet at det er enkelt for de fleste å være enig i, og dernest BAM! gir de en konklusjon som ikke nødvendigvis er sann eller har noe med alt det de sa tidligere å gjøre. Jeg skal gi ett politisk eksempel på dette, og overlate det til leseren å forsøke å finne ut hvilke manipulasjonsteknikker Raj Patel bruker i sin reklamefilm for boken sin “The Value of Nothing.”

Det finnes mange, mange flere slike eksempler. Faktisk viser det seg at dette er særdeles utbredt blant politikere og intellektuelle som er mestre i å manipulere sine tilhørere. Formelen kan oppsummeres noenlunde slik: først begeistre folk med å snakke om noe alle kan være enige om, og dernest, etter at “rapport” er blitt etablert og lytteren er i en transe: BAM! Introduser det egentlige budskapet som gjerne har stikk motsatt betydning av det som har blitt sagt tidligere.

Vurdert til: av 64 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har nylig sett premieren av Harald Eias nye program Hjernevask, og jeg kan bare anbefale folk på det sterkeste å se denne serien. Eia viser at han er langt mer enn bare en komiker, men også en aktiv tenker som er på jakt etter sannheten, å forstå virkeligheten. Første episode dreier seg om kjønnsforskjeller, og Eia klarer på en meget fin måte å avkle norske “kjønnsforskere” for det de egentlig er, nemlig ideologer med en politisk agenda.

Det er særlig en forsker i programmet som fremstår som veldig seriøs og logisk og det er en evolusjonær psykolog. Hun argumenterer ut i fra en tindrende klar logikk om at kjønnsforskjeller for å tilpasse individet til sitt miljø. Det ville vært direkte sjokkerende om hormonets kontrollorgan — hjernen — ikke var blitt påvirket i noen grad av kjønnsforskjeller, og det er direkte utrolig at noen kan hevde at kvinner evolusjonært sett ikke er blitt formet psykologisk til å finne større naturlig glede og interesse av å ta seg av barn enn menn. Dermed klarer Eia kunststykket å fremstille norske “kjønnsforskere” som kreasjonister som ikke tror at vår biologi er blitt påvirket av evolusjon.

De norske “kjønnsforskerne” spør stadig hvorfor enkelte forskere er så “frenetisk” opptatt av å finne biologiske forskjeller mellom kjønnene. Svaret på dette burde være åpenbart: hvis det FINNES slike biologiske forskjeller som er viktige for atferd er det veldig logisk å forsøke å identifisere dem. Dette kalles vitenskap og virkelighetsorientering. Det altså norske “kjønnsforskere” i realiteten klager på er at deres kollegaer er så “frenetisk” vitenskaplige.

Det er viktig å presisere at disse “kjønnsforskerne” er betalt av norske skattebetalere og påvirker sterkt undervisning, politikk og akademia. Kort sagt, de er betalt for å prege det norske samfunnet med sine forestillinger om kjønn.

Vurdert til: av 72 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg vil invitere alle som har lyst og anledning til å komme på et informasjonsmøte om Friborgerforbundet i L54 i Langgata 54, Sandnes, torsdag 4. mars 1830-2030. Alle er velkomne og ta gjerne med mulige interesserte.

Friborgerforbundet er en livssynsorganisasjon for individualister og arbeider for at de som har denne overbevisningen skal få leve ut sitt livssyn innenfor fredelige rammer. I praksis betyr det å få ta ansvar over eget liv, egen kropp, egen eiendom og egne penger.

Vurdert til: av 38 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De fleste vestlige land har det. Nei, jeg snakker ikke om omtanke for fattige i andre land, men om tollmurer. Selv om tollmurer er noe det snakkes fint lite om er det et politisk instrument som har enorme konsekvenser for milliarder av mennesker i verden.

En tollmur er en uhellig allianse mellom staten og en bestemt industri. Gjennom korrupsjon og lobbyvirksomhet klarer en bestemt industri eller pressgruppe å overbevise sine venner i staten om at det er i nasjonal interesse å beskytte akkurat denne industrien mot konkurranse (eller “dumping” som lobbyistene kaller det) fra det fæle, stygge utlandet. På kort sikt tjener dette nasjonens interesser ved at industrier og arbeidsplasser bevares, men prisen er at man er nødt til å tråkke på fattige mennesker både i innlandet og i utlandet og holde dem nede i elendigheten.

Konsekvensen av tollmurer er nemlig at mennesker med lite penger i innlandet er nødt til å betale dyrere enn de trenger for dårlige nasjonale produkter. De kunne hatt høyere kjøpekraft, altså vært mer velstående, dersom de kunne kjøpt billigere, tollfrie varer fra utlandet. På tilsvarende vis frarøves fattige mennesker i utlandet muligheten til å tjene gode penger på global handel.

Dette høres temmelig ille ut, ikke sant? Sannheten er at det er enda verre. Effekten av at alle vestlige land har tollmurer mot alle fattige land er å gjenskape den internasjonale føydalstrukturen fra kolonitiden. For flere hundre år siden, da ambisiøse europeiske land koloniserte verden og utpinte og utnyttet andre land for deres ressurser, gjorde de dette med forbud.

Datidens konger var økonomisk oppegående nok til å forstå at det var i videreforedling av råvarer at det aller meste av rikdommen lå. De gjorde det derfor forbudt for koloniene å ha høyere industri som kunne konkurrere med industrien moderlandet. Resultatet var at koloniene produserte råvarer som de solgte billig til de europeiske kolonimaktene og brukte så disse pengene til å kjøpe tilbake dyre, videreforedlinger fra Europa. Resultatet var et slags internasjonalt leilendingforhold mellom kolonimaktene og koloniene. En av grunnene til at de nord-amerikanske kolonistatene gjorde opprør mot England var nettopp disse forbudene mot industri som holdt dem nede.

I dag finnes ikke sånne forbud mot industri i fattige land. Derimot har man altså tollmurer som har samme effekt som forbud. Tollmurene fungerer som skjulte snik-reguleringer som kanaliserer all produksjon i verden på en slik måte at det skaper et leilendingforhold mellom fattige og rike land. “Tilfeldigvis” er det ikke tollmurer på slike varer som vi ikke klarer å produsere selv i Vesten, slik som olje, kaffe og sukker. På stort sett alt annet, derimot, er det toll. Effekten av disse tollstrukturene er å gjete de fattige landene inn i råvareproduksjon, mens så godt som all videreforedling skjer i Vesten.

Med andre ord, ikke nok med at tollmurene brukes til å frarøve fattige for deres rettmessige inntekt, det brukes også indirekte som et redskap for å skape et føydalsamfunn. Dette er grovt umoralsk og alle som støtter tollmurer bør gå inn i seg selv og spørre om de kan leve med at de tråkker på andre mennesker på denne måten.

Dette gjelder ikke bare ordinære industriprodukter, men også arbeidskraft. Fagforeninger i Norge bruker nøyaktig samme strategi som industri og landbruk for å forsøke å lage tollmurer rundt arbeidsmarkedet i Norge ved å kreve at utenlandske arbeidere skal ha norsk lønn for å forhindre “sosial dumping.” Resultatet er at fattige i utlandet holdes nede og nordmenn snytes for billigere varer og tjenester fra utenlandske arbeidere.

På lang sikt er handel uten tollmurer noe alle tjener på, inkludert de som tjener på tollmurene i dag fordi de låses opp i uproduktive industrier og arbeidsplasser, men på kort sikt kan en god del oppleve å være nødt til å gå ned i levestandard i Vesten som følge av tollmurer. Men jeg er villig til å gå ned i levestandard midlertidig for å få fjernet denne grove urettferdigheten i verden i solidaritet med de skadelidende. Et godt samfunn er nemlig bygget på moralsk grunn.

Vurdert til: av 80 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Meteorolog Roar Inge Hansen har gjort noe interessant, nemlig å se på den statistiske sammenhengen mellom vinter og sommerklima i Bergen de siste 150 årene, og han finner ut at kalde vintre ofte etterfølges av kjølige somre. Han kan ikke helt forklare at det er slik, men slår fast at dette er hva statistikken viser, i hvert fall for Bergen.

Roar Inge Hansen har helt rett, og det gjelder ikke bare for Bergen. Gjennom den svært kalde perioden på den nordlige halvkule som i dag er kjent som Den Lille Istiden (1400-1900) var det meget vanlig med nettopp sprengkalde vintre og kjølige, fuktige somre. En god del av denne effekten har trolig, som Roar Inge Hansen, noe med snødekke som blir liggende langt utover våren å gjøre, men en annen viktig faktor er trolig solaktiviteten. Klimaendringene er nemlig svært korrelert med endringer i solaktivitet.

Ut i fra denne sterke korrelasjonen, som er så sterk at den ikke kan være tilfeldig, kan vi si en hel del om klimaet de neste 20 årene. I det 20. århundret var solen nemlig mer aktiv enn på mange tusen år, noe som førte til global oppvarming. Nå i dag derimot har solen “kræsjet” og beveger seg mot total inaktivitet, ikke ulikt solens aktivitetsnivå i Den Lille Istiden. Det betyr at vi har kaldt klima i vente de neste 20 årene.

Vurdert til: av 60 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I begynnelsen av januar skrev jeg på bloggen min at den uvanlige kuldeperioden i Nord-Europa og Nord-Amerika trolig ville vare ut hele januar og hele februar. Nå ser det ut som tradisjonell meteorologi endelig kommer diltende etter og sier det samme. Prognosen til Weatheraction ser altså ut til å være godt på vei til å bli riktig. Jeg lurer fælt på hva klimahysterikerne som påstår at vi såkalte klimaskeptikere farer med tull nå kommer til å si. Flaks? At værgudene har blitt finansiert av oljeselskapene?

La meg utelukke muligheten for flaks ved å legge hodet på blokka, lagelig til hoggs. Som jeg også sa i begynnelsen av januar: dette er ikke et engangstilfelle. Som jeg sa i min bok “Kampen om klimaet” for to år siden må vi belage oss på at dette kommer til å være nær normalvinteren de neste 20 årene. Det kommer selvsagt til å være enkelte milde vintre, men slike kuldeperioder vil ikke være uvanlige, på grunn av de klimaendringene solaktiviteten nå forårsaker.

Vurdert til: av 58 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

På bloggen min har jeg hatt en gjenganger-diskusjon i lang tid, nemlig betydningen av begrepet ”demokrati.” Min tilnærming er å gå på ordets opprinnelige betydning fra gresk som er folkestyre. Jeg påstår så videre at det vi har i dag ikke er ekte demokrati/folkestyre fordi kun flertallet får lov til å styre. Mindretallet lever i et fascistisk diktatur. Jeg mener at mindretallet er en del av folket og derfor er ikke folkestyre det samme som det flertallsstyret vi har i dag.

Til dette blir jeg møtt med motargumentet at dersom du slår opp i en ordbok på definisjonen av demokrati finner du blant annet betydningen flertallsstyre. Det påpekes også at demokrati i antikken ble implementert nettopp som flertallsstyre.

Case closed, ikke sant? Det kommer helt an på hva slags syn man har på begreper. Er begreper utelukkende et redskap for rå meningsmakt? Dvs. er definisjonen av et ord det flertallet bestemmer at det skal være og skriver i sine ordbøker? Eller betyr begreper noe? Refererer de til noe ekte i virkeligheten, uavhengig av hva et flertall måtte mene?

Det kommer kanskje ikke som noen bombe at flertallsfascister som ønsker å pådytte sin vilje på mindretallet innen alle felt også mener at dette skal gjelde innen språk og definisjoner. Flertallet har alltid rett, hevder flertallsfascistene, og dersom flertallet mener at et ord betyr X, ja da betyr det det.

Det kommer heller kanskje ikke som noen bombe at jeg har et annet syn. Jeg mener at begreper må være objektive, altså utledet logisk og empirisk fra virkeligheten, for å være gyldige. Et begrep betyr hva det betyr, uavhengig av om det er et flertall eller et mindretall som mener dette.

Det at korrekte begreper har et empirisk og logisk opphav betyr også at definisjoner kan utvikle seg. Et eksempel på dette er ordene ”hastighet” og ”kraft.” I middelalderen var dette nokså ulne begreper. De som brukte ordene hadde en intuitiv forståelse av at noen som beveget seg raskere enn andre bevegde seg ”hastig” og at en okse kunne trekke en plog med større ”kraft” enn en mann.

Men ordene var ikke veldefinert kvantitativt. Datidens begreper skilte ikke mellom hastighet og aksellerasjon. Det var først i renessansen og opplysningstiden at slike menn som Gallilei og Newton ga disse begrepene en bedre og mer korrekt definisjon, som er i bruk den dag i dag.

Ville det ikke vært temmelig sært og egenrådig om noen her på bloggen min insisterte at det er feil å definere hastighet som avstand tilbakelagt per tidsenhet fordi det ikke var slik man definerte det i middelalderen eller fordi at flertallet var uenig i denne definisjonen? Jeg ville tro det.

Ut i fra samme logikk burde det være temmelig sært om ordet ”folkestyre” ble definert på nøyaktig samme måte som for 2500 år siden i antikkens Hellas. Det er ikke vanskelig å se hvordan dette begrepet utviklet seg. En eller annen karismatisk kar sa til atenerne at ”vi vil ikke ha tyranner! folket må styre!” og alle var enige.

Så var det en praktisk kar som spør ”øøh, døh åssen harru tenkt å gjørra de’a? Sånn i praksis lissom?” Og alle så spørrende på hverandre og tenkte at det var et sinnsykt godt spørsmål for det var ikke helt lett å se hvordan 100% av folket skulle kunne bli enige i alle saker. Så var det en annen praktisk kar som kom med et forslag: ”vi gjør det enkelt. Flertallet bestemmer! Da kommer vi alltid frem til en avgjørelse, og flertallet er en god nok tilnærming til folket.” Og sånn ble det.

Flertallsstyre er altså trolig den opprinnelige praktiske implementasjon av demokrati, selv om dette trolig ikke opprinnelig var intensjonen. Det sier seg selv at det er stort forbedringspotensiale i denne 2500 praktiske implementasjonen for å komme nærmere opp til intensjonen av folkestyre.

Både begrepene ”folk” og ”styre” har gjennomgått en temmelig rivende utvikling siden antikkens dager. Det er til en hver tid den styrende elite som har definert hva ”folk” betyr. ”Folket” har hele tiden i praksis betydd den myndiggjorte delen av folket, altså de som har hatt rett til å ta ansvar for eget liv.  I antikken var dette de rike mennene. Slavene, utlendinger, kvinner og barn ble ikke regnet som en del av folket.

Men etter romerrikets fall forsvant i stor grad slaveriet i Europa. Slavene ble da regnet som en del av folket. Kvinnefrigjøringen hadde en tilsvarende effekt. I dag regnes alle voksne kvinner og menn i utgangspunktet som en del av folket. Barn er fremdeles umyndiggjorte, og slik bør det også selvfølgelig være fordi de ikke er mentalt kompetente ennå til å ta ansvar for eget liv.

Men på samme måte som at slavene bare delvis ble myndiggjort som leilendinger i første omgang har mindretallet i samfunnet i dag bare delvis blitt myndiggjort. Mindretallet får ikke lov til å bestemme over sine egne liv, de er prisgitt flertallets tillatelser.

Saken er altså at folket har blitt utvidet fra å gjelde kun rike menn til å gjelde menn, slaver og kvinner. Spørsmålet er: når skal mindretallet også få lov til å bli regnet som en del av folket? Når skal mindretallet få bli myndige på lik linje med flertallet? Begrepet ”folket” bør utgjøre hele folket, ikke bare flertallet.

At folkestyre for 2500 år siden ble implementert som flertallsstyre er tilgivelig og forståelig. Det var en annen tid da, men i dag er det uforståelig og utilgivelig at det finnes mennesker som kaller seg for demokrater som fremdeles insisterer på å umyndiggjøre halvparten av folket. I dag vet vi nemlig at det finnes et praktisk alternativ til flertallsstyret. I stedet for at alle skal forsøke å styre over alle andre trenger man bare å la hver og en styre over sitt eget liv. Siden individet og hans eiendom i de aller fleste tilfeller er veldefinerte størrelser som ikke kræsjer med andres liv og eiendom er det fullt mulig å implementere 100% folkestyre.

Vurdert til: av 90 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvis jeg skal forklare både hvordan dagens sentralbanksystem virker og hva som er livsfarlig galt med den i én setning så må det bli følgende: sentralbanksystemet og papirpengene dreier seg om å selge skinnet før bjørnen er skutt.

La oss klargjøre hva handel egentlig dreier seg om, og for å få til det må vi midlertidig kvitte oss med alle penger. Når du går på jobb og arbeider en hel dag får du penger som representerer det arbeidet du har utført. Når du går i butikken og kjøper brød og melk for de pengene bytter du i realiteten det du produserte i dag mot det bakeren produserte i dag. Handel dreier seg altså fundamentalt sett om bytting av produksjon.

Men sentralbanksystemet har introdusert en helt ny type lurifaks-penger som gjør mulig en helt annen type handel. Når du tar opp lån i banken skapes helt nye penger. Disse pengene har typisk ikke mer enn 5-10%  sikkerhet i nå-produksjon eller eksisterende produkter. Grunnen til at du likevel får låne disse pengene er fordi banken tror at du kan betale tilbake pengene i fremtiden.

Disse lurifaks-pengene gjør det altså mulig for deg å gå til bakeren og kjøpe brød som han har laget i dag, med et løfte om at du skal arbeide for det brødet om feks 10 år. Det rette navnet på denne type penger er altså fremtidspenger fordi de gjør det mulig å hente fremtidig produksjon inn i nåtiden uten å faktisk gjøre noe annet enn å love at du en gang i fremtiden skal produsere disse verdiene.

Det som gjør disse fremtidspengene til lurifaks-penger er at de ser nøyaktig lik ut nåtidspengene. Det betyr at bakeren som produserer brød i dag ikke kan vite om du betaler med arbeidet du allerede har utført eller om du betaler med løfte om det du skal produsere om 20 år.

Men bakeren er ikke dummere enn at han vet å utnytte fremtidspengene til sin fordel. Han tar nemlig opp lån i banken og investerer dem i bakeriet sitt for å kunne dra fordel av alle fremtidspengene som er i omløp. Han henter altså sin egen fremtidige bakerproduksjon inn i nåtiden for å kunne ekspandere bedriften sin for å dra nytte av andres fremtidspenger i dag. Han finansierer altså mange brød i dag med løftet om enda flere brød i morgen for å få tak i andre folks løfter om verdier de skal produsere i morgen.

Så er spørsmålet: hvor mye av pengene i omløp i dag er fremtidspenger, altså løfter om fremtidig produksjon? Svaret er ca 95%. Kun 5% av pengene i omløp representerer nåproduksjon. Alt annet er basert på løfter om fremtidig produksjon.

For 100 år siden var verden på gullstandarden, og selv om man også den gang hadde fremtidspenger la kravet om gullreserver en disiplin på pengemengden slik at kun ca 20-30% av pengene var fremtidspenger. I 1913 ble Federal Reserve skapt, og siden den gang har mengden fremtidspenger bare økt og økt og økt og økt, og i dag er altså 95% av pengene fremtidspenger.

I praksis betyr det at alle tar opp lån for å finansiere alt. Bare tenk på din egen økonomi. Hvor mye lån har du tatt opp for å kjøpe huset ditt? Bilen? Utdanningen din? Forbrukslån? Hvor mye gjeld har bedriftene? MYE.

Nå er ikke gjeld i seg selv noe negativt. Det å ta opp lån for å investere er en flott måte å bruke sin egen fremtidige produksjon til å finansiere oppbyggingen av denne fremtidige produksjonen. Men hva med om du låner for å forbruke, ikke for å skape? Hva med om du låner for å kjøpe bil nummer tre, boblebad og fancy svømmebasseng? Hva med om du tar opp studielån til å utdanne deg til noe totalt ubrukelig? Hva da?

Her kommer faren med å selge skinnet før bjørnen er skutt: det er ikke sikkert at du klarer å skyte bjørnen, og da skapes en gjeldskrise. Hva skjer i verden dersom en god del av de fremtidspengene er blitt kastet bort på dill og aldri kommer til å bli nedbetalt? Da våkner vi opp en morgen og innser at vi plutselig er mye fattigere enn vi trodde.

Mange av de som hadde lånt fremtidspenger for å kjøpe gode brød hos bakeren har plutselig ikke råd til alle de fancy brødene fordi de nå må stramme inn forbruket i nåtid for å betjene lånene sine. Da svikter omsetningen til bakeren og han får også problemer med å tilbakebetale sitt lån og han går konkurs. Da kommer det plutselig for en dag at bakeriet egentlig ikke hadde livets rett fordi det var en bedrift som var blitt blåst opp av fremtidspenger.

Jeg kommer til å skrive mer om fremtidspenger, men jeg vil la et spørsmål henge i luften for folk å tenke på. Hva skjer hvis bare 10% av fremtidspengene i omløp er bygget på et fremtidig luftslott?

Vurdert til: av 89 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En ting jeg har tenkt mye på er hvorfor i alle dager kollektivister er så sterke tilhengere av kollektivtransport slik som tog og buss. De har brukt alle mulige slags argumenter for dette, inkludert effektivitet og miljø.

Men effektivt for hvem da? Slett ikke for individet som må bruke 1 time ekstra hver eneste dag av sitt liv i å vente på og skifte busser som kjører i 30 km/t i snitt med alle sine stopp. Bedre miljø for hvem da? Slett ikke for de som må leve i nærheten av stinkende, bråkete busser, eller for de stakkars folkene som må sitte ombord i en varm, svettestinkende, dampende buss. Kollektivister bruker ikke individet som målestokk for effektivitet og miljø.

Men selv om man bruker en kollektiv målestokk tror jeg miljø og effektivitet til syvende og sist er vikarierende argumenter. Det som egentlig er motivasjonen til å kollektivistene er å frarøve folk deres individualitet. I en privatbil kan du sitte uforstyrret og helt privat. Det gir rom for privat utfoldelse. På en buss derimot finnes intet privatliv. Alle grenser mellom individer brytes ned. Alle samtaler høres potensielt sett av alle.

Dette tror jeg er den egentlige motivasjonen bak kollektivtransport. Kollektivister blir tiltrukket av muligheten til å utslette individet og ser instinktivt tog og buss som en av mange måter å gjøre dette på.

Oppdatering: Enkelte trodde tydeligvis at jeg mente at buss og tog alltid var en uting. Enkelte ymtet til og med at jeg mente at samarbeid mellom mennesker som sådan var kollektivistisk og derfor en uting. Dette er selvfølgelig helt misforstått. Jeg er hverken i mot kollektivtransport eller samarbeid. Jeg er i mot tvungen kollektivtransport og tvungent samarbeid. Politikere gjør i dag sitt ytterste for å tvinge folk over på kollektivtransport: det er høye avgifter på bil, vei og bensin, og stat og kommune nekter å bygge nok veier og parkeringsplasser “av hensyn til miljøet.” Dermed har mange rett og slett ikke råd til andre alternativer enn kollektivt, ikke fordi de vil men fordi politikerne har tvunget dem til det.

Vurdert til: av 78 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For et par uker siden lanserte jeg internettavisen Ekte Nyheter. Siden er fremdeles i en innkjøringsfase, men begynner så smått å gå seg til. Vi vil veldig gjerne ha tilbakemelding fra lesere om hva de synes, om ting som kan forbedres, ting som mangler osv. Hvis det er noen som mener at de kan være aktuelle som bidragsytere til avisen så ta gjerne kontakt.

Vurdert til: av 84 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg ble bedt om å forklare forskjellen mellom liberalisme og libertarianisme her forleden. Samtidig ble jeg også bedt om å forklare det amerikanske begrepet ”liberal” som brukes av venstresiden i USA og som i stadig større grad brukes av venstresiden i Norge.

La oss begynne med dette venstrebegrepet versus det klassiske liberalistbegrepet for dette er enklest å forklare forskjellen på. Forskjellen ligger i at det klassiske begrepet har opphav i et individualistisk livssyn, mens det moderne venstreorienterte begrepet har opphav i et kollektivistisk livssyn.

Individualistisk frihet (fred)
I individualismen setter man naturlig nok individet i sentrum. Det er individet som er målestokken for all moral. Med individualistisk frihet menes altså individets frihet til å bestemme over sitt eget liv. For at dette begrepet skal fungere må alle individer ha tilsvarende rett til å bestemme over sitt eget liv. Som normaltilstand medfører derfor individualistisk frihet gjensidig respekt mellom individene, altså frihet fra vold. Frihet fra vold har et navn, nemlig fred.

Kollektivistisk frihet (handlefrihet)
I kollektivismen setter man gruppen over individet. Det er gruppen som er målestokken for all moral. Dette innebærer lav respekt for det enkelte individ. Kollektivistisk frihet for individet kan derfor synes som en selvmotsigelse (noe det til syvende og sist også er), men i praksis betyr det at man definerer frihet som handlefrihet, frihet til å utøve sin frie vilje.

Men siden individenes handlefrihet kræsjer med hverandre og siden det er gruppen som er målestokken som rettferdighet måles ut i fra må man dele denne handlefriheten likt mellom alle individene i gruppen. Kollektivistisk frihet medfører altså materiell likhet, alle skal ha like mye, hvilket er sosialisme.

Siden ordet frihet er tvetydig og i dagens samfunn like gjerne kan bety sosialisme som liberalisme så velger jeg i stedet å bruke det langt mer presise begrepet fred, som altså betyr frihet fra vold, hvilket betyr friheten til å bestemme over sitt eget liv. Den presise definisjonen av vold er å bevisst forhindre noen å bestemme over sitt eget liv, og utledningen av denne definisjonen finner dere på fredswikien.

Fred kan aldri misforstås til å bety sosialisme, for politisk sosialisme dreier seg jo nettopp om å kronisk blande seg inn i andres liv, å ikke la individet få leve i fred.

Men det er litt vanskeligere å forstå forskjellen mellom libertarianisme og liberalisme fordi de tilsynelatende er så like. Igjen er forskjellen at liberalismen bygger på individualisme, mens libertarianismen bygger på en form for kollektivisme.

Individualistisk logikk (fornuft)
I liberalismen er det individet som er den høyeste verdi. I etikken kalles dette gjerne for egoisme. Logikk anses som et redskap for å fremme individets egeninteresse. Med andre ord, man er ikke logisk bare for moroskyld. Man er logisk og virkelighetsorientert fordi det er fornuftig. Det gagner oss å være det. Individualistisk logikk er altså fornuft.

Kollektivistisk logikk (rasjonalisme)
I libertarianismen derimot setter man noe utenfor individet (=kollektivistisk) som en høyere verdi, nemlig prinsipper. Prinsippene er ikke utledet fra virkeligheten for å gagne individet, men velges arbitrært fordi man føler at sånn må det være. Etter å ha valgt et slikt prinsipp bruker man så dette aksiomet til å utlede konklusjoner ved hjelp av logikk, og så holder man seg til disse konklusjonene, uansett hvor sprø de måtte være, og uansett om de fører til død og katastrofe. Denne form for logisk tenkning med svevende abstraksjoner uten forankring i virkeligheten kalles rasjonalisme, og de aller fleste libertarianere i dag bygger direkte eller indirekte på Kant. Den aller mest kjente libertarianeren (og anarkisten) er Stefan Molyneux og han har virkelig rendyrket libertarianismen til et logisk koherent system, og han har beskrevet dette systemet sitt i boken ”Universably Preferable Behavior.”

Jeg skal ikke gå i detalj på innholdet i boken her men oppfordrer de som er interessert i å se en meget elegant videreforedling av Kants rasjonalisme til å lese denne. Det er mye bra i boken, og mye av logikken er helt riktig, men den feiler altså på det helt grunnleggende ved at den bygger på en kollektivistisk plattform, ikke på en individualistisk.

Det prinsippet som libertarianere aksiomatisk velger å bygge på er ikke-aggresjonsprinsippet. Å initiere tvang er alltid galt. Punktum. Liberalister er også tilhengere av ikke-aggresjon, men bare i den grad det gagner individet. Det er i 99% av tilfellene, men det finnes viktige unntak.

Libertarianere derimot velger å være konsistent tilhenger av ikke-aggresjonsprinsippet, selv også når det ikke er i individets egeninteresse. Som følge av dette er mange libertarianere anarkister fordi de mener at staten er en selvmotsigelse. Man må til en viss grad initiere bittelittegranne vold for å opprettholde staten, og derfor er libertarianere anarkister. Liberalister derimot ser at staten er en nødvendighet for å beskytte individets egentinteresse, og derfor er liberalister minarkister.

Platonsk tenkning
Sosialistene og libertarianerne har altså noe til felles, nemlig at de er rasjonalistiske. De insisterer på å benytte seg av begreper som ikke er forankret i individet, men i fantasier. Rasjonalismens far i Vesten er Platon. Han var den første som satte ideene over de som faktisk klekket ut ideene. Han fantaserte seg frem til at ideene slett ikke var noe vi mennesker tenkte oss frem til men noe vi oppdaget via åpenbaring fra idé-himmelen.

Som en konsekvens av dette vil både libertarianere og sosialister insistere på å argumentere ut i fra en logikk som bygger på løsrevne abstraksjoner, selv når disse abstraksjonene strider mot individets egeninteresse. (Individet er basisen for all tenkning og alle abstraksjoner. I henhold til aristotelisk tenkning er derfor et hvert argument som strider mot individets egeninteresse en selvmotsigelse.)

La meg gi et eksempel på dette. I forbindelse med lanseringen av Friborgerforbundet er det mange sosialister som har hengt seg opp i at vi ønsker statsstøtte. Dette mener de er en selvmotsigelse. Deres logikk er som følger: liberalister vil avskaffe statsstøtte, men er likevel tilhenger av å få statsstøtte selv. Dette er ulogisk i henhold til det løsrevne prinsippet om at statsstøtte er et onde. Derfor er liberalister selv-motsigende, og siden logikk – uansett hva slags fantasifulle premisser den bygger på – er en høyere verdi enn individet bør liberalister ofre seg selv og sin egeninteresse ved å nekte å ta i mot en hver form for statsstøtte. Aller helst burde de insistere på å ikke motta pensjoner og trygd også. Enkelte libertarianere vil være helt enig med sosialistene i denne logikken.

Liberalister derimot har individet som høyeste verdi fordi de er individualister, ikke kollektivister. Det er i individualisters egeninteresse at Friborgerforbundet mottar statsstøtte i selvforsvar fordi dette da gir en plattform for individualister til å kjempe på heltid mot kollektivistenes undertrykking av individualistene. For liberalister er derfor dette en no-brainer. Det samme gjelder det å motta trygd, subsidier, pensjoner, offentlig betalt skole og legehjelp. Gitt situasjonen at vi undertrykkes og forhindres i å bestemme over våre egne liv er det i vår egeninteresse å ta i mot så mye offentlige goder som overhodet mulig, så lenge dette er i samsvar med et godt liv ellers.

Her vil sosialistene (og enkelte libertarianere) skrike ut at vi er inkonsekvente og prinsippløse, men vi ER logiske og prinsippfaste. Vi er konsekvent egoistiske.

Vurdert til: av 108 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er svært hyggelig å se at folk har begynt å melde seg inn i Friborgerforbundet, men vi trenger langt flere og jo fortere folk melder seg inn, jo bedre. 500 medlemmer innen 1. april betyr 10 nye medlemmer per dag i snitt, og det er mye. Det krever at de som ivrer for individualisme ikke bare melder seg selv inn, men aktivt rekrutterer andre individualister til å melde seg inn.

Det er bittelitt tiltak å melde seg inn og det er fryktelig lett å la være, men retten til å bestemme over sitt eget liv kommer ikke av seg selv. I alle land hvor religioner og livssyn har vært undertrykket slik som i Sovjetunionen kom ikke tros- og livssynsfriheten rekende på en fjøl. Den friheten må kjempes for, og Friborgerforbundet er en organisasjon som står klar til å ta opp denne kampen. Alt som trengs er at 500 individualister i Norge gidder å fylle inn et par skjemaer og sende dem i posten. Spørsmålet er altså om frihet til å få være i fred til bestemme over eget liv er viktig nok for en til at en gidder dette.

Det har kommet enkelte spørsmål og innvendinger i forbindelse med lanseringen av Friborgerforbundet. Jeg skal forsøke å svare på dem så godt jeg kan. 

Er statsstøtte forenlig med individualismen?
Enkelte synes det er merkelig og endog dobbeltmoralsk at vi snakker om å få statsstøtte til å drive en individualistisk livssynsorganisasjon. Hadde vi levd i et land med full fredelig religions- og livssynsfrihet ville jeg vært enig i at dette, men slik er det ikke.

I Norge har kristne lov til å leve ut sin tro, og siden Dissenterloven ble vedtatt på 1800-tallet har også ateister fått lov til å leve ut sitt livssyn. Vi individualister derimot får ikke den muligheten som kristne, muslimer og ateister tar som en selvfølge. På samme måte som ateister før Dissenterloven ble tvunget til å være medlem av statskirken og betale kirkeskatt for å finansiere en religion de ikke trodde på blir vi individualister i dag tvunget til å være medlem av statsvelferden og betale velferdsskatt for å finansiere et kollektivistisk livssyn vi ikke tror på.

Vi behandles som kristne ble behandlet i Sovjetunionen. Der fikk kristne lov til å være kristne inne i hodet sitt, men de fikk ikke lov til å si det offentlig. De fikk ikke lov til å bygge kirker eller danne menigheter og samles i offentlighet, og de fikk ikke lov til å misjonere. På tilsvarende vis får vi individualister lov til å tro inne i hodet vårt at vi har rett til å bestemme over vårt eget liv så lenge vi respekterer andres tilsvarende rett, men vi får ikke faktisk lov til å leve denne overbevisningen ut i praksis. Vi får ikke bestemme hva vi putter i oss, vi får ikke bestemme over vår egen inntekt og vår egen eiendom og vi får ikke fritt inngå kontrakter med andre individualister.

Etter at vi har blitt fratatt verdigheten vår, og ikke minst våre penger, er det lite initiativ og overskudd til overs til å betale for en organisasjon som kjemper for retten til å leve ut vårt livssyn i fred. Vi har blitt umyndiggjort og krenket på det aller groveste og ligger med brukken rygg, lenket til et livssyn som strider med alt vi tror på. Det er i denne sammenhengen at statsstøtten må betraktes.

Det overveldende flertallet av befolkningen som er kollektivister har selv av egen fri vilje valgt en statsordning som gjør det mulig for oss å søke statsstøtte. For dem er dette altså frivillig. Vi tar ingenting i fra dem. For oss derimot er dette en mulighet til å få kanalisert noe av pengene som er blitt fratatt oss mot vår vilje tilbake til kampen for et verdig liv.

Må man være ateist for å være medlem av Friborgerforbundet?
På mange måter minner Friborgerforbundet om Humanetisk Forbund. Humanismen og individialismen ligger svært nær hverandre, men der hvor Humanetisk Forbund har inntatt et standpunkt mot religion mener Friborgerforbundet at dette er en privatsak opp til hvert enkelt individ. Hva en tror på på soverommet er ens egen business. Det eneste som kreves for å være medlem i Friborgerforbundet er troen på at man har rett til å bestemme over sitt eget liv. Religion er et ikke-tema for Friborgerforbundet. Friborgerforbundet er tilhenger av et skille mellom religion og stat, slik som humanetisk forbund, men Friborgerforbundet er ikke en arena hvor religion som sådan er et relevant tema, hverken for eller mot.

Må man melde seg ut av andre livssynssamfunn for å være medlem i Friborgerforbundet?
Man må være hovedmedlem i Friborgerforbundet. Det innebærer at man ikke kan være medlem av statskirken. Mange livssynssamfunn åpner for hovedmedlemskap i andre livssynssamfunn, men da krever de ofte at man betaler en høyere kontigent for å kompensere den tapte statsstøtten.

Koster det noe å være medlem?
Friborgerforbundet har en frivillig medlemskontigent. Man kan altså velge å ikke betale noenting dersom man ikke ønsker dette, men kun betalende medlemmer får stemmerett på landsmøtet.

Hva med navnefest, konfirmasjon, vigsling og begravelse?
Med tid og stunder vil Friborgerforbundet tilby seremonier på lik linje med andre livssynssamfunn, og disse vil da individuelt tilpasses det enkelte medlem. Dersom noen ønsker at deres barn skal døpes i kirken og konfirmeres er dette deres eget valg. Barna kan selvfølgelig være medlem av statskirken selv om en selv velger å bli medlem av friborgerforbundet.

Medlemskap i Friborgerforbundet forhindrer ikke medlemmer i å benytte seg av ritualer i statskirken eller andre livssynssamfunn. Friborgerforbundet vil i så stor grad som mulig legge til rette for samarbeid med andre livssynssamfunn slik at det enkelte medlem kan få et så individuelt tilpasset ritual som mulig.

Vurdert til: av 79 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå nærmer det seg tiden for kåring av årets politiske blogg 2010. Jeg vant i fjor, og er blant de ti semi-finalistene i år. Stem gjerne på meg hos Svein Tore Marthinsen. Kun 3 går videre i denne runden og derfor er det viktig at folk som vil ha meg til finalen stemmer på meg. NB: ingen dobbeltstemmer! Dobbeltstemming er juks, og vi liberalister er jo veldig ærlige og redelige.

Vurdert til: av 67 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter hvert som Fredswikien får stadig nye artikler vil jeg fortløpende presentere og fremheve dem her på bloggen min. I dag har jeg gleden av å presentere artikkelen om økonomisk frihet som man finner her. I denne artikkelen får man en kort introduksjon til hva økonomisk frihet er, samt en fantastisk visualisering av data relatert til økonomisk frihet.

Mange har sikkert hørt om Hans Rösling og hans fantastiske foredrag på TED-konferansene. Han har visualisert og tilgjengeliggjort så godt som alle tenkelige typer informasjon som er samfunns- og politisk relevante. (BNP, levealder, befolkning, HIV, utdanning etc.) Bortsett fra akkurat den desidert viktigste av dem alle, nemlig økonomisk frihet. Heldigvis har Google kjøpt opp teknologien som Rösling bruker og gjort den tilgjengelig for alle. Fredswikien bruker denne teknologien til å vise økonomisk frihet på samme delikate måte.

Ref:
1, 2

Vurdert til: av 61 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har gleden av å lansere en rykende fersk livssynsorganisasjon: Friborgerforbundet. Dette er livssynsorganisasjonen for individualister, altså mennesker som er overbevist om at de har rett til å bestemme over sitt eget liv, så lenge de selvfølgelig respekterer andre individers tilsvarende rett. Friborgerforbundet er partipolitisk nøytralt og er åpen for alle som godtar forbundets plattform.

Jeg vil STERKT oppfordre alle individualister i alle partier der ute til å melde seg inn. Friborgerforbundet legger ingen føringer på partimedlemskap. Dette gir en partipolitisk uavhengig stemme for individualismen i samfunnsdebatten, og dersom forbundet får mer enn 500 medlemmer før 1. april vil det få statsstøtte allerede i år. Med statsstøtte gir dette muligheten for forbundet til å arbeide for individualismen på heltid.

For å melde deg inn selv må du være 15 år eller eldre, og du må melde deg ut av statskirken. Har du barn kan du også melde disse inn. Det er en frivillig kontigent så det trenger ikke koste deg noe, hvis dette er et hinder. Medlemskapet blir ikke offentliggjort, med mindre du selv eksplisitt ønsker dette. Har du spørsmål så send en mail til Friborgerforbundet.

Ref:
1, 2, 3, 4

Vurdert til: av 75 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har i dag gleden av å lansere Fredswiki, Norges første og eneste fredsleksikon. Du finner den på wiki.fredsbevegelsen.no. Det er et oppslagsverk for begreper og informasjon relatert til fred og vold. Nå til å begynne med er det mest begrepsdefinisjoner og -utledninger, men med tiden vil det også dukke opp en mengde artikler som direkte eller indirekte er relevante for et fredelig samfunn. Det vil være mye filosofi, vitenskap, politikk, økonomi og historie. Det vil også være mye stoff som tar for seg og korrigerer utbredte myter i samfunnet.

Mye av problemet med politisk debatt er at kunnskapen og begrepsforståelsen hos de aller fleste er lav. På grunn av dårlige begreper, manglende kunnskap og ubredte myter ender svært mange mennesker opp med et politisk standpunkt som er uforenlig med et fredelig samfunn.

Fredswikien er ment som et redskap for de som ønsker å argumentere for fred og trenger referanser til standardargumenter, informasjon og definisjoner. Det er også et sted hvor mennesker som er nysgjerrige på fred og liberalismen og som har tilegnet seg feilinformasjon kan utdanne seg og avlære sine feil.

Jeg vil i tiden fremover introdusere fredswikien til et bredere publikum ved å poste artikler fra wikien på bloggen min.

Vurdert til: av 98 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har gleden av å lansere en ny norsk internettavis som heter Ekte Nyheter. Den finner du på www.ektenyheter.no. Denne internettavisen vil ikke ha forholdsvis trivielle, dagligdagse og uvesentlige ”nyheter” slik som ulykker, sport, kjendisstoff og om Stoltenberg er forkjølet.

Ekte Nyheter vil i stedet fungere som et filter og fremheve de nyhetene i norske medier som er viktige for deg å vite om verden og om din fremtid og supplere med engelskspråklige nyheter og artikler om temaer som norsk presse nesten aldri skriver om. Pressen skriver ikke om disse temaene av to grunner: 1) den er inkompetent, og 2) den er ekstremt sterkt politisert. Nesten alt av nyheter i Norge er sett gjennom rødt og grønt filter. Ekte Nyheter korrigerer dette. I den grad avisen har “trivielle” nyheter er det fordi de utgjør en del av større og viktigere samfunnsmønster som du bør være obs på.

Jeg håper mange vil følge denne nyhetskilden. Dersom du følger den over tid vil du garantert ende opp som et mer informert individ.

Oppdatering: Jeg glemte å nevne at Ekte Nyheter inkluderer debattforum. Du kan kommentere og diskutere hver enkelt artikkel, men for å få tilgang til denne funksjonen må du registrere deg som bruker på reddit.com.

Oppdatering 2: RSS feed er blitt etterlyst og den ligger nå på rss.ektenyheter.no. Hvis ikke dette fungerer kan man bruke URLen www.reddit.com/r/ektenyheter.rss.

Vurdert til: av 120 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En av de onde gjengangerne her på bloggen min, Thalgar, kommer av og til med innvendinger som tilsynelatende er gode og som støtter opp om hans fascistiske grunnsyn. I dag skal jeg besvare et av hans argumenter for nasjonal samling innen helse og pensjon, nemlig at offentlig byråkrati er billigere enn privat byråkrati. Han mener altså at all helse og pensjon bør være innenfor staten, ingenting utenfor staten fordi dette er mest effektivt. La oss først se på argumentet hans fra en kommentar:

“Hvorfor tror du det er slik? Hvorfor har privat helsesektor i USA plutselig fått et slikt enormt behov for personell i administrative posisjoner? Jo, det er selvfølgelig fordi staten har kommet med et enormt antall lover, regler, pålegg, krav og reguleringer man bare har å rette seg etter. Regelverket for helsesektoren i USA er visstnok på flere tusen sider! At slikt koster både tid, penger og årsverk kan bare komme som en overraskelse på sosialister.”

Thalgar: Og Canada har ikkje dette? Eller Australia? Tyskland? Nederland? Som sagt:

“The participation of private insurers raises administrative costs. The small private insurance sectors in Australia, Canada, Germany, and the Netherlands all have high overheads: 15.8%, 13.2%, 20.4% and 10.4% respectively, far higher than the 1% to 4% overhead of public insurance programs.”

Thalgar: Er det slik at desse lovene berre regulerer privat sektor, eller må offentleg sektor forholda seg til dei same krava?

“Hvis dette liksom skulle skyldes det store private innslaget, synes jeg Thalgar kan forklare oss hvordan et slikt byråkrati lett unngås i ALLE industrier som hovedsaklig er private (det er ikke så mange igjen, dessverre, men her kommer historiske forhold til stor nytte! Og felles for alle industrier som nå har tunge offentlige innslag eller ligger under tunge offentlige reguleringer, men som tidligere var frie i stor grad, det er såklart at byråkratiet er mye større nå, enn før). ”

Thalgar: Stemmer ikkje. For eit godt døme, ta administrasjonskostnadane for pensjonsfond.

“For pensjonssparing på individuelle konti ligg kostnadene etter internasjonale erfaringar typisk på 0,8-1,5 prosent av forvaltningskapitalen per år (James, Smalhout og Vittas (2001)). Ein vanleg tommelfingerregel seier at ein kostnad på ein prosent av forvaltningskapitalen svarer til ein reduksjonen i pensjonen på rundt 20 prosent 1 . I tillegg kjem kostnaden til kjøp av livrente. Det kan dreia seg om frå 3 til 10 prosent av pensjonen ut frå amerikanske og britiske erfaringar (Mitchell (2001a), Murthi, Orszag og Orszag (2001)). Amerikanske tal for pensjonsfond med individuelle konti og livrente (401k) viser gjennomsnittlege årlege kostnader omkring 1,4-1,5 prosent av forvaltningskapitalen per år tilsvarande 30 prosent av pensjonen (Mitchell (1998)). Desse tala føreset at individet ikkje skiftar leverandør (fondsforvaltar).”

“Kostnadene i offentlege alderspensjonar varierer sterkt frå land til land 5 . I ei undersøking som omfattar om lag 40 land har Noreg lågast kostnader av alle, 1 prosent av utbetalte pensjonar. OECD-gjennomsnittet var 3,1 prosent.”

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2004/nou-2004-1/21/5.html?id=383665

Altså:Individuell pensjonssparing kostar deg 30% av pensjonen, kollektiv statleg sparing i Noreg 1%! Analogien til helsebyråkratiet i USA er openbar: Når alle skal vurderast individuelt, ha ein privat plan, bli risikovurdert, fakturert o.s.b., ja, då må det bli dyrt.

Vanskelig å krangle mot, ikke sant? Tallenes tale er klare: tvungen nasjonal samling er å foretrekke fremfor fredelig sameksistens fordi vi sparer penger på det.

La oss nå et lite øyeblikk for argumentets skyld bare akseptere helt rått og uten forbehold at den fascistiske modellen er mer effektiv økonomisk enn den liberale. Vi kan spare penger på å overlate pensjon og helseforsikring til landsfedrene og landsmødrene. Bør vi så gjøre det? Svaret mitt ga jeg i min forrige bloggpost om moral.

Moral er ekstremt viktig. Det er de mest grunnleggende forestillingene om rett og galt som påvirker vår atferd aller mest, og ved å normalisere fascisme på ett område har man implementert følgende moral: staten er alt, individet er intet. Det er moralsk riktig for flertallet å begå overgrep mot mindretallet for å oppnå en fordel.

Problemet er selvfølgelig at denne ideen ikke lar seg begrense til pensjon og helse. Hvis dette er moralsk riktig på ETT område vil det også etter hvert etablere seg som moralsk riktig på andre områder. Kanskje er det mer kostnadseffektivt å sterilisere tatere og tvangsabortere handicappede fostre? Kanskje er det på kort sikt stabiliserende for landet å bli kvitt aviser og media som er kritiske til flertallets regime? Kanskje man ikke liker at kvinner prostituerer seg og kriminaliserer kjøp og salg av seksuelle tjenester? Kanskje liker man ikke at smarte barn har et naturlig fortrinn til å lære og lager en enhetsskole som begår systematiske overgrep mot begavete barn og holder dem nede? Kanskje forbyr man sukker fordi dette er helseskadelig? Kanskje synes man at familien har for stor innflytelse over barnas liv og pusher på for å svekke båndet mellom foreldre og barn gjennom stadig mer omfattende barnehager og skoler?

Mulighetene er mange og jeg overlater det til fantasien for folk å vurdere andre ting, men felles for alle disse forslagene er at det ligger en grunnleggende moral i bunn: at individet må underkaste seg flertallets vilje, at alle skal med, ingen slipper unna. Argumenterer man moralsk for fascisme på ETT område styrker man fascistiske ideer og styrker fascismen på andre områder også – områder som en gjerne ikke selv liker eller hadde forutsett.

I lys av det som står på spill, selv altså om vi fullt ut aksepterer Thalgars argument om at offentlig byråkrati er mer effektivt, er det verdt det? Er det verdt å omfavne fascismen for å spare noen kroner? Jeg mener at det ikke er det.

MEN når det er sagt aksepterer jeg ikke regnestykket til Thalgar. Jeg skal ikke gå i detalj på dette, men kun skissere motargumenter:

1)      Det er lett å gjøre ting billig når man ikke trenger å få noen til å samarbeide frivillig. For å sette det på spissen: byråkratiet i de tyske konsentrasjonsleirene var sikkert veldig effektivt men det er lett å få til effektivitet når man ikke trenger å tilfredsstille en kunde som har rett til å si nei takk og gå til en annen tilbyder. I privat forsikring kan man forsikre seg mot alt mulig rart som kunden etterspør. I det offentlige gir man ikke mer enn noen få alternativer som følger enkle algoritmer (siden ingen kan velge) og da blir selvfølgelig byråkratiet billigere. Valg koster penger.

2)      Det offentlige kan ta seg friheten å trikse med statistikk som private tilbydere ikke kan. For eksempel bruker norske leger inntil 50% av tiden sin på byråkrati. I realiteten brukes altså ekstremt høyt utdannet helsepersonell til å gjøre sekretærarbeid. Siden det er en lege som utfører byråkratiet og ikke en dedikert byråkrat registreres ikke dette som en del av byråkratikostnadene ved helseforsikring.

3)      Det offentlige har ofte fortrinn ved at det gjelder spesielle og strenge regler for private som staten er unntatt, enten direkte eller indirekte.

4)      Kvalitet koster ofte mer enn kvalitet. Forsikringsselskaper leverer ofte mye bedre service enn det offentlige. (Det vet alle som har blitt behovsprøvd i det offentlige systemet) Det er urimelig å sammenligne kostnadene til et høykvalitetsprodukt med et lavkvalitetsprodukt. Dersom det finnes et marked for et billig lavkvalitetsprodukt vil dette vokse frem helt automatisk i et fritt marked. Hvis det ikke vokser frem betyr det at folk foretrekker den høye kvaliteten til høyere pris.

5)      Innovasjon koster penger. Private selskaper innoverer, det gjør ikke staten. Staten kan implementere ting som allerede har blitt oppfunnet av private nokså effektivt, men den kan ikke finne opp nye måter å gjøre ting på. Derfor vil statlige løsninger alltid stagnere, mens det frie markedet finner nye løsninger. Selv om det offentlige midlertidig kan ha lavere kostnader fordi den ikke bruker penger på innovasjon vil markedets innovasjon på sikt føre til at de private løsningene blir lavere.

Så jeg vil hevde at i tillegg til at Thalgars løsning er fascistisk og fører til en glorifisering av fascistiske løsninger på andre områder også er den heller ikke bedre og mer effektiv i lengden.

Vurdert til: av 118 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag skal jeg ta opp et tema som opptar meg mye, nemlig hvorfor moral er så viktig og hvilke implikasjoner dette har for hvordan loven må være.

Liberalismen er individualismen implementert som politisk system. Individualismen er bygget på individets liv som den høyeste verdi for individet. Det betyr at det faktisk ikke er fred (frihet fra vold) som er høyeste verdi men ens eget liv. Til tross for dette setter liberalismen fred svært, svært høyt. Det skal mye til før man aksepterer voldsbruk. Hvorfor det?

Hvis egeninteresse er det viktigste hvorfor ikke da bruke vold når det gagner deg selv? Det finnes helt sikkert mange tilfeller der hvor du vil tjene materielt på dette. Likevel er liberalister motstandere av dette, og det finnes flere viktige grunner til dette. En viktig grunn er at selv om man tjener materielt på tyveri, ran eller andre former for overgrep er det slett ikke sikkert at dette er handlinger som gjør en lykkelig. Mennesket er utstyrt med et behov for å være selvstendig og være sin egen herre, gjøre seg fortjent til noe gjennom ærlig, hardt arbeid. Tar man snarveier opplever man å ikke bli lykkelig.

Men en annen grunn som faktisk er enda viktigere er at overgrep undergraver egen og andres moral, og dette har uante negative konsekvenser for alle. Moral er nemlig grunnfjellet i våre liv som alle våre handlinger er bygget på. Dersom overgrep klarer å snike seg inn i vår moral som noe riktig på ett område vil dette ha en tendens til å spre seg til andre områder. Etter en stund vil også overgrep på det ene området etter det andre bli normalisert og før man vet ordet av det lever man i et sosialdemokrati, eller noe enda verre.

Dette blir kanskje litt diffust og fjernt når man snakker om samfunnet som jo består av så mange individer. La oss i stedet derfor gjøre eksempelet enklere og snakke om barneoppdragelse i en familie. Foreldrene er de som lærer barna moral, og de reglene de setter og gjennomfører i handling vil bli oppfattet som rett og galt.

Hva skjer dersom foreldrene bryter reglene på noen områder? Hva for eksempel om de har tre barn og de tillater et av dem å gjøre ting som de andre barna ikke fikk lov til da de var like gamle. Da vil de to andre barna oppleve dette som urettferdig og begynne å presse foreldrene på andre områder for å kompensere. Foreldrene vil da oppleve at siden de ikke klarer å holde konsistente og logiske regler for barna omgjøres barna til en flokk hyener som prøver å spise opp foreldrene og hverandre.

Kanskje har foreldrene forsøkt å ”bestikke” barna til å være stille og rolige ved å love dem Playstation, klær eller andre goder. Da vil barna oppleve at kriminalitet lønner seg og de lærer seg bare å bli enda vrangere og skape enda mer problemer for foreldrene. Foreldrene kjøpte seg litt fred en liten stund, men konsekvensen var at barna utviklet dårlig moral og dette straffet seg grusomt for foreldrene senere.

Det som skjer inne i hodet til barn i slike tilfeller er at de lærer at det er MORALSK RIKTIG å være kriminell, å bedrive utpressing, å få det de peker på. Det betyr at de føler det som et overgrep når de ikke får det de peker på, og de har null moralske skrupler til å forsøke å mase og presse seg til alt de kan suge ut av foreldrene. Alle som har opplevd slike barn har fått føle på kroppen hvor kraftig redskap moral er og hvor fortvilende det kan være når barn utvikler gal moral.

Vel, nøyaktig de samme mekanismene gjelder også når man er voksne og i samfunnet som helhet. Det er ekstremt viktig at moral som er i alles egeninteresse (dvs. fred) belønnes og at all aktivitet som kan undergrave en slik moral straffes. Ellers utvikler store deler av befolkningen seg til å bli kriminelle og gjøkunger som tar det som en selvfølge at de har rett til å forsyne seg av andres liv.

Sosialdemokratiet er et eksempel på dette. I vårt samfunnn er det moralsk akseptert at flertallet har lov til å gjøre hva det vil med mindretallet. Resultatet er at flertallet støtt og stadig begår grove overgrep mot mindretallet, og mindretallet lærer seg til å ta igjen med samme mynt. Det utvikler seg stammekrig på stortinget hvor pressgrupper veksler mellom å danne flertall og grafse til seg av det som rettmessig tilhører andre.

Norge har vært sosialdemokratisk så lenge at dersom noen hevder at flertallet ikke har rett til å begå overgrep mot mindretallet blir svært mange moralsk indignerte. Tenk deg hva slags samfunn man får når flertallet mener at flertallet har rett til å gjøre hva det vil med mindretallet, og at dette er en holdning som blir bygget inn i selve moralsynet til folk. Da begår folk overgrep i massiv skala med et selvhøytidelig og rettferdig smil om kjeften, mens folk blir illsinte som lemen når noen hevder at slike overgrep bør forbys.

En slik moral er ikke bærekraftig. Mennesker som ser på det som sin moralske selvfølgelige rett å blande seg inn i andres liv vil ikke nøye seg med de godene og inngrepene som allerede er etablert. Dette moralsynet fører til at inngrepene sprer seg til stadig nye områder. Er det noen som fester litt ekstra mye i helgene? Da bør de fratas lappen i 3 år bare for å være føre var, selv om de aldri har blitt tatt i fyllekjøring. Føler man at man har rett til å gjøre hva man vil med andres eiendom og samtidig er glad i natur? Da kan man for eksempel finne på å frede alt næringsareal i en naturrik kommune slik at næringsvirksomhet blir en umulighet. Eller så kan man finne på å ta TV-kanaler av lufta dersom de ikke oppfyller konsesjonskravene til det herskende flertallet.

Akkurat som en bortskjemt unge føler det som sin selvfølgelige moralske rett til å få alt han peker på av foreldrene avler sosialdemokratiet nøyaktig samme moral frem på massiv skala i hele samfunnet, hvor flertallet ser på det som sin selvfølgelige moralske rett til å få alt de peker på av mindretallet. En slik moral er skadelig i familier med bare noen få innbyggere, men den er livsfarlig og ekstremt skadelig når et helt samfunn bygger på denne moralen.

Derfor er liberalister så opptatt av å bevare freden i landet, selv om det av og til finnes kortsiktige gevinster ved å begå overgrep. Ingenting er viktigere for et velfungerende samfunn enn god moral, og det skal svært mye til for at freden skal brytes. Vi liberalister tillater derfor bare bruk av vold mot fredelige, uskyldige mennesker i genuine nødstilfeller, altså når det står store verdier på spill i unntakstilfeller. Men normen i samfunnet bør være fred, ikke vold.

Vurdert til: av 105 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En gjenganger på forumet her, sosialisten Kim Hoftvedt (som jeg kom i skade for å hevde var et SU-medlem) har kommet med en kommentar i en av diskusjonene her på bloggen som er så interessant og instruktiv at den er verdt å reprodusere et betydelig utdrag av i en egen blogg:

Ja, vi ønsker å ’stjele’ penger fra de rike å gi dem til de fattige. De rike betaler i dag mer penger enn de får igjen i goder, og de fattige betaler mindre enn de får i goder.

Det er pengene fra de rike som holder hjulene gående i dette systemet. Det har aldri vært en hemmelighet. Om de får melde seg ut fordi de overhode ikke vil dele, så går det ut over de fattige. Og jeg som alle andre sosialister har mer sympati for uføretrygdede enn mangemilliardærer. Om de rike blir misnøyde fordi de må betale skatt mot at de som har vært uheldig i livet får nok penger til livets opphold så får det heller være.

et frivillig statlig system ville ikke fungert. fordi alle som taper på det melder seg ut, og alle som trenger hjelpen fra de rike ender opp fullstendig uten støtte.

Rev: “Jeg har likevel en mistanke om at sosialistene stort sett vil tvinge alle andre til å gjøre noe som de selv aldri under noen omstendigheter ville ha gjort frivillig; nemlig gi penger til en god sak eller til vanskeligstilte.”

Vi gjør det alle mann. Det kalles skatt. Sosialister er ikke fritatt fra skatter.

Dere er griske
vi er misunnelige
Sånn, nå er begge noe negativt, så slipper dere å peke ut det.

Det beste hadde selvsagt vært om de fattige ikke ønsket hjelp, men de rike ga det allikevel. Altså ja, frivillig sosialisme. Men slik veldedighet finner du sjeldent hos rike. De vil ha alle pengene sine selv. Tvungen sosialisme er det eneste som vil hjelpe fattige.

 Sosialister er parasitter
Legg merke til at Kim Hoftvedt helt eksplisitt sier at sosialister er parasitter som ikke kan overleve på egenhånd uten å stjele fra kapitalister. Jeg tror sosialister klarer å overleve og trives fint hvis de velger å gjøre et ærlig dags arbeid og være fredelige, men det tror tydeligvis ikke Hoftvedt. Det er en opplysende men samtidig urovekkende innrømmelse.

Sosialister er misunnelige
Legg også merke til at Hoftvedt innrømmer at motivasjonen til sosialister er ren misunnelse. Også dette er temmelig urovekkende. Tenk at noen har en så stor selvinnsikt i egen ondskap og likevel fortsetter å være ond. Hoftvedt virker som en skurk tatt rett ut av en tegneserieverden.

Sosialister er griske
Hoftvedt forsøker å unnskylde sin egen misunnelse med at vi kapitalister er griske, men er vi det? Griskhet slik det vanligvis defineres er å grafse til seg mer enn det man har rett på. Hvis man er på middag hos noen og man forsyner seg så mye av middagen at det blir mindre igjen til de andre, da er man grisk. Hvis man slakter gåsa som legger gullegg, da er man grisk. Hvis man raner noen for å få tak i mer penger til å kjøpe kule ting med, da er man grisk.

 Gjør kapitalister dette? Nei, alt vi ønsker er jo bare å få bestemme over det vi SELV skaper. Vi vil ikke grafse til oss noe fra noen. Vi vil bare beholde hva som er vårt eget. Det er sosialister som er griske, ikke kapitalister, for sosialistene grafser til seg ting som tilhører andre.

 Sosialister er gjerrige
Kim Hoftvedt kunne kanskje kommet litt lenger ved å hevde at kapitalister er gjerrige. Å være gjerrig betyr å ikke ville gi fra seg noe som det er naturlig at man gir fra seg. En liten unge som ikke vil låne bort leken sin, men gjerne leker med andres leker er gjerrig. En som ikke gir av sin overflod for å hjelpe uskyldige mennesker i nød kan også beskrives som gjerrig.

Men er det kapitalister som best passer denne beskrivelsen? Nei, det er det sosialister som gjør! Kapitalister er nemlig blant de mest givervillige menneskene på planeten. Går du inn i en hvilken som helst butikk vil du finne flust med kapitalister som er villig til å gi deg massevis av hjelp og produkter, forutsatt selvfølgelig at du er rimelig og gir noe tilbake. Dette liker ikke sosialister og omtaler det nedlatende som ”markedet” og ”pengemakt.”

 Det viser seg også at det er folk på venstresiden som gir desidert minst til veldedighet, mens liberalister og konservative gjerne gir penger til gode formål. Sosialistene vil bare være gavmild med andres penger, ikke sine egne. De er både griske og gjerrige.

 Sosialismen er fascistisk
For å sitere Kim Hoftvedt:

”Sosialisme er økonomisk fascisme, ikke totalitær fascisme. Dette er det ingen som har nektet for, det er faktisk definisjonen av sosialisme med andre ord.”

Hoftvedt forstår at sosialismen er delvis fascistisk, især på det økonomiske området. Det er bra at han innser dette, men sosialismens fascisme begrenser seg nok ikke bare til dette. Svært mange sosialister er også tilhengere av forbud mot prostitusjon, forbud mot narkotika, forbud mot frie legemidler, påbud av sikkerhetsbelte osv. osv. Med andre ord, også på områder som ikke har med økonomi å gjøre ønsker sosialister å regulere og styre folks liv.

Jada, det er sant at sosialister vil tillate folk å være fri på en rekke områder, men nøkkelordet her er ”tillate.” Med andre ord, sosialister vil bare tillate frihet på de områdene de selv liker. Sosialister mener at folk skal få gjøre nøyaktig hva de vil så lenge de gjøre hva sosialistene vil at de skal gjøre.

Sosialister er frihetlige fascister, eller det sosialisten H.G. Wells i sin tid kalte for en liberal fascist eller opplyst nazist. Sosialister er litt som barn som liker å leke med små dyr. Av og til lar de dyrene få lov til å være i fred og springe fritt, men bare fordi de finner glede i å se dem hoppe og sprette. Straks de ikke synes det er morsomt lenger grabber de tak i dyrene og tvangskoser med dem.

Selv om dagens sosialister altså er mye snillere enn de militante fascistene på 1920- og 30-tallet er de fremdeles fascister i grunnholdningen.

Sosialister er onde
Vel, hva kan vi konkludere om mennesker som er misunnelige, parasittiske, gjerrige, griske og fascistiske? Jo, slike mennesker er onde.

Vurdert til: av 170 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Barack Obama vant presidentvalget i fjor på en euforisk stemning av ”håp” og ”forandring,” men etter hvert som Obama har fått sittet med makten en stund begynner det å tegne seg et stadig klarere bilde for amerikanerne om hva slags forandringer Obama egentlig ønsker.

Obama er nemlig liberal fascist og forsøker å skyve USA i totalitær retning for å bli mer lik Europa. Han drukner landet i gjeld fra fattige kinesere, noe som ene og alene går fordi Kina og andre uland er dumme nok til å tro at de noensinnne kommer til å pengene fra feite, amerikanske shopoholikere tilbake.

Gjelden er svært ødeleggende for landet, men som om ikke det er nok vil han ødelegge økonomien ytterligere gjennom en ekstremt dyr helsereform som i praksis avskaffer den lille gjenværende private delen av helsevesenet i USA.

Misnøyen med Obama stiger i takt med at amerikanere flest får det stadig tøffere og alt Obama har å by på er bailouts til store og lobbytunge amerikanske selskaper som ærlige, hardtarbeidende amerikanere må ta regningen for.

Dette har vært klart i et mange måneder allerede, men europeiske journalister som elsker Obama og synes han er helt fantastisk har ikke fått dette med seg. De har i hvert fall ikke rapportert det i mediene. Derfor er det kanskje ikke så rart at VG skriver at det er sensasjonelt at en republikaner vant senatvalget i Massachusets nylig og snappet opp en viktig plass som kan forhindre hele helsereformen. Republikaneren vant nettopp på å love å si nei til mer gjeld og nei til ObamaCare.

For oss som følger med på noe annet enn norske nyheter kommer ikke dette som noen bombe, men her i Norge er det altså ”sensasjon.” Det sier i grunnen det meste om norsk presse.

Vurdert til: av 109 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg så filmen Avatar for et par uker siden og jeg har latt inntrykket av den synke inn litt. La meg først begynne med å si at dette er en film av episke proporsjoner. Grafikken er fantastisk og en kunstnerisk opplevelse. Historien er fengende og filmen har også mye politisk og filosofisk dybde. Det er mye som tyder på at det blir en trilogi ut av Avatar, og hvis oppfølgerne holder samme kvalitet kan den da trolig konkurrere med Ringenes Herre og Star Wars i storslåtthet.

 Avatar er en interessant film på mange måter. Ved første blikk virker filmen som en rendyrket anti-kapitalistisk propagandafilm for miljøbevegelsen. Historien kan overflatisk fortelles slik: en kynisk korporasjon fra jorden kommer til månen Pandora for å utvinne stoffet ”Unobtainium” (kalles ”Utopium” i den norske oversettelsen). Her bor lokale innfødte midt oppå en gigantisk forekomst av Unobtainium og selskapet bruker vold til å jage bort de innfødte. Til slutt får de hjelp av Eywa, den lokale varianten av Gaia, til å jage bort skurkene.

 Overflatisk sett minner dette mye om hvordan den hvite mann jaget bort urbefolkninger feks. i Amerika. Men filmen gjør en rekke dramaturgiske grep som nyanserer dette bildet kraftig. I hele Nord-Amerika bodde det totalt bare ca 1 million indianere som stort sett levde av jakt og fiske. Det landet som hvite nybyggere tok var i all hovedsak ubebodd prærie som indianerne ikke hadde blandet sitt arbeid med. Prærien var ingenmannsland.

I filmen derimot går gruveselskapet til angrep på et stort og gammelt tre som faktisk er de innfødtes hjem. Dette er et tre de har blandet sitt arbeid med ved å gjøre det til sitt bosted i generasjoner. I dette tilfellet utfører altså gruveselskapet et overgrep mot de innfødte ved å krenke deres eiendom. Dette er et interessant. Filmskaperen tyr altså til et overgrep i liberalistisk betydning for å skape sympati for Na’vi-folket og for å skape antipatier mot gruveselskapet.

Videre gjør filmen et viktig grep angående den lokale jord-gudinnen Eywa. Filmen fremstiller nemlig henne som et levende, bevisst vesen, bestående av et nettverk av organismer som danner en slags tenkende super-organisme. Hvis Eywa faktisk er et ekte levende, rasjonelt, fredelig vesen, og ikke en overnaturlig konstruksjon endrer dette saken dramatisk. Liberalister mener jo at rasjonelle vesener skal få leve i fred, og hvis hele økosystemet på Pandora er del av et levende, bevisst og rasjonelt vesen setter dette klare grenser for hva man kan gjøre av inngrep i en slik verden. Nok en gang skaper altså regissøren sympatier for den ene parten i filmen ved å appellere til liberalistiske prinsipper.

Dette er meget interessant. Filmen har et klart gaiaistisk og anti-kapitalistisk budskap, men filmen klarer ikke å argumentere for dette uten å ty til liberalistiske prinsipper. Slik filmen faktisk er presentert er den egentlig en liberalistisk film. Hva kan årsaken til dette være?

Jeg tror at grunnen er at det egentlig ikke finnes noen gode argumenter for rå, naken gaiaisme, og at den eneste måten å kunne skape noe som har appell til folk flest er å lage en film basert på liberalistiske prinsipper. Dette med eiendomsrett sitter ganske dypt i folk, og nettopp derfor må ”kapitalistene” i denne filmen presenteres som noen som krenker eiendomsretten til fredelige mennesker. Samtidig må filmskaperen overdrive økosystemets enhetlighet og forsøke å gi den egenskaper den egentlig ikke har. Først da, når økosystemet gis noe som på jorden ville være overnaturlige egenskaper, rettferdiggjøres noe som minner om gaiaismens budskap.For meg er dette en grunn til ettertanke. Gaiaismen har en så svak sak at den er nødt til å endre på virkeligheten og dikte opp skurker som ikke finnes i kapitalismen og å dikte opp en moder jord som ikke finnes for å skape de rette sympatiene. Ha dette i bakhodet når du ser filmen!

Vurdert til: av 108 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Haiti har blitt rammet av en fryktelig katastrofe, og det er trist når slike ting skjer. Likevel er det dessverre ikke tilfeldig at det er akkurat Haiti som rammes så hardt og ikke andre jordskjelvutsatte områder slik som Japan eller California.

Haiti er nemlig et ekstremt sosialistisk og anti-kapitalistisk land med stor korrupsjon, lite frihet, mye kriminalitet og en helt forferdelig irrasjonell kultur. California og Japan derimot er forholdsvis frie (til tross for betydelig grad av sosialisme også her), og derfor har disse råd til å bygge sterke hus og byggverk som tåler jordskjelv. Det er altså ikke først og fremst jordskjelvet som har drept så mange mennesker, det er anti-liberalismen.

Denne katastrofen illustrerer altså hvor dødelig sosialisme og annen form for anti-kapitalisme egentlig er. Stemmer du sosialistisk eller anti-liberalistisk er du altså med på å støtte opp om folkemord. Da har du blod på dine hender.

Si nei til folkemord, si nei til sosialisme og anti-kapitalisme. Si i stedet ja til fredelig sameksistens og frivillige relasjoner mellom mennesker. Kort sagt, si ja til laissez-faire kapitalisme. Ett steg i riktig retning er å si ”Ja til friborgerskap,” dvs. muligheten til å kunne melde seg ut av statsvelferden.

Vurdert til: av 151 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For et par dager siden skrev jeg om hvordan behovsprøvingen i velferdsstaten trolig bidro til at en eldre tyrkisk kvinne døde. Siden den gang har loggen fra samtalen med AMK blitt frigjort, og den viser med all mulig tydelighet at det ikke bare dreier seg om behovsprøving men også om overformynderi.

Psykiater Sverre Varvin sier at problemene lett kunne vært unngått dersom AMK-operatøren hadde beroliget i stedet for å belære. Men det er nettopp dette som er problemet: staten er ikke en fredelig forretning som må gjøre kundene sine til lags. Staten sitter med all makt og  har i praksis forbudt fredelige, private alternativer. Forholdet mellom stat og folk er altså det samme som mellom en forelder og et barn, eller mellom en mester og hans slave. Folket har blitt umyndiggjort og staten ser ikke på seg som en tjenesteutøver, men som en formynder og oppdrager.

Denne nedlatende formynderholdningen skinner kraftig gjennom i loggen og viser at hele problemet oppstod som følge av et holdningsproblem. Dette problemet vil ikke forsvinne ved at man innfører nye forskrifter. Den eneste måten å løse problemet er ved å slutte å utføre helsetjenester med bruk av voldsmakt. Ambulansetjeneste og andre helsetjenester må overlates til fredelige, private alternativer. Da og kun da vil det bli et gjensidig og respektfullt forhold mellom partene. Da og kun da vil slike uaktsomme statsdrap avverges.

Problemet er at politikerne og et flertall av befolkning er sterke motstandere av fredelige alternativer. De ønsker ikke at slike problemer skal løses frivillig, men vil løse dem med voldsmakt. Årsaken til dette er at eliten er voldsromantikere. De tror at vold er løsningen på alle problemer.

Som liberalist mener jeg at det er fundamentalt galt å tvinge alle sammen med trussel om fengsel til å delta i en formynderstat. Det bør gå an å kunne melde seg ut av formynderstaten for de som ønsker å ta ansvar for eget liv. Det bør kunne gå an å bli friborger.

Dersom du ønsker å støtte det å kunne melde seg ut av statsvelferden og legalisere fredelige alternativer bør du melde deg inn i Facebook-causen ”Ja til friborgerskap!”

Vurdert til: av 127 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Velkommen til liberalistkveld i L54 i Sandnes arrangert av DLF Rogaland, 20. januar kl 1830-2030. Møtet er åpent for alle, især for ungdom! På dette møtet skal vi se filmen “Power of the Poor” av den peruanske økonomen Hernando de Soto (varer ca 1 time). Etterpå blir det debatt.

I denne filmen blir vi kjent med fattige mennesker over hele verden og årsaken til at de er fattige: de stenges ute fra det frie markedet.

Dette er en meget bra film og jeg vil være så frekk å påstå at dersom man ikke kjenner til arbeidet til Hernando de Soto (eller tilsvarende arbeid) vet man INGENTING om årsakene til fattigdom. Denne filmen er ren medisin mot sosialisme. Ærlige sosialister som ser denne filmen slutter umiddelbart å være sosialister og liberalister får et enormt arsenal av argumenter mot spørsmål av typen “hva med de fattige?” Svaret er at alle ansvarlige mennesker som er opptatt av å bekjempe fattigdom må gjøre sitt ytterste for å inkludere de utestengte fattige i det kapitalistiske systemet.

Se en smakebit av filmen her.

Vurdert til: av 115 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En artikkel i VG gjør at vi nå aner konturen av hvilke dårlige unnskyldninger klimahysterikerne kommer til å bruke for å bortforklare at de tok salig feil. Grunnet ”variasjoner i lokale klimasykluser” vil vi nå trolig gå inn i en liten istid i 30 år, med kalde vintre som den vi opplever nå og kjølige somre. MEN! Bare vent! Om 30 år fortsetter den menneskeskapte globale oppvarmingen for fullt og da går alt til helvete!

Med andre ord, klimahysterikerne forsøker nå å kuppe det mange klimaskeptikere har hevdet i årevis, nemlig at vi har en periode med global nedkjøling foran oss. (Jeg skrev for eksempel i 2007 i boken min ”Kampen om klimaet” at ” Skal vi bedømme ut i fra hvordan klimaet har oppført seg de siste ti årene, kan en global nedkjøling være nært forestående.”) Ved å gjøre dette til sitt eget og late som om dette er noe helt nytt som ingen har sagt før og å gi det den mystiske og litt ulne forklaringen ”variasjoner i lokale klimasykluser” ser det ut til at disse skal forsøke å ta tyren ved hornene og avvæpne kritikerne.

Mitt svar til dette er: IKKE LA DERE LURE. Saken er at dersom en ”lokal klimaskyklus” kan forårsake global nedkjøling i 30 år er det fullt mulig for nøyaktig samme klimasyklus å forårsake global oppvarming i 30 år også. Den umiddelbare konsekvensen av 30 år med nedkjøling er at klimamodellene med 100% sikkerhet er feil og må nedjusteres kraftig.

En slik nedkjølingsperiode betyr at vi vet med 100% sikkerhet at klimaet er mye mindre sensitiv til CO2 enn det klimahysterikerne tror og at det må være andre naturlige faktorer som har bidratt til den globale oppvarmingen. Faktum er at solen inntil for få år siden var mer aktiv enn den hadde vært på 8000 år, og det er mye forskning som tyder på at det er nettopp solaktivitet som styrer klimaet i meget stor grad.

Nå ser det ut som om solen er i ferd med å få en kræsjlanding og vi risikerer å få 30 år med ekstremt lav solaktivitet, noe som forårsaker en ny ”liten istid.” For eksempel sammenfaller den ekstremt kalde desember og januar med den laveste geomagnetiske solaktiviteten noensinne målt.

Denne nyheten kommer hakk i hæl av Climategate – skandalen der hvor en lekkasje av tusenvis av eposter mellom sentrale klimaforskere i klimapanelet avslørte en ukultur og et samrøre som trekker både kompetansen og den vitenskaplige integriteten til store deler av klimaforskermiljøet i tvil. Mye av innholdet i Climategate-epostene var allerede kjent fra før via atferdsanalyser og vitenskaplige studier, og jeg skriver mye om dette i boka mi ”Kampen om Klimaet,” men epostene synliggjøre for alle ærlige mennesker hvor ille det virkelig stod til med dette miljøet.

Innen luften har gått fullstendig ut av klimaboblen vil følgende trolig ha skjedd:

-          Klimamodellene vil bli kraftig falsifisert. CO2 påvirker klimaet nesten ingenting.

-          Den globale oppvarmingen i det 20. århundret, særlig i de siste 30 årene, må kraftig nedjusteres grunnet målefeil og inkompetente, politiserte forskere som ikke kan statistikk.

-          Nesten all global oppvarming i det 20. århundret skyldes solen.

-          Prognosene for CO2-økningen i atmosfæren er kraftig overdrevet. Karbonkretsløpet tar opp langt mer av menneskelige utslipp enn tidligere antatt.

Med andre ord, innen klimaskandalen har utspilt seg fullt ut vil klimahysterikerne ha måttet jenke seg på nesten samtlige punkter i deres spådommer. Tilbake vil da stå et fagmiljø fullstendig ribbet for vitenskaplig troverdighet. Alt dette har vært mulig takket være et relativt lite antall inkompetente forskere samt en del meget aktive politikere som har politisert klimaforskningen.

I denne flaue tilbaketrekningsprosessen hvor klimahysterikerne taper på alle fronter vil de bruke all verdens unnskyldninger for å prøve å bortforklare at de har tabbet seg fullstendig ut. Vær klar over dette i tiden fremover og ikke la deg lure av deres platte unnskyldninger. De tar grundig feil og nå forsøker de å fossro seg bort i fra denne ubehagelige sannheten.

Vurdert til: av 303 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sprengkulda i store deler av den nordlige halvkule har virkelig satt sine spor, ikke minst i midt-Norge hvor strømprisene har steget til 8 kroner per kWh. En ordfører i området tok til ordet for å ta i bruk det mobile gasskraftverket som står til pynt. Dette ville drive ned de høye strømprisene forårsaket av sprengkulda. Hva fikk ordføreren som svar? Nei, gasskraftverkene kan ikke settes i gang fordi de er så “forurensende” og forårsaker så mye global oppvarming!

Jeg gjentar: den virkelighetsfjerne regjeringen sier nei til krisetiltak mot sprengkulde grunnet global oppvarming!

En skulle tro dette var en ondsinnet spøk fra liberalister for å fremstille de grønne sosialistene som eksepsjonelt tankehemmet, men dessverre er det ikke det. Dette hadde vært veldig morsomt hadde det ikke vært for at øko-fascistene med trussel om fengsel forhindrer folk å ta i bruk alle tilgjengelige fredelige midler for å holde seg varme uten å måtte ruinere seg.

Vurdert til: av 128 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Databedriften Komplett i Sandefjord har funnet en lur måte å kvitte seg med den urettferdige ordningen hvor bedrifter straffes for at de ansatte er syke, nemlig å innføre bonus for å være frisk! På denne måten differensierer Komplett lønn basert på hvor friske (og dermed produktive) arbeiderne er. I lengden er dette noe alle tjener på ettersom man gir incentiver for folk å holde seg friske (feks. ved å trene, spise sunn mat, ta vare på kroppen etc.) og å ikke være ”syke,” dvs. skulke. Resultatet er at produktiviteten øker og dermed stiger også gjennomsnittlige lønninger.

Andre bedrifter har også funnet lure måter å omgå sykelønnsordningen på. På radioen nylig hørte jeg om forskning som viser at folk som er syke ikke får like mye lønnsøkning som folk som er friske. Med andre ord, bedriftene bruker prisstigningen og lønnsøkningen til å differensiere folk basert på hvor friske de er.

Dette er en glimrende demonstrasjon på at overgrep ikke er en god måte å gjennomføre endringer i samfunnet på. Politikere innfører ordninger som er et overgrep mot en liten gruppe i samfunnet, og denne gruppen svarer med å omgå ordningene på kreativt vis.

Men det slo meg at fagbevegelsen har en meget sær måte å se på at folk betaler for egen sykdom. Fagbevegelsen snakker stadig om at arbeidere ”straffes for å være syke.” Men hva med de friske da? Er det ok at DE straffes for at ANDRE er syke? For det er nemlig dette som skjer i dag. De som har vært flinke og ansvarlige og tatt vare på helsa si straffes ved å måtte betale ekstra for de som ikke har brydd seg om å ta vare på seg selv.

Hvorfor er liksom dette mer rettferdig? Hva galt har de friske gjort for å straffes for at andre er syke? Det logiske er jo at hver og en sparer til egen sykdom, og forsikrer seg mot langvarig skade, sykdom og uførhet.

PS: hvis DU ønsker å beholde dine egne penger og betale for din egen sykdom bør du melde deg inn i Facebook-causen “Ja til friborgerskap!” Friborgerskap er en foreslått ordning for å kunne melde seg ut av statsvelferden og ta ansvar for eget liv.

Vurdert til: av 88 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

VG skriver om et drama der hvor en familie (trolig innvandrerbakgrunn) ringer etter ambulanse fordi svigermor i huset er døende. VG er litt uklare på hva som har skjedd, men innringeren blir amper fordi han ikke klarer å forklare på norsk hva som er galt med svigermora. Når dette skjer vil ikke nødsentralen sende ambulanse til stedet uten politi fordi de oppfatter innringeren som truende. Derfor kommer ambulansen til stedet så sent at svigermor allerede er død.

Spørsmålet som umiddelbart dukker opp i hodet mitt er følgende: hvorfor var det så nødvendig for innringer å forklare HVA som var galt med sin svigermor? Hvorfor holdt det ikke å si “jeg trenger ambulanse”?

Ringer du etter ambulanse i Shanghai spør de ingen spørsmål. De er der på 6 minutter uansett. Hvorfor? Fordi der er ambulansetjenesten 100% privat. Der betaler du for å få dine kjære til sykehus. I Norge derimot er ambulansen offentlig og “gratis.” Siden den er “gratis” (dvs. finansiert med tvungen skatt) må alle som ringer inn til sentralen behovsprøves. Nødsentralen må finne ut om du egentlig trenger ambulanse eller om du kødder eller om du kan ta taxi ned på legevakta og vente der i 5 timer i stedet. (I Shanghai og Singapore er forøvrig ventetiden på legevakta bare noen få minutter, fordi den er privat.)

Det er selvfølgelig naturlig at innringeren blir amper. Han ser sin mor dø og noen nekter å sende ambulanse fordi han ikke er god nok i norsk til å forklare hva som er galt. Reaksjonen til nødsentralen viser med all mulig tydelighet hvem som sitter med makta. Hvis man ikke oppfører seg pent i henhold til nødsentralens standarder føler de at de har rett til å bestemme over liv og død og nekte deg ambulanse. Slik kan BARE skje i et sovjetisk system. Slik skjer ALDRI hos seriøse private tilbydere. Private ambulansetjenester som oppfører seg sånn ville raskt blitt luket bort av markedet.

Konklusjonen er altså at det norske offentlige sovjethelsevesenet myrdet denne gamle kvinnen. Hadde helsevesenet i Norge vært privat hadde hun trolig levd i dag.

Vurdert til: av 295 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det nye året har startet slik det sluttet: på en særdeles kald måte. I både USA og Europa har det blitt satt et enormt antall snø- og kulderekorder. For å være ærlig sitter jeg og koser meg litt over tanken på at klimahysterikere nå sitter og hutrer. Noen som husker Al Gores påstand om isfri nordpol i 2013? Jeg tror vi kan glemme den muligheten.

For oss såkalte klimaskeptikere er det ikke noe merkelig at det nå begynner å bli kaldere klima. Etter en lang periode med oppvarming er det ikke unaturlig eller uvanlig at det kommer en nedkjøling. Klimaet endrer seg hele tiden.

I min bok ”Kampen om klimaet” fra 2007 skrev jeg at det er meget mulig at vi kunne ha global nedkjøling i vente om kort tid. Basisen for min spådom var at mange solforskere hadde spådd at solaktiviteten ville avta dramatisk. De fleste er enige om at soflekksyklus 25 kommer til å bli veldig svak (den begynner om ca 10-12 år), mens det var stor kontrovers omkring solflekksyklus 24.

Nå kan det se ut som om de som mente at syklus 24 skal bli svak kommer til å få rett, og i såfall har en lengre kuldeperiode trolig allerede startet. På grunn av treghet i systemet vil vi likevel ikke se den fulle effekten av svak solaktivitet før om flere år, men fra og med 2013 og utover vil det nok bli tydelig for alle hva som er i ferd med å skje.

Men tilbake til sprengkulda i dag. Tradisjonelle meteorologer spår at kulda kommer til å vare så langt som de kan se, det vil si minst til midten av januar. Jeg vil derimot trekke frem et kontroversielt selskap i England som heter Weather Action som korrekt spådde både uværet før nyttår og den uvanlige kulden. Dette selskapet bruker solaktivitet til å spå enkelte værhendelser flere måneder og til og med år i forveien. Weather Action spår at både januar og februar kommer til å være uvanlig kalde i Nord-Europa.

I tillegg bør folk mentalt forberede seg på at denne type vær kan bli meget vanlig i årene fremover. Solaktiviteten skal i følge prognosene være på sitt laveste rundt 2030, og da vil altså jorden ha fått hele 25 år hvor solen har satt på klimabremsene.

Det kan bli veldig, veldig kaldt. Nøyaktig hvor kaldt vet vi ikke, men jeg vil ikke bli sjokkert om Londons innbyggere enkelte vintre kan ha såkalte ”frost fairs” på den isbelagte Themsen slik de gjorde i 1814 og at det blir mulig å vandre til fots fra Danmark til Sverige på isen over Kattegat.

Jeg vil tro at hvis og når dette inntreffer vil de fleste hysteriske røster om en kokende varm verden stilne. Det eneste som da vil koke er sinnene til alle de menneskene som har oppdaget at de har blitt lurt til å betale hundretusener av milliarder av kroner på å bekjempe et ikke-problem.

Vurdert til: av 136 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg vil oppfordre alle som er interessert i skolepolitikk til å følge med på serien “Klasse 10b” som begynner på NRK 4. januar kl 20.15 og holder på i 10 mandager fremover. Serien har litt av samme element i seg som serien “Blanke ark” som gikk på TV-Norge i høst. Idéen er å ta tak i en svak skoleklasse og omforme den til en av de beste klassene i Norge på et semester ved å putte noen av de beste pedagogene i Norge til å kartlegge og undervise klassen. Dette er særlig artig siden en av disse pedagogene, Thomas M. Johanson, er liberalist.

Det som egentlig er konseptet i både “Blanke ark” og i “klasse 10b” er at man tar tak i elever fra den offentlige skolen og plasserer dem inn i en midlertidig privatskole, drevet av TV-selskapene. Det som egentlig demonstreres i disse seriene er altså forskjellen mellom øst- og vest-Berlin, mellom nord- og sør-Korea, mellom Maos Kina og Hong Kong, mellom Norge og Singapore, mellom Sovjetunionen og USA. 

Kort sagt, den fascistiske offentlige norske skolen er bygget opp etter en kommunistisk lest, mens alternativet som vises er skolen slik den trolig ville ha vært i et fredelig, fritt marked. På samme måte som fascismen skapte samfunnstapere og elendighet i de kommunistiske landene, skaper fascismen skoletapere og elendighet i den kommunistiske offentlige skolen i Norge.

Dersom du ser denne serien (eller så “Blanke ark” på TV-Norge) vil du helt sikkert bli begeistret over hvor raskt disse elevene løftes fra bunnen opp til et anstendig nivå, men jeg vil samtidig at du skal ha i bakhodet at det er noen som har sendt disse elevene ned i bunnskiktet med vilje, nemlig tilhengerne av den offentlige skolen. De er motstandere av profitt i skolen, de er motstandere av at markedet skal få bestemme hvilke skoler som skal vinne frem, de er motstandere av differensierte lønninger slik skolen tiltrekker seg de beste folkene. Disse menneskene som forbyr privatskoler er årsaken til at folk sliter på skolene. Derfor vil jeg også at i tillegg til begeistring for hvor god denne privatskolen er at du skal være harmdirrende indignert over at det finnes mennesker som med vilje ødelegger livene til uskyldige barn ved å forby privatskoler og dytte dem inn i en elendig offentlig skole.

Disse onde menneskene kan se både “Blanke ark” og “Klasse 10b” uten å være i nærheten av å ta noen som helst form for selvkritikk. I beste fall vil disse menneskene bruke slike programmer som unnskyldning for at “vi må satse enda mer på den offentlige skolen,” med andre ord, å satse enda hardere på overgrep mot barn. Det synes jeg er avskyelig og slike mennesker burde vært kastet i fengsel. Benk deg foran TVen 4. januar og se hvordan en privatskole redder barn fra fascismens klør!

Vurdert til: av 175 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg vil ønske alle fredelige mennesker en riktig god og fredelig jul! Jeg benytter også anledningen til å takke alle de som har donert og donerer til bloggen min. Det er ikke nok til å leve på, men det blir nok til en fin liten julepresang for meg i år, og det synes jeg er hyggelig.

Vurdert til: av 132 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Husk å sluntre innom Svein Tore Marthinsen og stem på meg hvis dere vil at jeg skal være med videre i nominasjonen for årets politiske blogg 2010.

Vurdert til: av 114 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå når det snart er jul og folk skal kose seg i en forbrukerorgie av god mat og presanger vil jeg ta opp et svært alvorlig tema, nemlig Peak Everything. Mange har kanskje hørt om Peak Oil, nemlig ideen om at oljeproduksjonen når en topp og dernest faller gradvis. Teorien bak Peak Oil ble utviklet av en kar som het M. King Hubbert, og han påstod at innenfor et begrenset område ville utvinningen av olje følge en kurve som ligner mye på en normalfordeling: først en skarp økning, dernest en topp og til slutt en skarp nedgang.

Med sine teorier klarte han å spå når Peak Oil ville inntreffe i USA, nemlig i begynnelsen av 1970-tallet. Hans forutsigelse var bare noen måneder feil. Norge opplevde sin Peak Oil for et par år siden, og på få år har oljeproduksjonen falt dramatisk. Nå i dag forsøker mange å bruke Hubberts teorier til å spå når Peak Oil for hele planeten vil inntreffe, og her varierer spådommene fra at den inntraff i 2005 til at den vil inntreffe i 2020.

Men Hubberts teorier kan generaliseres til ALLE begrensete ressurser, og Hubberts utvidete lov kan uttrykkes som følger: innen for et begrenset område vil en eksponensiell økning i forbruk av en bestemt ressurs medføre at ressursen utvinnes i henhold til Hubbert-kurven.

Det som er bekymringsverdig er at det ikke bare er olje som ser ut til å være nær eller forbi sin topp. Det gjelder uran, sølv, gull, kopper, jern, naturgass, fosfat, dyrkbar jord og mange andre råvarer. Til og med kull vil med eksponensiell vekst toppe om få tiår. Kort sagt, vi står potensielt ovenfor Peak Everything. Alt topper innen kort tid eller har allerede toppet.

Hva er konsekvensen av dette? Jo, hvis dette inntreffer vil ALT bli veldig mye dyrere i tiden som kommer. Det vi står ovenfor er kraftige økonomisk nedgangstider hvor store deler av verdens befolkning kan komme til å sulte i hjel fordi mat er så dyrt. Ja, vi kan gjerne snakke om verdens største boble som sprekker, med død og elendighet på en massiv skala som følge av dette.

Dette er meget skremmende utsikter som alle bør ta alvorlig. Spørsmålet som alle naturlig spør seg er: finnes det håp? For å svare på dette må vi gå litt dypere inn i materien og se på årsaken til Peak Everything. Jeg har allerede skrevet en artikkel som til en viss grad tar for seg dette, nemlig en leksjon i dyp økonomi.

I denne artikkelen viser jeg at det du og jeg forbuker er sluttproduktet av en lang produksjonskjede. Den kjeden starter med filosofi, dernest bruker vi filosofi til å utvikle kunnskap, kunnskap til å utvikle teknologi og dernest bruker vi teknologi til å produsere varer og til slutt forbruker vi dem. Produksjonskjeden er altså noenlunde slik: filosofiàvitenskap/politikk/økonomiàpraktisk kunnskapàteknologiàindustri/ressurseràforbruksvareràforbruk.

Dersom det gjøres feil i filosofi forplanter dette seg raskt oppover produksjonskjeden. Først topper filosofi, dernest topper vitenskap/politikk/økonomisk teori, dernest topper praktisk kunnskap, dernest topper teknologi, dernest topper industri og ressurser, dernest topper forbruksvarer og til slutt topper forbruket.

Filosofi toppet seg i opplysningstiden. Det var da man aller sterkest vektla objektivitet, rasjonalitet, fremskritt og individualisme. Toppen kom mellom 1750 og 1800. Fra og med da av fikk Hume, Rousseau, Kant, Schopenhauer, Hegel, Marx og andre irrasjonelle intellektuelle stadig større innflytelse på samfunnet. Dette har resultert i at på stadig flere områder har opplysningsfilosofien blitt erstattet av subjektivitet, irrasjonalitet, kollektivisme og reaksjonisme.

Som konsekvens av dette toppet økonomifaget, politikk og vitenskap seg i perioden 1850-1900. Dette var perioden da de siste store oppdagelsene innen vitenskap og økonomi ble gjort, samt at laissez-faire som politisk system toppet seg rundt år 1900. Deretter var det bare nedoverbakke for vitenskap, økonomi og politikk. Vitenskapen ble stadig mer irrasjonell og som følge av dette kan kanskje ALLE viktige fundamentale vitenskaplige oppdagelser i det 20. århundret være feil. I fysikk ser vi dette helt tydelig hvor det ikke har skjedd noen nye grunnleggende oppdagelser på nesten 40 år. Klimaforskningen viser hvordan vitenskaplig integritet har forfalt og blitt korrumpert.

Økonomifaget utviklet seg i forferdelig feil retning ut over 1900-tallet og særlig Keynes har ødelagt voldsomt. Keynesianismen er en av de viktigste konkrete årsakene til at vi i dag opplever Peak Everything fordi hans teorier i praksis går ut på å forbruke såkornet i stedet for å investere det for å høste senere. Keynesianismen straffer investering og belønner forbruk, noe som bringer Peak Everything nærmere dag for dag.

Politikk har vært enda verre. Alle vet eller burde vite at laissez-faire gir desidert mest effektiv ressursutnytting, men på grunn av parasittiske og maktsyke ideologier har dette blitt ignorert til fordel for en ineffektiv velferdsstat og vingeklipping av kapitalismen. Resultatet har vært å bringe Peak Everything stadig nærmere.

Snart forplanter denne toppen seg videre i ressursene og industri og da når vi det som omtales som Peak Everything. Til slutt topper forbruket seg og da må vi endelig bære konsekvensene av 200 år med irrasjonalitet, subjektivisme, relativisme, sosialisme, kollektivisme, uansvarlighet og parasittisk maktjag. Potensielt medfører all denne uansvarligheten i kollapsen av den vestlige sivilisasjonen, kanskje allerede innen én generasjon.

Løsningen

Nå har jeg skissert hvorfor det ser ut til å gå til helvete. Skylden må bæres av alle onde mennesker som har vært motstandere av individualisme, laissez-faire kapitalisme, logikk, rasjonalitet og objektivitet. Men nå er det på tide å skissere hvordan vi kan redde stubbene av en industriell sivilisasjon hvis vi skynder oss å handle raskt.

Det umiddelbare spørsmålet som står på agendaen er: hvordan overkommer vi Hubberts utvidete lov? Med andre ord, hvordan kan vi opprettholde eksponensiell økonomisk vekst uten å kræsje inn i Peak Everything? Vi kan dele svaret opp i tre komponenter:

1)      Økt effektivitet. Dersom vi øker virkningsgraden feks. på transport med 2% i året kan vi øke forbruket av transport med 2% i året i det uendelige uten økning i forbruket. Selvfølgelig vil vi ikke kunne øke virkningsgraden i det uendelige på grunn av fysiske begrensninger men maksimal effektivitetsøkning får ressursene til å vare lengst mulig, og dette gir ekstra tid til å oppdage nye typer ressurser og teknologier som kan erstatte de gamle som brukes opp.

2)      Økt oppdagelse. Gjennom forskning og utvikling kan vi komme frem til nye teknologier som gjør at vi oppdager helt nye ressurser som vi ikke visste om fra før.

3)      Utvidelse av utvinningsområdet. Med forbedrete teknikker, effektivitet, materialer og teknologier kan vi plutselig nå områder som før var utilgjengelige for oss. For 100 år siden var det utenkelig å bore etter olje offshore, mens det i dag er rutine. Generell teknologisk forbedring gjør at vi kan bore dypere og lete på stadig mer avsidesliggende kroker av jorda. Den ultimate måten å unnslippe Peak Everything på er å utvide utvinningsområdet vårt til å inkludere det ytre rom. Den dagen vi industrialiserer rommet har vi et hav av nye ressurser som venter på oss.

Men hva med om noen av oss forhindrer innovasjon, oppdagelser og investeringer med alskens reguleringer og høye skatter? Hva med om onde sosialister får makten og pådytter alle ekstremt ineffektive og dårlige statlige løsninger? Hva med om de som sitter med makten korrumperer og politiserer vitenskapen ved å gjøre den statlig? Hva med om de saboterer langsiktig investering, forskning og utvikling ved å trykke penger som gress og dermed belønne tomt forbruk i nåtiden og straffe investering?

Hva med om folk i stedet for å investere i å forske på hvordan vi skal komme oss billig og effektivt ut i rommet går og shopper juggel og skrap med lånte penger? Hva med om onde avvikerhatere påbyr for alle en enhetsskole som undertrykker og ødelegger motoren bak innovasjon, forskning og utvikling, nemlig de skarpeste sinnene? Hva skjer når de intellektuelle i samfunnet preker subjektivitet, relativisme, irrasjonalitet, anti-humanisme og anti-kapitalisme? Hva da?

Jo, da får vi Peak Everything.

For å unngå Peak Everything er det altså viktig å ha maks økonomisk effektivitet, maks innovasjon, maks vitenskaplig utvikling, maks fremtidsrettede investeringer, maks kunnskapsutvikling og maks teknologisk utvikling. Kun da klarer vi å innovere og ekspandere kunnskap, teknologi og ressursgrunnlaget vårt raskt nok til at vi hele tiden holder oss på rett side av Hubbert-kurven.

Det betyr i klartekst at vi trenger en rasjonell kultur som verdsetter objektivitet, fornuft, individualisme, fred og frihet, og vi trenger 100% laissez-faire kapitalisme som overhodet ikke legger noen hindringer i veien for fredelig innovasjon, kreativitet, oppdagelse, produksjon, effektivitet og investeringer. Kun et slikt samfunn vil unngå den kollapsen vi nå ser konturene av.

Akkurat for øyeblikket ser det svært dårlig ut fordi de maktsyke parasittene har total kontroll og nekter å lytte til fornuft. Sosialismen er på fremmarsj og alt dette tyder på at den industrielle sivilisasjon vil kollapse og verden synker inn i en ny lang mørk middelalder. Forhåpentligvis tar liberale og fornuftige sjeler affære allerede nå og begynner å planlegge for den store nedgangen ved å begynne å spare og klargjøre seg for å forlate den synkende skuta.

Med en god dose flaks unngår vi kollaps. Dette vil i såfall overhodet ikke være på grunn av de onde menneskene som styrer verden i dag, men til tross for dem. Det vil være kapitalister som innoverer nye teknologier som i såfall redder oss alle. Jeg har allerede nevnt et par potensielle kandidater på denne bloggen. Den ene er Nanosolar og den andre er Blacklight Power.

Dette var kanskje ikke julebudskapet du drømte om å høre, men det er sannheten, og det er verdt å tenke på. Det du må spørre deg selv er om du ønsker å være en del av problemet (dvs. ond sosialist/anti-kapitalist/subjektivist) eller en del av løsningen. Hvis du velger å være en del av problemet er mitt julebudskap til deg: du fortjener å bære den fulle konsekvensen av dine valg. Med andre ord, du fortjener å sulte i hjel.

Velger du derimot å være en del av løsningen ønsker jeg derimot deg og din familie en riktig god jul!

Vurdert til: av 114 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg kan ikke noe for det, men jeg føler en ørliten anelse av skadefryd over at klimakonferansen i København endte i snøkaos og sprengkulde. Og toppen av kransekaka er at president Obama ble møtt med et tilsvarende snøkaos hjemme i USA da han landet i Washington.

Klimahysterikerne er raskt ute med å påpeke at det er forskjell på vær og klima, skjønt samme moderasjon utviser de ikke hver gang det er en hetebølge, tørke eller en tropisk storm eller litt issmerlting et eller annet sted i verden.

Dog skal jeg våge meg utpå med en påstand. Det er ikke tilfeldig at det er akkurat nå i disse tider at vi opplever mye kulde. Det har seg nemlig slik at solen er på sitt desidert laveste aktivitetsnivå på lenge. Solflekksyklus 24 har mer eller mindre offisielt begynt, men den nekter å gire opp. For hver dag som går uten at solflekksyklus 24 gir gass øker sjansen for at den blir svak, ja, til og med at den ikke kommer i det hele tatt.

Hvis dette skjer vil jeg være så frekk å hevde at vi har svært, svært kalde tider i møte og at kulden og snøen vi har opplevd nå over store områder bare vil øke i omfang og varighet. Sist gang solen var like lite aktiv som nå endte det med en kuldeperiode som kulminerte i at Themsen bunnfrøs i 1814.

Faktisk skal jeg komme med en superfrekk påstand. Tidligere har jeg påstått at klimaboblen vil sprekke innen ca 2020, men jeg skal nå oppdatere den prognosen min litt. Det tidligste klimaboblen kan sprekke er ca i 2013, og det som kan skje da som utløser en så tidlig boblesprekk er tre unike slag i ansiktet på klimahysterikerne:

1)      Den globale temperaturen faller markant

2)      Havnivået begynner å falle

3)      CO2-nivået flater ut og evt. faller

Hvis disse tre tingene skjer samtidig – og det er ikke totalt usannsynlig at dette skjer – er det game over for klimahysteriet over natten. Da er de totalt avkledd, for en slik hendelse vil demonstrere for all verden at klimaforskningen er komplett søppel.

At havnivået skulle begynne å falle som følge av temperaturnedgang er kanskje ikke så sjokkerende, men en del vil kanskje lure på hvorfor CO2-nivået også skulle falle. Svaret er at vi ikke med sikkerhet vet hvor stor andel av CO2-økningen i atmosfæren de siste 200 årene som skyldes menneskeskapt aktivitet, fordi klimapanelet utelukkende bygger på ett datasett for langsiktig variasjon i CO2-nivået, nemlig iskjerner. Iskjernene fjerner all kortsiktig variasjon i CO2 og dermed vet vi i realiteten ikke hvordan CO2-nivået utviklet seg på kort sikt før 1958 da CO2-målingene i Mauna Loa begynte.

I ”verste” fall vil en kraftig temperaturnedgang føre til at havene begynner å suge opp mer CO2 på kort sikt enn det mennesket og andre kilder slipper ut, og da vil det bli klart for hele verden at selv ikke karbonsyklusen er godt forstått av forskerne.

Jeg anser sannsynligheten for at alt dette skal klaffe som forholdsvis lav, men det er verdt å ha nevnt det som en mulighet i tilfelle det faktisk skjer. Da vil ettertiden vite at noen visste om denne muligheten på forhånd. Jeg regner det som sikkert at en global nedkjøling vil kunne måles i CO2-økningen, men spørsmålet er altså hvor stort dette utslaget er. Hvis utslaget blir stort betyr det at menneskets bidrag til CO2-økningen i atmosfæren har vært beskjedent, og da er det game over. Hvis ikke må vi nok vente litt lenger til kanskje rundt 2015-2020 før det er åpenbart for alle at det ikke blir noe katastrofal global oppvarming.

Vurdert til: av 160 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg får stadig besøk av en person på bloggen min som legger inn en kommentar ala ”når begynner kapitaliststreiken?” etterfulgt av masse ukvemsord og hetsing. Jeg slipper aldri slike kommentarer i gjennom men selve temaet er såpass interessant at jeg skal svare på det.

Svaret er at kapitaliststreiken allerede har startet og den er gradvis og direkte proporsjonal med ufriheten i et land. La meg gi en rekke eksempler på sinnet som streiker i møte med vold. Når personbeskatningen settes opp jobber folk mindre. I USA viser statistiske beregninger at uansett hvor høy toppskatten har vært har skatteinntekten fra de 10% rikeste målt i prosent vært konstant.

En annen måte folk streiker på er gjennom svart arbeid. Svart arbeid er en erkjennelse av at skattenivået er for høyt og at man ønsker å beholde mer av hva man tjener. Det skal dog nevnes at det ikke bare er kapitalister som jobber svart, men i aller høyeste grad også sosialister. Sosialister som jobber svart tenker som Torbjørn Jagland og Gro Harlem Brundtland: de ønsker et høyt skattenivå og sosial utjevning for alle andre, men selv skal de ikke betale skatt.

Delvis streiker folk mot et undertrykkende system med føttene sine. De utvandrer til friere land og kapitalister flytter kapitalen sin i eksil. Delvis streiker folk ved å ikke benytte seg av de offentlige ”godene” som er blitt påtvunget dem. De sender ungene sine på privatskoler, og hundretusener av europeere reiser hvert år halve kloden rundt for å benytte seg av det fantastiske private helsevesenet i Singapore.

Det skal dog nevnes at det ikke bare er kapitalister som forsøker å unngå de offentlige ”godene” som de prøver å prakke på alle andre. Jens Stoltenberg gikk på privatskole, Michael Moore refser det private helsevesenet i USA og vil ha det samme systemet som i Norge men selv dro han på en anerkjent privat avfeitingsklinikk for å gå ned i vekt. Fidel Castro fikk utenlandske eksperter fra et friere land når han selv ble syk. Hugo Chavez snakker om at de viktige industriene i Venezuela skal nasjonaliseres, men han selger likevel landets olje på det internasjonale markedet i betaling mot dollar som han kan kjøpe varer og tjenester fra friere land.

Selv om det ikke akkurat er prelet som et gode er klimatiltak noe politikerne forsøker å prakke på alle andre, men selv forsøker å unngå. Jens Stoltenberg og Al Gore tar privatfly til klimakonferanser, og Al Gore preker moderasjon mens han selv har et gigantisk hus og svømmebasseng som bruker 20 ganger mer energi enn en vanlig husstand.

Men den viktigste måten sinnet streiker mot sosialistenes overgrep er å slutte å fungere der det trengs aller mest: innovasjon. Det er bare å ta en titt på alle diktaturer og despotiske regimer rundt omkring i verden for ekstremvarianten av dette. Ingen av de har noensinne oppfunnet noe av verdi. Men også i moderat totalitære regimer som Norge finner vi samme effekten. Hvor mye ny teknologi og forskning utvikles her på berget? Så godt som ingenting. I likhet med de kommunistiske diktaturene får vi all vår innovasjon fra friere land.

Innovasjon er på mange måter den aller mest frihetskrevende menneskelige aktiviteten som finnes. Det er en aktivitet som krever overskudd og absolutt konsentrasjon. For å illustrere dette vil jeg anbefale deg å forsøke å sette deg i en sverm av mygg som stadig forsøker å suge blod fra deg etter en lang dag på jobb og se hvor kreativ og innovativ du er. Du vil oppdage at det er særdeles vanskelig.

På samme måte er det vanskelig og nært umulig å konsentrere seg om innovasjon når man har en sverm av sosialister rundt seg. Da streiker sinnet. Da blir man mer opptatt av å bekjempe blodsugerne enn å gjøre noe innovativt.

Med andre ord, det er altså ikke slik at kapitalister trenger å gå i tog i gatene for at de skal streike. De streiker i det stille og dette viser igjen i form av redusert BNP, redusert innovasjon, brain drain og annen motstand mot tyranniet.

Ref: 1

Vurdert til: av 138 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ingen annen variabel er så viktig for viktige sosiale faktorer som økonomisk frihet. Velstand, velferd, levealder, sysselsetting og ikke minst lykke er alle sammen sterkt korrelert med økonomisk frihet. Ja til og med materiell likhet (GINI) er svakt korrelert med økonomisk frihet!

Men imponerer dette sosialister? Nei, overhodet ikke. Sosial utjevning er så viktig at det er verdt å true uskyldige mennesker med fengsel for å få det til. Spørsmålet er HVORFOR dette er så viktig når liberalisme skaper velstand, god velferd, god helse, høy levealder, høy sysselsetting og ikke minst et lykkelig folk. Hva mer er det liksom sosialistene er ute etter?

Den tradisjonelle begrunnelsen for sosial utjevning er at store sosiale forskjeller gjør folk ulykkelige. Misunnelse brer seg i befolkningen og det fører til sosial misnøye. Javel, dette e faktisk en påstand som enkelt lar seg sjekke så jeg har like gjerne laget en graf som viser sammenhengen mellom lykke og sosial ulikhet (GINI-indeksen). Resultatet ser du nedenfor.

Som det kommer frem av grafen er lykke svakt negativt korrelert med sosiale forskjeller. Men langt, langt, langt viktigere er det at korrelasjonen er uvesentlig. Sosiale forskjeller kan bare forklare ca 0,26% av variasjonen i lykke i verden, altså tilnærmet NULL sammenheng mellom lykke og materiell likhet! Sammenlign dette med sammenhengen mellom lykke og økonomisk frihet:

økonomisk frihet (X) vs lykke (Y)

Med dette faller det desidert viktigste argumentet til sosialistene. I alle år har sosialistene hevdet at det er viktig å bekjempe sosiale forskjeller. Hvordan i alle dager kan voldsmakt mot fredelige, uskyldige mennesker rettferdiggjøres, særlig når det overhodet ikke har noen effekt?

Nøyaktig hva er det egentlig velferdsstaten bidrar med til å gjøre folk lykkeligere og til å ha det bedre? Er det bilkøene? Er det barnehagekøene? Er det helsekøene? Er det den lave pensjonen? Er det de dårlige forholdene på sykehjemmene? Er det korridorpasientene? Er det den høye arbeidsledigheten? Er det den elendige skolen som undertrykker de sterke elevene og neglisjerer de svake? Er det de dårlige veiene? Er det statens umyndiggjøring av voksne mennesker? Er det at man ”får lov” til å leve som gjeldsslaver store deler av livet? Eller er det kanskje at man får lov til å tigge til seg tjenester hos NAV når man er i nød?

Vi liberalister argumenterer først og fremst moralsk for fred. Moral er så viktig for individet og samfunnet at dersom denne forvitrer får man et umenneskelig samfunn. Men som vi ser har liberalismen bare positive konsekvenser, mens velferdsstaten ikke har noen målbare positive konsekvenser. Dermed finnes det egentlig bare en grunn for sosialister å insistere på å utjevne sosiale avvikere med jorden: de hater dem. Sosialistene ønsker et uniformt samfunn hvor alle går i takt, og sosiale avvikere passer ikke inn i denne verdensordenen. Vi liberalister ønsker derimot et fargerikt fellesskap hvor det også skal være plass til sosiale avvikere.

Hvis du ønsker et mer tolerant samfunn kan du bidra til dette ved å melde deg inn i Facebook-causen “Ja til friborgerskap!” og gjerne også “Fredsbevegelsen” hvis du ønsker en rettsstat uten vold mot fredelige, uskyldige mennesker.

Vurdert til: av 129 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Klimakonferansen i København har bragt frem det sedvanlige ormeyngelet. Hundrevis av ”demonstranter” har tydd til vold fordi de mener at avtalen som forhandles ikke er totalitær nok. Dette er et ekko fra 1920-tallet da brunskjortene og svartskjortene herjet i Tysklands og Italias gater. Også de ønsket et totalitært regime.

I den forbindelse er det kanskje verdt å nevne at nazistene var en av foregangsfigurene innen miljøbevegelsen. Bare hør på hva en nazistisk intellektuell skrev om nazismen på 1930-tallet:

”Vi erkjenner at å skille menneskeheten i fra naturen, fra livets helhet, fører til

menneskehetens egen undergang og til nasjoners død. Bare gjennom en reintegrasjon

av menneskeheten i naturens helhet kan vårt folk gjøres sterkere. Det er

det fundamentale målet til vår tids biologiske oppgaver. Menneskeheten alene er

ikke lenger tenkningens fokus, men heller livet som helhet… Denne søken etter en

forbindelse med alt liv som helhet, med naturen selv, en natur som vi fødes inn i,

dette er den dypeste meningen og den sanne kjernen i Nazistisk tenkning.”

Mer om miljøbevegelsens filosofiske grunnlag og dens skremmende forbindelser til nazismen kan du lese i min e-artikkel ”Gaiaismen.”

Ref: 1, 2, 3, 4

Vurdert til: av 158 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende